Viktor Ambartsumian

Viktor Ambartsumian
Født		5. sep. 1908[1][2][3] Tbilisi (Guvernementet Tiflis, Det russiske keiserdømmet)[2][3]
Død		12. aug. 1996[4][5][1][2] (87 år) Byurakan[6][2]
Beskjeftigelse		Astrofysiker, politiker, astronom
Embete		Direktør (Bjurakan astrofysiske observatorium, 1946–) president (Armenias nasjonale vitenskapsakademi, 1947–1993) medlem av Sovjetunionens øverste sovjet (1950–1990) styreleder (Den internasjonale astronomiske union, 1961–1964) styreleder (Det internasjonale vitenskapsråd, 1968–1972)
Akademisk grad		Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1935)[2]
Utdannet ved		Herzen-universitetet (1924–1925)[7] fakultet for fysikk og matematikk ved Universitetet i St. Petersburg (1925–1928)[7] Pulkovo-observatoriet (1928–1931)[7]
Doktorgrads- veileder		Aristarkh Belopolsky
Far		Hamazasp Hambardzumyan
Søsken		Gohar Hambardzumyan
Barn		Rafael Hambardzumyan Ruben Hambardzumyan
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti (1940–)[3]
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen[8] Armenia[9][10]
Gravlagt		Byurakan[2]
Medlem av		14 oppføringer Royal Society (1969–) (utenlandsk medlem av Royal Society) Akademie der Wissenschaften der DDR Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi (1953–)[11] Det bulgarske vitenskapsakademiet Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det franske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Indias nasjonale vitenskapsakademi National Academy of Sciences (1959–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Armenias nasjonale vitenskapsakademi Den internasjonale astronomiske union
Utmerkelser		38 oppføringer Stalin Prize, 2nd degree (1946) Jules-Janssen-prisen (1956) Leninordenen (1945) Oktoberrevolusjonsordenen (1983) Ærestegnets orden (1988) Bruce-medaljen (1960)[12] Nasjonalhelt av Armenia (1994) Æresborger av Jerevan Æret vitenskapsmann i Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk Arbeidets røde fanes orden (1944) «Arbeidets helt«-medaljen (1960) Lomonosov-gullmedaljen (1971)[13] Helmholtz-medaljen (1971) Royal Astronomical Societys gullmedalje (1960) Cothenius-Medaille (1974) Leninordenen (1958) Leninordenen (1968) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1968) Leninordenen (1974) Leninordenen (1978) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1978) Arbeidets røde fanes orden (1953) State Stalin Prize, 1st degree (1950) Den russiske føderasjons statspris (1995) Janssen Medal (1956) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Utenlandsk medlem av Royal Society (1969)[14] Sovjetunionens statspris (1946) Sovjetunionens statspris (1950) Helt av det sosialistiske arbeidet Folkerepublikken Ungarns flaggs orden Kyrillos og Methodios' orden Honored Scientist of Armenia Stalinprisen Armenian SSR State Prize (1988) Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden (1973) Republikken Polens fortjenstorden Æresdoktor ved Sorbonne (1965)[15][16]
Viktor Ambartsumian på Commons

Viktor Amazaspovich Ambartsumian (russisk: Виктор Амазаспович Амбарцумян; armensk: Վիկտոր Համազասպի Համբարձումյան, hans armenske navn oversettes Viktor Hamazaspi Hambardzumyan) (18. september [O.S. 5. september] 1908 - 12. august 1996) var en sovjetisk armensk astrofysiker og administrator^[17]. Som en av det 20. århundres fremste astronomer, er han allment ansett som grunnleggeren av teoretisk astrofysikk i Sovjetunionen.

Fram til 1928 studerte han ved Leningrad-universitetet, og sommeren 1932 skrev han doktorgraden i Pulkow. Han foreleste i astrofysikk i Leningrad i årene 1934–1943, fra 1934 var han professor ved universitetet. Fra 1944 var han professor ved Universitetet i Jerevan.

I 1941–1943 utviklet han teorien om lysspredning i planetariske atmosfærer. I 1946 ble Biurakan-observatoriet åpnet under hans ledelse. I 1947 oppdaget han en ny type ungstjernesystem som han kalte en stjerneforening. Det viktigste resultatet av hans forskning var at prosessen med stjernedannelse i galaksen fortsatt pågikk, og at de fleste stjerner begynte med skiftende stjernegruppesystemer. Han studerte senere fenomener i atmosfæren til stjerner som endres når det gjelder fysiske egenskaper som lysstyrke, masse og tetthet. Han observerte at disse endringene var relatert til direkte frigjøring av intra-stjernenergi i de ytre lagene av stjernene. Han studerte også ikke-stasjonære prosesser i galakser. I tillegg studerte han radiosignaler utenfor Melkeveien. Han konkluderte med at de representerer subatomære utbruddsprosesser i galakser og ikke ikke-motstridende stjernesystemer som tidligere antatt.

På midten av 1950-tallet utviklet han en banebrytende ide om at energifenomenene som observeres i radiogalakser ikke er et resultat av kollisjoner av enorme galakser, men resultatet av veldig intense og voldsomme utbrudd i sentrum av galakser. Han behandlet også spørsmål som stjernenes utvikling, evolusjon av galakser og interstellart materie.

Ambartsumian på 100-dram seddelen (1998–2004)

Asteroiden (1905) Ambartsumian ble oppkalt etter ham.