Teologi

Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud. Selve begrepet er dannet av gresk theos gud og logos ord, lære. De som bedriver teologi kalles teologer. Fra Friedrich Schleiermacher og Immanuel Kants tid gikk fagområdet innenfor den protestantiske tradisjon mer til å bli forstått som en beskrivelse av kristendommens syn på Gud og ikke minst kristendommens forståelse av seg selv som religion. Man forsto dermed faget teologi mer i fenomenologisk forstand. I en vestlig kontekst er teologi en akademisk fagdisiplin som bedrives ved teologiske fakulteter og seminarer over hele verden. Denne bruken av ordet forstår teologi som et rasjonelt, systematisk og vitenskapelig studium av en bestemt religion. Én oppfatning av teologiens oppgave er at den også omfatter den aktuelle religionens påvirkning på mennesker og samfunn, mens andre mener at dette er tema for andre studier, for eksempel religionsvitenskap eller sosiologi. Teologi kan også brukes som betegnelse på de trosutsagn eller læreinnhold som uttrykker den aktuelle religionen i et innenfraperspektiv, eller som er ment å skulle uttrykke den.

Her er noen eksempler på religionsvitenskapelige begrep og tema som er relevante for teologien som fag:

• animisme, troen på at alt i naturen har en sjel eller bevissthet
• ateisme, oppfatningen at det ikke finnes guder
• agnostisisme, læren om at ingen kan vite noe sikkert om gudene
• eskatologi, læren om endetide, dommedag og lienende
• kult, religiøs praksis eller felleshandling
• sekt, gruppe som har skilt seg ut fra et etablert trossamfunn
• monoteisme, troen på at det bare finnes én guddom
• panteisme, læren om at guddommen er i alt og ett med verden
• polyteisme, troen på flere guder
• synkretisme, bladingsreligion
• teodicéproblemet, spørsmålet om hvordan en allmektig og rettferdig guddom kan tillate lidelse og ondskap
• engler, gode åndsvesener som tjener en guddom
• ignostisisme, læren om at en guddom ikke lar seg definere

De fleste forbinder nok teologi med den akademiske disiplin som vokset frem ved universitetenes fremvekst, og som har røtter i den jødisk-kristne tradisjon og det greske akademia.

Det er vanlig å organisere teologien i kristendommen etter de tre oldkirkelige trosbekjennelser (symboler), og da i en treleddet struktur: Gud Fader – Jesus Kristus – Den hellige ånd

• Trinitet/Treenighet
• Guds vesen
• Skapelse/Creatio ex nihilo
• Hamartiologi/Synd
• Creatio Continua/Providentia

• Jesus Kristus/Kristologi
• Guds rike
• Soning
• Forsoning

• Den hellige ånd
• Ekklesiologi
• Økumenikk
• Sakrament/Dåp/Nattverd
• Liturgi
• Eskatologi

• Fremgangsteologi
• Frigjøringsteologi
• Patristikk
• Prosessteologi
• Skriftprinsippet/Sola Scriptura
• Åpenbaring
• Konservativ

• Gud
• Guds folk
• Tora
• Sjema
• Misjna
• Talmud
• Tosefta
• Misjné Tora
• Sjulhan arukh
• Kabbala

• dhikr
• hajj
• halal
• sharia
• sunna

• Kitáb-i-Iqán
• Kitáb-i-Aqdas
• Bayánen
• progressiv åpenbarelse

• Religionsvitenskap

• Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo
• Det teologiske Menighetsfakultet
• Misjonshøgskolen i Stavanger