Teller-Ulam-teknologi

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Teller-Ulam-teknologi er en atomvåpenteknologi som blir brukt i flere termonukleære våpen i megatonn-klassen, og er på folkemunne kalt «hydrogenbombens hemmelighet». Teknologien er oppkalt etter to av de fremste bidragsyterne, den ungarsk-fødte fysikeren Edward Teller og den polsk-amerikanske matematikeren Stanislaw Ulam, som utviklet teknologien i 1951. Tanken er tenkt å høre spesielt til bruk av en «fisjonsbombeavtrekker» plassert i nærheten av en mengde fusionsdrivstoff, kjent som «staging», samt bruk av «strålingsimplosjon» for å komprimere fusionSdrivstoffet før det tennes. Det finnes en rekke andre tillegg og varianter av denne ideen, foreslått av ulike kilder.

Den første enheten som skal være basert på dette prinsippet ble detonert av USA i prøvesprengningen «Ivy Mike» i 1952. I Sovjetunionen ble denne teknologien kjent som Andrej Sakharovs «Tredje Ide». Lignende enheter ble utviklet av Storbritannia, Kina og Frankrike, selv om ingen spesifikke kodenavn er kjent for deres teknologi. Den kraftigste termonukleære enheten noen gang testet var den sovjetiske Tsar Bomba, på 50 megatonn.