Hopp til innhold

Tiangong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tiangong (天宫)
Kunstnerisk fremstilling av den ferdige romstasjonen (2022)
Besetning6 passasjer
Masse100 000 kilogram
Lengde55,6 meter
Diameter39 meter
Trykksatt volum110 m³
Historie
OperatørKinas nasjonale romadministrasjon
Oppskytning29. april 2021 (Tianhe), 24. juli 2022 (Wentian)
I bane rundtjorda
Banetypelav jordbane
BestanddelerTianhe (29. april 2021), Wentian (24. juli 2022), Mengtian
Banedetaljer
Perigeum389,5 kilometer
Apogeum395 kilometer
Inklinasjon41,58 grad
Gjennomsnittsfart~ 7.68 km/s
Omløpstid92,2 minutt
Konfigurasjon

Tiangong (kinesisk: 天宫, pinyin: Tiāngōng, «Det himmelske palass») er en kinesisk romstasjon i lav jordbane. Den er hovedelementet i Tiangong-programmet.[1]

[rediger | rediger kilde]

Sw navn som er valgt i det kinesiske romprogram, som tidligere var hentet fra Folkerepublikkens revolusjonshistorie, er blitt er stattet med mytisk-religiøse navn. Således heter romfartøyet «guddommelig fartøy» (Shenzhou, forenklet kinesisk: 神舟; pinyin: Shénzhōu),[2] romfergen « guddommelig drage» (forenklet kinesisk: 神龙; pinyin: Shénlóng),[3] landbasert høyeffektslaser «guddommelig lys» (forenklet kinesisk: 神光; pinyin: Shénguāng),[4] og supercomputer «guddommelig velde» (forenklet kinesisk: 神威; pinyin: Shénwēi).[5]

Byggingen

[rediger | rediger kilde]

Byggingen av romstasjonen startet i april 2021. Den totale massen blir omkring 80 tonn, ca. ⅕ av Den internasjonale romstasjonen. Siste modul ble skutt opp 31. oktober 2022, og stasjonen ble ferdigstilt 3. november 2022 av de tre romfarerne i Shenzhou 14-ferden.[6]

Den sentrale modulen «Tianhe» ble skutt opp 29. april 2021.[7][8]

17. juni 2021 ble raketten Shenzhou 12 skutt opp med tre astronauter som skulle uføre arbeid på romstasjonen.[9]

24. juli 2022 ble «Wentian» - den andre av tre moduler - skutt opp med en bærerakett av typen Chang Zheng 5B (Den lange marsjen) fra Wenchang-romsenteret på den tropiske øya Hainan.[10]

«Mengtian» - den siste modulen (som fullfører romstasjonen), ble skutt opp 31. oktober 2022 - også denne med bæreraketten Chang Zheng 5B. Tiangong forventes å være fullt operativ innen slutten av 2022.[11][10] Romstasjonen har nå (november 2022) fått sin endelige T-form, og er omtrent like stor som den russisk-sovjetiske Mir-stasjonen var.

Kina har brukt mange milliarder dollar på sitt militærdrevne romprogram, med håp om å ha en permanent bemannet romstasjon og til slutt sende mennesker til månen.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «China launches first space station module – DW – 04/29/2021». dw.com (på engelsk). Besøkt 10. november 2023. 
  2. ^ «江泽民为"神舟"号飞船题名». 东方新闻. 13. november 2003. Arkivert fra originalen 25. august 2016. Besøkt 4. november 2024. 
  3. ^ «中国战略秘器"神龙号"空天飞机惊艳亮相». 大旗网. 6. juni 2008. Arkivert fra originalen 23. desember 2007. Besøkt 21. juli 2008. 
  4. ^ «基本概况». 中国科学院上海光学精密机械研究所. 7. september 2007. Besøkt 21. juli 2008. [død lenke]
  5. ^ «金怡濂让中国扬威 朱镕基赞他是"做大事的人"». 搜狐. 23. februar 2003. Arkivert fra originalen 9. juni 2016. Besøkt 21. juli 2008. 
  6. ^ Space.com: China completes T-shaped Tiangong space station with new Mengtian module move (av Andrew Jones, publisert 5. november 2022) Besøkt 7. november 2022
  7. ^ «Assembly of Chinese space station begins with successful core module launch – Spaceflight Now» (på engelsk). Besøkt 10. november 2023. 
  8. ^ «China launches space station core module Tianhe - Xinhua | English.news.cn». xinhuanet.com (på engelsk). Besøkt 10. november 2023. 
  9. ^ Garcia, Carlos; Wang, Shubing (18. juni 2021). «Chinese astronauts board space station module in historic mission». Reuters (på engelsk). Besøkt 10. november 2023. 
  10. ^ a b Time: China’s Space Ambitions Are Fueling Competition and Collaboration (publisert 31. oktober 2022) Besøkt 3. november 2022
  11. ^ Forskning.no: Kina er snart ferdig med sin egen store romstasjon (av Lasse Bjørnstad, publisert 2. november 2022) Besøkt 3. november 2022
  12. ^ «Kina har skutt opp den andre av tre moduler til ny romstasjon». VG nett. 24.07.2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata