Thorikos

Thorikos var en antikk gresk by i sørlige Attikí i Hellas hvor det ble myntet penger i bly og sølv. Teateret i Thorikos er datert fra rundt 525-480 f.Kr.

Stedet var bebodd siden neolittisk tid, 3000-tallet f.Kr. Thorikos var et sentrum for gruvedrift i Laureotika. Det er bevis på utvinning av bly fra tidlig helladisk periode, rundt 2000-tallet f.Kr., og av sølv fra rundt 1500 f.Kr. (som nå tømt).^[1] Mykensk kulturs tholosgraver fra 1400-tallet f.Kr. og en senmykensk installasjon fra 1100-tallet f.Kr. som er avdekket arkeologisk er antagelig knyttet til gruvedriften i området. Funnene er i dag i Det nasjonale museum i Athen.^[2]

Det var betydelig bymurer og minst 7 byporter. Byens havn lå sør for akropolis; øya Makronisi (Macri) ga den naturlig beskyttelse.^[1]

Kephalos fra Athen skal ha død her.^[1]

Tradisjonelt var Thorikos den ene av tolv 12 uavhengige byer i Attika som ble forent av Thesevs. Stedet ble befestet sent i Peloponneskrigen, men synes ikke ha spilt noen større rolle i Attikas historie. Stedet ble forlatt tidlig i romersk tid og bosetning ble aldri siden gjenopptatt.^[3]

Antikkens bysentrum og dets akropolis som lå på høyden Velatouri og dets teater er bevart. Teateret har en uvanlig oval orkester.^[4] Byen ble tett pakket med uregelmessige husbygginger og metallverksteder, mange som er datert fra 600-300-tallet f.Kr. Et lite tempel, kanskje dedikert til Hygieia, gudinne for helse og renhet, sto ved siden av en stoa med benkerader. Det store doriske tempelet fra 400-tallet f.Kr. kan ha vært telesterion (stor hall) for kulten til Demeter og Persefone.

De første utgravningene og arkeologiske undersøkelsene av Thorikos ble begynt i april 1886 ved Walter Miller som søkte særlig etter dets teater.^[5]