Todesfuge

Todesfuge (Dødsfuge) er et tysk dikt skrevet av Paul Celan og først publisert i 1948. Det beskriver hendelsene i en tysk konsentrasjonsleir.

Strukturen i diktet ligner en fuge; frasene er satt sammen i nye kombinasjoner. Tittelen kan sees på som en referanse til dødsmusikk, noe som kan lede tankene hen til fanger i nazistiske leire som ble tvunget til å spille musikk for fanger som gikk til sin død i gasskamrene.

Diktet starter med et oksymoron; «schwarze Milch» (Svart melk). Det er mulig at Celan her refererer til Klagesangene i Det gamle testamente. Et sitat fra Klagesangene: «Sions høvdinger var renere enn snø og hvitere enn melk. Deres kropp var rødere enn koraller, de så ut som safir. Nå ser de svartere ut enn sot, en kan ikke kjenne dem igjen på gaten.»^[1]

«Svart melk» er et synonym for noe som er godt og ondt samtidig. I dette tilfellet er det livet i en konsentrasjonsleir. Livet i seg selv er godt («melk»). Men gjennom undertrykkelse, tortur og drap i leiren blir det til et objekt som er kontrollert av andre og ikke lenger av individet selv («sort»). Melken får sin fatale sorte farve. Livet er forgiftet av den allestedsnærværende dødstrusselen.