Tendinose

Tendinose, også kalt kronisk tendinitt, kronisk senebetennelse, kronisk tendinopati eller kronisk seneskade, er en skade på en sene på cellenivå (suffikset «ose» innebærer en patologi med kronisk degenerasjon uten betennelse). Skaden er antatt å være forårsaket av mikrorifter i bindevevet i og rundt senen og fører til en økning i reparasjonsceller i den aktuelle senen. Dette kan føre til redusert strekkfasthet, og dermed øke sjansen for seneruptur. Tendinose blir ofte feildiagnostisert som tendinitt som en følge av begrenset forståelse av tendinopatier i det medisinske miljøet.^[1]

Hevelse i en kroppsregion med mikroskade eller delvis rift kan påvises visuelt eller ved å kjenne på pasienten. Økt vanninnhold og disorganisert kollagen ved lesjoner i senen kan påvises ved ultralydundersøkelse eller magnetresonanstomografi (MR).

Symptomene kan variere fra verk eller smerte til stivhet lokalt i senen, eller en brennende følelse rundt den berørte senen. Med denne tilstanden er smertene som regel verre under og etter aktivitet, og senen og det omkringliggende området kan bli stivere den påfølgende dag ettersom hevelsen sammenstøter med senen når denne beveges.

Sener gror veldig tregt hvis de skades, og får sjelden tilbake sin opprinnelige styrke. Delvise rifter helbreder gjennom hurtig produksjon av disorganisert type-III kollagen, som er svakere enn normal sener. Tilbakefall av skader i de ødelagte regionene i senen er vanlig.

Standard behandling av seneskader er stort sett palliativ (smertelindrende). Bruk av ikkesteroide antiinflammatoriske midler kombinert med fysioterapi, hvile og en gradvis tilbakegang til trening er en vanlig behandling, selv om det er tegn som tyder på at tendinose ikke er en inflammatorisk lidelse og at ikkesteroide antiinflammatoriske midler derfor ikke er en effektiv behandling.^[2] Videre finnes det også indikasjoner på at betennelse ikke forårsaker dysfunksjon i senen.^[3] Det finnes en rekke behandlingsmuligheter, men videre forskning er nødvendig for å fastslå deres effektivitet. Initiell restitusjon er vanligvis innen 2 til 3 måneder og full restitusjon er innen 3 til 6 måneder. Omtrent 80 % av pasientene vil få fullt restitusjon.^[4]

Både eksentrisk belastning og ESWT (Extracorporal Shockwave Therapy) er nå forsket på som mulige behandlinger for tendinose. En studie fant begge modaliteter å være like effektiv i behandling tendinose i akillessene og mer effektivt enn en "vente og se"-tilnærming^[5] Andre behandlinger der forskning pågår inkluderer vitamin E, Vitamin B₆, nitrogenoksid og stamcelleinjeksjoner.

Augmented Soft Tissue-mobilisering (ASTM) er en form for manuellterapi som har vært påvist i studier på rotter å kunne fremskynde helbredelsen av sener ved å øke fibroblast aktivitet.^[6][7] En studie viste at ASTM resulterte i full restitusjon hos en idrettsutøver som led av kroniske ankelsmerter og fibrose, etter mislykkede kirurgiske inngrep og konvensjonell fysioterapi.^[8]

Ulike studier har støttet Vitamin B₆s effekt med å redusere eller forhindre patologi i synovialmembranen hos berørte sener, noe som vanligvis forekommer i mange tilfeller av kronisk senebetennelse.^[9]

Fysioterapibehandling av senebetennelser bygger på en flerdimensjonal tilnærming til problemet. Tilpassede treningsøvelser brukes for å styrke det affiserte senevevet. Treningsbelastning, og helhetlig belastning i hverdagen legger grunnlag for dosering av både trening og annen aktivitet.^[10]

Kanskje den mest lovende, nye terapiform er indikert i en rekke studier som har funnet dramatisk høye restitusjonsrater, inkludert fullstendig remodellering av kronisk skadet senevev med eksentrisk belastning.^{[11][12][13][14][15][16][17]}

Bruken av en oppblåsbar ortose (AirHeel) ble vist å være like effektiv som eksentrisk belastning i behandling av kronisk akilles-tendinopati. Begge modaliteter produserte en betydelig smertereduksjon, men kombinasjonen av begge behandlinger var ikke mer effektiv enn hver behandling alene^[18]

ESWT (Extracorporal Shockwave Therapy) kan være effektive i behandling av kalsifiserende tendinose hos både mennesker^[19] og rotter.^[20] I rotteforsøkene forårsaket SWT økte nivåer av legende hormoner og proteiner, som fører til økt celleproliferasjon og regenerering av vev i sener. En annen studie fant ingen bevis for at SWT var nyttig i behandling av kroniske smerter i akillessenen^[21]

Fremtiden for ikke-kirurgisk behandling for tendinose er sannsynlig bioteknologi. Ligament rekonstruksjon er mulig ved hjelp av Mesenchymale stammceller og et silkestillas^[22] Disse samme stamceller var i stand til å forårsake påbegynnende reparasjon av skadede dyresener^[23]

Vitamin E har blitt påvist å øke fibroblastenes aktivitet. Dette fører til forhøyede nivåer av kollagen-fibriller og økt syntese, noe som ser ut til å øke regenereringshastigheten og den regenerative kapasiteten i senene.^[24][25]

Nitrogenmonoksid (NO) synes også å spille en rolle i helbredelse av sener^[26] og hemming av NO-syntese svekker helbredelsen.^[27] Ved å supplere med arginin, kan den aminosyren som kroppen bruker for å danne NO, være nyttig i helbredelse av sener.^[28] Bruk av et NO-leveringssystem ( glyceryltrinitrat-lapper) påført over områdene med høyest ømhet ble testet i tre kliniske studier for behandling av tendinopatier og ble funnet å redusere smerte signifikant samt øke omfanget av bevegelse og styrke.^[29]

• Impingementsyndrom

• Emedicine: Ruptured Tendon (en)
• tendinosis.org
• Achilles Tendonitis Arkivert 25. november 2010 hos Wayback Machine.
• Achilles Tendon
• [1] Arkivert 20. juli 2010 hos Wayback Machine.