The Julekalender

The Julekalender er en norsk TV-julekalender som ble vist på TV 2 i 1994. Serien var en norsk versjon av en dansk serie med samme navn fra 1991. Regi er ved Hans-Erik Saks. Hovedrollene spilles av Tore Johansen, Erling Mylius og Ivar Gafseth, som alle spiller to roller hver.

Serien handler om noen nisser ved verdens ende på jakt etter en livsviktig, gammel nøkkel, som befinner seg i en hule i Sør-Trøndelag. De flyr avsted og finner raskt både hulen og nøkkelen, men får problemer med å komme seg tilbake da propellen på flyet blir skadet. Samtidig dukker Benny opp, som er en skummel «nåså». Nåsåer er vampyrlignende skapninger som ligner på mennesker og som er nissenes dødsfiender fra gammelt av. Nåsåen søker tilflukt på en gård i nærheten, hvor Olaf og Gjertrud Sand bor. Benny forsøker desperat å komme i besittelse av «Den store, kloke boken» som nissene bruker som et oppslagsverk med svar på «alt». Nåsåene ønsker å misbruke innholdet i boken, noe Benny gjør ved noen tilfeller i serien.

Serien har fått kultstatus i Norge og har gått i reprise en rekke ganger.^[2]

For lenge siden var Trøndelag befolket av nisser som levde i huler under bakken, helt til noen vampyraktige vesener kalt nåsåer fordrev dem fra området. Nåsåene plyndret og ødela de fleste av nissehulene med unntak av én som ligger skjult like ved en bondegård der den fåmælte potetbonden Olaf Sand, hans enfoldige og snakkesalige kone Gjertrud og hunden deres Kvikk bor.

Ved Verdens Ende ligger den gamle overnissen Good Old Gammel Nok for døden fordi spilledåsen som spiller livsmelodien hans er i ferd med å stoppe. Opptrekksnøkkelen til spilledåsen befinner seg nettopp i den siste gjenværende nissehulen, men han er for syk og svak for å kunne hente nøkkelen selv. Han sender derfor de tre nissene av gårde for å hente nøkkelen: den sjefete og late Fritz, den noe eldre og slitne arbeidsnissen Hansi og den yngre og ivrige Gynter. De får med seg Den store Kloke-boken, en stor bok som gir svar på nesten alt, og som også inneholder magiske formler og som ikke må havne i hendene på de onde nåsåene. Nissene flyr til Trøndelag, men slipper opp for drivstoff idet de skal lande. Dette fører til en hard landing og propellen på flyet deres blir skadet. Etterpå finner nissene raskt hulen og opptrekknøkkelen, men kommer seg ikke hjem igjen før Gynter har spikket en ny propell til flyet, en jobb som viser seg å være ganske tidkrevende.

Samtidig ankommer en mystisk person ved navn Benny gården til ekteparet Sand. Benny, som oppgir å være handelsreisende fra Oslo, hevder at bilen hans har brutt sammen og får snakket seg til en overnatting på gården. Ved hjelp av stadig nye påskudd forblir Benny losjerende hos familien Sand på ubestemt tid. Det blir etterhvert klart at Benny egentlig er en nåså som på en eller annen måte har fått snusen i at det er nisser i nærheten, og som forsøker å finne dem og stjele Den Store Kloke-boken.

På tross av fullstendig kulturkollisjon mellom ham og potetbøndene, som ikke aner hva som egentlig foregår, klarer Benny til slutt å finne nissehulen, stjele boka og misbruke trylleformlene. Nissene må dermed skaffe boka tilbake, hvilket er lettere sagt enn gjort, og tida er knapp, for spilledåsen ved verdens ende går stadig saktere.

Våren 1991 bestemte TV-produsenten Hans-Erik Saks og popgruppen De Nattergale seg for å lage en julekalender som også passet for voksne. Et år etter kom så ideen om å lage en egen versjon for visning på norsk tv. Det ble prøvefilmet med mange norske skuespillere og komikere, men det var først i tredje runde at avgjørelsen endelig ble tatt. Valget falt på den trondheimsbaserte gruppen Travellin' Strawberries, og bandets medlemmer tok på seg å oversette og tilrettelegge manuset og sangene til norsk.^[3] Produksjonsselskapet møtte for første gang gruppen på Nøysomhet gård på Øysand i Melhus kommune for prøvefilming.^{[trenger referanse]}

Produksjonen bød på økonomiske problemer selv om de hadde godt over hundre mindre støttespillere, men de fikk hjelp av Sætre AS. Våren 1994 ble det orden på finansieringen, og en avtale mellom Saks Film og TV og TV 2 falt på plass etter intense forhandlinger. Avtalen innebar at serien ble sponset av den da Sætre-eide snacksprodusenten KiMs, som for anledningen lanserte en egen potetgullvariant med navn Olaf Sands Rifla Potetflak.^{[trenger referanse]}

Alle innendørsscener er filmet i studioet til Saks film og TV, som holdt til i en ombygd bondegård like utenfor Århus i Danmark. Kulissene er nøyaktig de samme som hadde vært brukt under innspillingen av den danske originalversjonen. Serien er produsert som en sitcom, det er brukt flere kameraer, og den er redigert på stedet. Utendørsscenene er gjort i Norge. Gården som vi får se i starten av serien, er et manipulert bilde som er komponert av mer enn ti ulike elementer. Bildet er i utgangspunktet et vanlig gårdsfoto fra Trondheims-traktene med en løe og ulike opptak av trær og fjell. Hunden «Kvikk» døde før opptakene til den norske versjonen, men er allikevel med i den norske versjonen ved at en kort snutt fra den danske versjonen ble klippet inn. I og med at dette ene klippet ble brukt gjentatte ganger i diverse episoder samt at hunden aldri synes ellers, gjør det ganske opplagt for seerne at hunden egentlig ikke er der, men dette var ment som en intern vits av de norske produsentene.^{[trenger referanse]}

Opptakene var ferdig innspilt høsten 1993. Deretter ble det redigert en prøveversjon. Julekalenderen vakte ikke så stor interesse som regissør Saks hadde håpet, men etter at de hadde avspilt episodene for daværende dramasjef i TV 2, Kristin Helle-Valle, var hun overbevist om at serien ville bli en kultklassiker. På det tidspunktet var det dog for sent å få julekalenderen inn i sendeskjemaet for desember det året, så visningen måtte utsettes til desember året etter.^{[trenger referanse]}

Serien er kjent for de morsomme ordtakene til både potetbonden og til nissene. Mange av disse gikk fort inn i moteslangen på midten av nittitallet, og noen brukes fortsatt i dag. Nissene snakker «norwenglish», som er en blanding av norsk og engelsk. Språket er en ord-for-ord-oversettelse fra trøndersk til engelsk og ikke meningsoversettelse som man gjør til vanlig.^{[trenger referanse]}

Serien inneholder også mange musikalske innslag. Musikken ble fremført av Travellin' Strawberries og gikk rett til topps på alle norske hitlister i desember 1994 med albumet Songs From The Julekalender.^{[trenger referanse]}

Serien er med få justeringer en ren kopi av originalutgaven fra Danmark, som første gang ble vist i 1991 på dansk TV 2. Manus og innspilling ble gjort av bandet og skuespillergruppen De Nattergale, og serien ble produsert av Saks Film.^{[trenger referanse]}

I 1997 laget Trio Saletti en finsk versjon av den danske originalen med navnet The Joulukalenteri.^{[trenger referanse]}

Nåsåene er en gruppe fiktive skapninger som forekommer i serien. Nåsåer har et anstrengt forhold til jul og hater nisser over alt på jord. En nåså vil gjøre alt som står i sin makt for å ødelegge julen og for nissene. Nåsåene ser vanligvis ut som helt vanlige mennesker, men de viser sin sanne skikkelse når de drikker alkohol. Da får de spasmiske rykninger, briller og hoggtenner.

I serien forekommer bare en nåså, Benny. Benny er moderne og fremadstormende. Han utnytter ekteparet Sand, er løgnaktig og farlig.

Wikiquote har en samling sitater relatert til: The Julekalender

• The Julekalender Arkivert 12. november 2020 hos Wayback Machine. hos TV 2 Sumo
• (en) The Julekalender på Internet Movie Database
• (no) The Julekalender hos Filmfront
• (en) The Julekalender på The Movie Database – TV