Tenzing Norgay
| Tenzing Norgay तेन्जिङ नोर्गे शेर्पा (nepalsk) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Namgyal Wangdi 15. mai 1914[1][2][3][4]  Tengboche (Sagarmatha Sone, Kongeriket Nepal) Ü-Tsang (ligger i nåværende administrative område: Tingri, Tibet) | ||
| Død | 9. mai 1986[1][5][6][3] (71 år) Darjeeling[7][8][9] | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, fjellfører, selvbiograf, fjellklatrer | ||
| Ektefelle | Dawa Phuti (1935–)[10] Ang Lahmu Dakku | ||
| Barn | Jamling Tenzing Norgay | ||
| Nasjonalitet | Nepal[11][12][13] India | ||
| Gravlagt | Himalayan Mountaineering Institute[14] | ||
| Utmerkelser | George-medaljen Padma Bhushan Nepals stjerneorden (1953) Grande médaille d'or des explorations (1955) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tenzing Norgay (født 15. mai 1914 i Khumbu i Nepal, død 9. mai 1986 i Darjeeling i den indiske delstaten Vest-Bengal) var en nepalsk sherpa, deltaker på sju ekspedisjoner til Mount Everest, og det første mennesket som sto på toppen, sammen med sir Edmund Hillary, 29. mai 1953.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Ungdom
[rediger | rediger kilde]
Tenzing kom fra en bondefamilie i Khumbu i Nepal, nær Mount Everest, som sherpaene kaller Chomolungma. På den tiden han klatret Everest, var den generelle oppfattelsen at han var født i Khumbu, men på 1990-tallet ble det klart at han var født og oppvokst i Kharta-dalen i Tibet, øst for Mount Everest. Dette hadde blitt holdt hemmelig av politiske grunner.
Hans eksakte fødselsdato er ikke kjent, men han visste at det var i mai, på grunn av været og avlingene. Etter at han nådde toppen av Everest 29. mai, bestemte han seg for å feire sin fødselsdag på den datoen deretter.
Han ble opprinnelig kalt «Namgyal Wangdi», men som et barn ble navnet hans endret etter råd fra lamaen og grunnleggeren av det berømte Rongbuk-klosteret, Ngawang Tenzin Norbu. Tenzing Norgay oversettes til «rik-heldig-følger-av-religion». Hans far, en yak-bonde, var Ghang La Mingma (død 1949) og hans mor var Dokmo Kinzom (som var i live da han klatret Everest); han var den 11. av 13. barn, der de fleste døde i ung alder.
Han rømte til Katmandu to ganger som gutt, og bosatte seg som 19-åring i sherpa-samfunnet i Song Bhusti i Darjeeling i Vest-Bengal i India.
Fjellklatring
[rediger | rediger kilde]Tenzing deltok som bærer i store høyder på tre offisielle britiske forsøk på å klatre Everest fra den nordlige (tibetanske) siden på 1930-tallet.
Han deltok også i andre klatrekspedisjoner i andre deler av det indiske subkontinentet, og i en periode tidlig på 1940-tallet bodde han i det nåværende Pakistan. Han har sagt at den vanskeligste klatringen han noensinne deltok i, var på Nanda Devi East, der flere mennesker ble drept.
I 1947 deltok han i et mislykket forsøk på Everest. En engelskmann ved navn Earl Denman, Ange Dawa Sherpa og Tenzing dro ulovlig inn i Tibet for å forsøke å bestige fjellet, men de måtte gi opp forsøket fordi de kom ut for en sterk storm da de hadde nådd 6700 meters høyde. Denman ga opp, og alle tre snudde og kom trygt tilbake.
I 1952 deltok han i to sveitsiske ekspedisjoner ledet av Raymond Lambert, det første seriøse forøket på å klatre Everest fra den sørlige (nepalske) siden. I denne ekspedisjonen nådde Tenzing og Lambert opp til 8599 meter, og måtte snu bare 260 høydemeter fra toppen på grunn av dårlig vær.
Everestekspedisjonen i 1953
[rediger | rediger kilde]
John Hunt laget to lag i forsøket på å nå toppen i 1953: Tom Bourdillon og Charles Evans, og Hillary og Tenzing. Edmund Hillary gjorde derfor et oppriktig forsøk på å bli gode venner med Tenzing.[15]
Hunt-ekspedisjonen var lagarbeid, i likhet med andre ekspedisjoner av denne typen. Lowe organiserte forberedelsene til å klatre Lhotse Face, en stor og bratt isvegg under toppen av Lhotse. Hillary fant en rute igjennom det farefulle Khumbu-brefallet.[15]
Ekspedisjonen satte opp hovedbasen i mars 1953. Gjennom møysommelig arbeid satte de opp sin siste leir på Sørskaret på 7900 meters høyde. 26. mai gjorde Bourdillon og Evans et forsøk på å nå toppen, men snudde da Evans sitt oksygensystem fikk en feil. Paret var bare 100 meter unna toppen.[16][17] Hunt ba så Hillary og Tenzing om å forsøke å nå toppen.
Snø og vind holdt paret værfast i to dager på Sørskaret. De begynte videre oppstigning 28. mai med et støttemannskap bestående av Lowe, Alfred Gregory og Ang Nyima. De to satte opp et telt på 8500 meter 28. mai mens støttegruppen returnerte ned fjellet. Morgenen etter oppdaget Hillary at støvlene hans hadde frosset steinharde på utsiden av teltet. Han brukte to timer på å tine demfør han og Tenzing forsøkte seg på den siste delen av oppstigningen til toppen med 10 kg sekker.[15] Den siste vanskeligheten på opptigningen var en 12 meter høy steinvegg som senere fikk navnet «Hillary Step». Hillary så en mulighet til å klatre opp en sprekk i veggen mellom steinen og isen, og Tenzing fulgte etter ham.[18] Etter det var det relativt lett. De nådde toppen kl 11:30 am.[17] Som Hillary sa det senere: «A few more whacks of the ice axe in the firm snow, and we stood on top.».[19]
De tilbrakte bare 15 minutter på toppen. De lette etter bevis for at den tidligere Mallory-ekspedisjonen hadde nådd toppen, men uten hell. Hillary tok et bilde av Tenzing, Tenzing la igjen sjokolade i snøen som en offergave og Hillary la igjen et kors som han hadde fått.[15] Fordi Tenzing ikke visste hvordan han skulle bruke et kamera er det ingen bilder av Hillary der, kun av Tenzing.
Tenzing og Hillary var de første til å sette sine ben på toppen av Mount Everest, men journalistene var veldig opptatt av hvem av de to som hadde retten til å si at «han var den første», og «hvem som bare var nr 2». Tenzing var opptatt av lagarbeidet og lagets suksess. Han blåste av påstander om at han noensinne ble dratt av andre, men avslørte etterhvert at Hillary var den første oppe. Tenzing konkludete «If it is a shame to be the second man on Mount Everest, then I will have to live with this shame.»[20]
Etter Everest
[rediger | rediger kilde]Tenzing ble senere direktør for felttreningen i Himalayan Mountaineering Institute i Darjeeling. I 1978 grunnla han Tenzing Norgay Adventures[21], et selskap som organiserer fotturer i Himalaya. I 2003 ble selskapet ledet av hans sønn Jamling Tenzing Norgay, som selv nådde toppen av Everest i 1996. Tenzing døde av bronkitt i Darjeeling i 1986.
Offentlig anerkjennelse
[rediger | rediger kilde]
Tenzing ble belønnet med George Medal fra den britiske regjeringen for sine anstrengelser i forbindelse med ekspedisjonen til Everest.
Etter suksessen ble Tenzing møtt med stor beundring både i India og Nepal, og ble også tilbedt av folk som trodde han var en inkarnasjon av Buddha eller Shiva.
En statue av Tenzing er reist i Darjeeling.
Den nepalske regjeringen bestemte i februar 2008 å kalle flyplassen i Lukla for Tenzing-Hillary Airport til minne om både Norgay og Hillary[22]
Familieliv
[rediger | rediger kilde]Tenzing ble gift tre ganger. Hans første kone Dawa Phuti, døde ung i 1944. De hadde en sønn, Nima Dorje, som døde 4 år gammel og to døtre, Pem Pem, hvis sønn Tashi Tenzing også klatret Everest, og Nima, som giftet en filippinsk dame ved navn Noli Galang. Hans andre kone var Ang Lahmu, et søskenbarn av hans første kone. De fikk ingen barn, men hun ble stemor for Tenzing sine første barn. Hans tredje kone var Dakku, som han giftet seg med, mens hans andre kone fremdeles var i live, som tilltatt i sherpa-tradisjonene. De fikk sønnene Norbu, Jamling og Dhamey. Andre slektninger er nevøene Nawang Gombu og Topgay som begge var med på den vellykkede ekspedisjonen i 1953.
Tenzing lærte seg aldri å lese eller skrive, men han snakket flere språk. Hans morsmål var sherpa-språket, men han snakket også engelsk, tibetansk og et par andre språk fra den indiske subkontinentet.
Bøker om Tenzing
[rediger | rediger kilde]- Tenzing Norgay and Malcolm Barnes After Everest (1978)
- George Band, Everest Exposed (2005), an account of the 1953 expedition
- Tashi Tenzing and Judy Tenzing, Tenzing Norgay and the Sherpas of Everest (2003)
- Ed Webster, Snow in the Kingdom (2000)
- Ed Douglas, Tenzing: Hero of Everest (2003)
- Jamling Tenzing Norgay, Touching My Father's Soul (2002)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tenzing-Norgay, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 60825[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tenzing-norgay, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8535798, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Tensing Norkay, Munzinger IBA 00000005492, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0065529[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.goodreads.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.slideshare.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.oxforddnb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tiger of the Snows[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Hillary, Edmund, High Adventure: The True Story of the First Ascent of Everest
- ^ «The New Zealand Edge: Sir Edmund Hillary—KING OF THE WORLD». Arkivert fra originalen 27. november 2004. Besøkt 11. januar 2008.
- ^ a b Christchurch City Libraries: Famous New Zealanders
- ^ Ascent: Two Lives Explored : The Autobiographies of Sir Edmund and Peter Hillary
- ^ PBS, NOVA: First to Summit
- ^ Tenzing Norgay og James Ramsey Ullman, Man of Everest (1955, også publisert som Tiger of the Snows)
- ^ «Tenzing Norgay Adventures». Arkivert fra originalen 11. september 2005. Besøkt 4. juni 2005.
- ^ BBC News: Nepal honours two Everest heroes
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Tenzing Norgay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Tenzing Norgay på Internet Movie Database
- (en) Tenzing Norgay hos The Movie Database
- (en) Article on Tenzing from Royal Geographical Society
- (en) Entry from people database
- (en) Peter H. Hansen, ‘Tenzing Norgay [Sherpa Tenzing] (1914–1986)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004, accessed 18 May 2007
- (en) Tenzing Norgay Adventures Arkivert 11. september 2005 hos Wayback Machine.
- (en) article on him