The X Factor

Andre betydninger, for TV-programmet, se: X Factor

The X Factor er det tiende studioalbumet til det britiske heavy metal bandet Iron Maiden, utgitt 2. oktober 1995 gjennom EMI Records.^[1] CMC International utga albumet i Nord-Amerika. Dette er det første av to album med vokalisten Blaze Bayley, tidligere fra Wolfsbane. Han erstattet Bruce Dickinson som forlot bandet etter deres forrige turné for å satse på en solokarriere. Albumet markerer også avgangen til bandets mangeårige produsent Martin Birch, som pensjonerte seg kort tid etter utgivelsen av deres forrige album, Fear of the Dark (1992). The X Factor har en mørkere tone enn bandets ni første utgivelser, på grunn av at tekstene er basert på personlige utfordringer som Steve Harris sto overfor på den tiden, da han var midt i en skilsmisse.^[2] Dette kommer til uttrykk i omslagsillustrasjonen, som grafisk viser bandets maskot, Eddie, under viviseksjon av en maskin.^[3]

Albumtittelen ble til i begynnelsen av innspillingen. Ifølge produsent Nigel Green: «Vi følte alle at måten ting utviklet seg på – sangene, Blazes nye involvering, lyden, engasjementet – at det nye albumet virkelig ville ha den ekstra kvaliteten, den lille magien, den 'X-faktoren'. Dette ble arbeidstittelen for albumet, og vi likte det, så vi beholdt det. Det er også veldig passende, ettersom dette er vårt tiende studioalbum, og 'X' kan bringe frem mange bilder.»^[4]

Omslagskunsten, som viser Eddie som gjennomgår en ny lobotomi, ble laget av Hugh Syme.^[5] På grunn av omslagets «livaktige» stil,^[3] ble bandet tvunget til å utgi albumet i en reversibel sleeve,^[6] med en mindre grafisk visning av Eddie fra avstand.^[7]

Albumet var det siste til å bruke den klassiske varianten av bandets logo frem til 2015 albumet The Book of Souls: hvert studioalbum fra Virtual XI til The Final Frontier brukte en alternativ logo som fjernet de utvidede endene på «R», «M» og begge «N-ene».

The X Factor er også uvanlig ved at det ga flere bandkomposisjoner som ikke kom med på albumet. «Vi endte faktisk opp med å lage 14 sanger og brukte 11,» sa Steve Harris, «noe som er veldig uvanlig for oss.» De tre sangene som ikke kom med, «I Live My Way», «Justice of the Peace» og «Judgement Day», ble utgitt som B-sider på albumets singler. De to siste ble også inkludert på samlingen Best of the 'B' Sides.

The X Factor var Maiden sitt tiende album på rad i UK top 10, men det ble bare liggende i fire uker på lista – noe som gjorde det til deres album med kortest opphold på listene.^[8]

Bandet la ut på verdensturné, men i likhet med turnéen for det følgende albumet, Virtual XI, ble flere konserter i USA kansellert ettersom Bayley led av sporadiske vokalproblemer på grunn av bandets tette konsertprogram.^[9][10]

«Man on the Edge» og «Lord of the Flies» ble gitt ut som singler. Begge disse sangene, samt «Sign of the Cross», forble en del av Iron Maidens setlister etter Bruce Dickinsons retur. Liveversjoner av disse sangene med Dickinson på vokal kan finnes på singelen «The Wicker Man» og på livealbumene Death on the Road, Rock in Rio og Nights of the Dead, mens de samme liveopptakene av «Man on the Edge» og «Sign of the Cross» senere ble gjenutgitt på Iron Maidens 2011-samlealbum From Fear to Eternity.

«The Edge of Darkness» er basert på filmen Apocalypse nå! fra 1979, som er tilpasset fra Joseph Conrads Heart of Darkness,^[11] «Man on the Edge» er basert på filmen Falling Down fra 1993,^[12] og «Lord of the Flies» er basert på William Goldings roman Fluenes herre. ^[3] «Sign of the Cross» er basert på Umberto Ecos roman The Name of the Rose.^[3] Liveopptak av «Blood on the World's Hands» og «The Aftermath» fra The X Factor ble utgitt som B-sider og også på samlealbumet Best of the 'B' Sides. Blaze Bayley spilte senere inn en omarrangert versjon av «Sign of the Cross» på livealbumet As Live as It Gets.

The X Factor ble møtt med lunkne tilbakemeldinger fra kritikere. AllMusic ga albumet to stjerner av fem og uttalte at «med mangel på kraftige riff og tett skrevne sanger, er The X Factor et tamt album fra Iron Maiden i deres senere år. Selv om bandet ikke høres spesielt dårlig ut på platen, virker de ikke inspirerte, og det er en merkbar mangel på energi i fremføringene, noe som gjør at mangelen på fantasi blir enda mer tydelig.»^[13]

Sputnikmusic var noe mer positive til utgivelsen, og mente at albumet var «en forandring for Iron Maiden, og en svært viktig en,» da det «banet vei for fremtidige album av lignende lengde.» De roste også den «ofte kritiserte» Blaze Bayley, hvis stemme de hevdet «var perfekt for den nye utgivelsen.»^[14]

Produksjons- og medvirkningskrediteringer er hentet fra albumets innleggshefte.^[15]

• Blaze Bayley – vokal
• Steve Harris – bass
• Dave Murray – gitar
• Janick Gers – gitar
• Nicko McBrain – trommer

• Michael Kenney – keyboard
• The Xpression Choir – Gregoriansk sang (spor 1)

• Nigel Green – produsent, ingeniør, mikser
• Ronal Whelan – mastering  
• Mick McKenna – assisterende ingeniør  
• Les Lambert – assisterende ingeniør  
• Hugh Syme – digital illustrasjon, omslagsdesign, kunstnerisk retning  
• Ross Halfin – fotografi  
• Simon Fowler – fotografi  
• Tony Frederick – fotografi  
• Rod Smallwood – management  
• Merck Mercuriadis – management  
• Andy Taylor – management  
• Aky Najeeb – management  
• Harry Mohan – management

• (en) The X Factor på Discogs
• (en) The X Factor på MusicBrainz
• (en) The X Factor på Encyclopaedia Metallum
• (en) The X Factor på Spotify
• (en) The X Factor på AllMusic