The Yellow Shark

The Yellow Shark er et konsertalbum med orkestermusikk av Frank Zappa, utgitt i november 1993. Det var det siste albumet Zappa ga ut i sin levetid, nesten eksakt en måned før han døde av kreft som han hadde kjempet mot i flere år. Albumet inneholder konsertinnspillinger fra 1992 med Ensemble Moderns fremføringer av Zappas komposisjoner. I albumets notater beskriver Zappa The Yellow Sharksom en av de beste prosjektene i sin karriere, og som den aller beste av sine orkestrale utgivelser.

Sangeren Tom Waits har nevnt dette albumet som et av sine favorittalbum.^[1]

I 1991 ble Zappa valgt som en av fire komponister ved Frankfurt-festivalen i 1992, de tre andre var John Cage, Karlheinz Stockhausen og Alexander Knaifel. Zappa ble kontaktet av det tyske kammerorkesteret Ensemble Modern, som var interessert i å spille sammen med Zappa på festivalen. Selv om Zappa var syk, inviterte han dem til Los Angeles for å øve på noen nye komposisjoner og noen nye arrangementer på noe eldre materiale. I tillegg til å være fornøyd med ensembelets opptreden med hans komposisjoner, ble Zappa også god venn med musikerne i ensembelet og turneen i Tyskland og Østerrike ble planlagt for høsten. Den canadiske koreografen Édouard Lock, den canadiske danseren Louise Lecavalier med sitt kompani La La La Human Steps ble en del av showet.

I september 1992 startet turneen etter planen, men Zappa kunne bare opptre under to konserter i Frankfurt på grunn av sykdommen. På den første konserten dirigerte han åpningslåten «Overture» og finalen «G-Spot Tornado» samt den teatralske «Food Gathering in Post-Industrial America, 1992» og «Welcome to the United States». Resten av programmet ble dirigert av ensemblets faste dirigent, Peter Rundel. Den første konserten ble sendt direkte på en tysk TV-kanal og presentert av kanalens vert, Christian Eckert. Zappa mottok en 20 minutter lang ovasjon. Dette ble Zappas siste profesjonelle, offentlige opptreden, før kreften spredde seg så voldsomt at han fikk så store smerter at han ikke lenger fant noen glede i opptredener.

Det posthume albumet Everything Is Healing Nicely, utgitt i 1999, inneholder innspillinger som ble foretatt under øvingene til opptredene som er dokumentert på dette albumet.

1. Uten tittel (1:43)
2. «Dog Breath Variations» (2:07)
3. «Uncle Meat» (3:24)
4. «Outrage at Valdez» (3:27)
5. «Times Beach II» (7:31)
6. «III Revised» (1:45)
7. «The Girl in the Magnesium Dress» (4:33)
8. «Be-Bop Tango» (3:43)
9. «Ruth Is Sleeping» (5:56)
10. «None of the Above» (2:17)
11. «Pentagon Afternoon» (2:28)
12. «Questi Cazzi Di Piccione» (3:03)
13. «Times Beach III» (4:26)
14. «Food Gathering in Post-Industrial America, 1992» (2;52)
15. «Welcome to the United States» (6:39)
16. «Pound for a Brown» (2:12)
17. «Exercise #4» (1:37)
18. «Get Whitey» (7:00)
19. «G-Spot Tornado» (5:17)

Teknikere

• Todd Yvega – synclavier-assistanse
• Spencer Chrislu – lydingeniør, mixing
• Harry Andronis – lydingeniør
• Brian Johnson – omslagsdesign
• Hans Jörg Michel – foto
• Henning Lobner – foto
• Dave Dondorf – lydtekniker, koordinasjon
• Jesse Di Franco – omslagsdesign
• Mark Beam – Yellow Shark skulptur
• Ali N. Askin – arrangør
• Fritz Brinckmann – foto
• Rip Rense – notater, pamflett

• The Yellow Shark på Allmusic^{[død lenke]}
• The Yellow Shark på Discogs (CD)
• The Yellow Shark på Amazon