Telesforo Monzón
| Telesforo Monzón | |||
|---|---|---|---|
_-_Fondo_Car-Kutxa_Fototeka.jpg) Monzón under et politisk massemøte i Gipuzkoa i 1935. Foto: Ricardo Martín. | |||
| Født | Telesforo de Monzón y Ortiz de Urruela 1. des. 1904[1]   Bergara, Gipuzkoa, Spania | ||
| Død | 9. mars 1981[2][1] (76 år) Bayonne, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, forfatter | ||
| Søsken | Isidro de Monzón | ||
| Parti | Det baskiske nasjonalistparti, Herri Batasuna | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Medlem av Baskerlands parlament | |||
| 31. mars 1980–9. mars 1981 | |||
| Medlem av Spanias deputertkammer | |||
| 17. mai 1979–17. mars 1980 | |||
Telesforo de Monzón y Ortiz de Urruela (født 1. desember 1904 i Bergara i Spania, død 9. mars 1981 i Bayonne i Frankrike) var en spansk forfatter, politiker og lederfigur innen den baskiske nasjonalismen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Den andre spanske republikken
[rediger | rediger kilde]Under den spanske borgerkrigen tillot den andre spanske republikken opprettelsen av en autonom regjering i de områdene av Baskerland som ikke var kontrollert av fascistene. 7. oktober 1936 dannet EAJ-PNV sin første regjering med José Antonio Aguirre som lehendakari og Telesforo Monzón som innenriksminister. Han ledet blant annet arbeidet med opprettelsen av en egen baskisk politistyrke, Ertzaintza. Han organiserte også den baskiske hæren, Euzko Gudarostea, som kjempet på republikkens side i den spanske borgerkrigen.[3]
Flukt og eksil
[rediger | rediger kilde]26. august 1937 flyktet Monzón sammen med Aguirre til Biarritz i Iparralde (fransk Baskerland). Den baskiske regjeringen gikk i eksil og ble anerkjent av USA, Frankrike og Storbritannia.[4] Den etablerte seg først i Barcelona, men ble tvunget over grensen til Frankrike etter Fransisco Francos seier i 1939. Med den tyske okkupasjonen av Frankrike flyktet Monzón videre til Mexico. Etter slutten på annen verdenskrig returnerte han i 1946 sammen med resten av medlemmene av den provisoriske baskiske regjeringen til Frankrike. Monzón forble medlem av den provisoriske regjeringen, først som kulturminister (frem til 1952 ) og så uten portefølje, frem til 1953, da han trakk seg som følge av misnøye med partiets politikk. Han etablerte seg deretter i Saint-Jean-de-Luz i Iparralde.
Mot slutten av 1950-tallet var Monzón sentral i miljøet rundt Enbata, et venstreorientert baskisk nasjonalistparti basert i Bayonne.[5]
Monzón fortsatte som medlem i det baskiske nasjonalistpartiet, og pleiet nær kontakt med strømmen av flyktninger fra Hegoalde (spansk Baskerland). I 1969 ble han leder av foreningen Anai Artea (norsk: mellom brødre) som arbeidet med å hjelpe flyktningene fra spansk Baskerland. Slik fikk han kontakt med Julen Madariaga og José Luis Álvarez Enparantza, bedre kjent under sitt nom de guerre Txillardegi, og andre aktivister fra en ny organisasjon på den baskiske politiske arenaen – Euskadi Ta Askatasuna (ETA).
Samarbeid med ETA
[rediger | rediger kilde]I desember 1970 ble 16 etarras stilt for retten i den såkalte Proceso de Burgos (Burgos-prosessen) med dødsdommer som det sannsynlige utfallet. ETA kidnappet derfor den vesttyske konsulen i Donostia, Eugen Beilh, i et forsøk på å utveksle ham med ETA-fangene. Under den dramatiske aksjonen fungerte Monzón som mekler mellom ETA og de vesttyske myndighetene, samt baskernes talsmann overfor internasjonale medier.[6][7] Beihl ble sluppet fri uskadet 24. desember.[8] Dødsdommene ble omgjort til livsvarig fengsel etter sterkt internasjonalt press mot Franco-regimet. Hendelsen relanserte Telesforo Monzón som politisk lederfigur, nå assosiert med den venstreorienterte uavhengighetsbevegelsen.
I 1971 deltok Monzón i en sultestreik i en kirke i Bayonne sammen med blant andre Txillardegi og andre ETA-aktivister som hadde flyktet over grensen til Frankrike.[9]
Politisk nyorientering
[rediger | rediger kilde].jpg)
I 1977 organiserte Monzón et møte mellom ulike ledere og aktivister innenfor den baskiske uavhengighetsbevegelsen i Alsasua, Nafarroa. Under dette møtet grunnla han valgalliansen Mesa de Alsasua.[10] Valgalliansen bestod til å begynne med av småpartiene Herri Alderdi Sozialista Iraultzailea, Euskal Sozialista Biltzarrea, Langile Abertzale Iraultzaileen Alderdia og andre grupperinger innenfor ezker abertzalea (norsk: det patriotiske venstre). I april 1978 skiftet valgalliansen navn og ble til partiet Herri Batasuna. Det nye partiet representerte noe kvalitativt nytt innenfor den baskiske nasjonalismen – en uavhengighetspolitikk bygget på sosialismen og et radikalt brudd med den konservative, religiøse og aristokratiske jelkide-politikken hvis Monzón selv hadde bakgrunn fra.
Ved folkeavstemningen om Spanias grunnlov i 1978 agiterte Monzón for at baskerne skulle stemme nei. Mens den nye grunnloven fikk flertall i samtlige andre distrikter stemte 11,3 % av baskerne nei, og over 40 % av baskerne avsto fra å stemme.[11]
I 1979 ble han valgt som medlem i Spanias parlament som representant for Herri Batasuna.[12]
Død
[rediger | rediger kilde]Monzón døde 9. mars 1981 på en klinikk i Bayonne, Frankrike.[13] Han ble begravet i sin hjemby Bergara.[12]
I kulturen
[rediger | rediger kilde]Den baskiske folkemusikkduoen Peio Ospital og Pantxoa Carrere[14] og progrockeren Urko[15] har gitt ut sanger med tekster av Telesforo Monzón.
De norske visemusikerne Jørn Simen Øverli og Frode Nyvold ga ut en norsk oversettelse av låta Itziaren Semea (Son av Itziar) – skrevet av Monzón – på kassetten Tal ikke Bondemaal og spyt ikke paa Gulvet! Songar og viser frå Oksitania, Baskarland, Katalonia - Tre forbodne nasjonar (Kolibri, 1979).[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Telesforo Monzón Ortiz de Urruela, Spanish Biographical Dictionary ID 30018/telesforo-monzon-ortiz-de-urruela, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.congreso.es, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mark Kurlansky (1999). The Basque History of the World (på engelsk). London: Vintage Books, Random House UK. s. 192. ISBN 978-0-099-28413-0.
- ^ Mark Kurlansky (1999). The Basque History of the World (på engelsk). London: Vintage Books, Random House UK. s. 201. ISBN 978-0-099-28413-0.
- ^ Igor Ahedo Gurrutxaga (2008). The Transformation of National Identity in the Basque Country of France, 1789-2006 (på engelsk). Reno: Center for Basque Studies - University of Nevada. s. 149. ISBN 978-1-877802-78-2.
- ^ Daniele Conversi (2000). The Basques, the Catalans and Spain - Alternative routes to Nationalist Mobilisation (på engelsk). Reno: University of Nevada Press. s. 201. ISBN 0-87417-362-0.
- ^ «Dødsdommene over baskere mottatt med trusler om hevn». Nationen. 29. desember 1970. Besøkt 6. mars 2019.
- ^ Eder, Richard (26. desember 1970). «Timing a Factor in Spain». The New York Times. Besøkt 6. mars 2019.
- ^ Mark Kurlansky (1999). The Basque History of the World (på engelsk). London: Vintage Books, Random House UK. s. 271. ISBN 978-0-099-28413-0.
- ^ Daniele Conversi (2000). The Basques, the Catalans and Spain - Alternative routes to Nationalist Mobilisation (på engelsk). Reno: University of Nevada Press. s. 149-150. ISBN 0-87417-362-0.
- ^ Mark Kurlansky (1999). The Basque History of the World (på engelsk). London: Vintage Books, Random House UK. s. 273. ISBN 978-0-099-28413-0.
- ^ a b Migura, Juan A. (14. september 2011). «Monzon bergarés, político y autor». El Diario Vasco. Besøkt 6. mars 2019.
- ^ «TELESFORO MONZON». The New York Times. 10. mars 1976. Besøkt 6. mars 2019.
- ^ Discogs: Peio Ospital Eta Pantxoa Carrere – Peio Ospital Eta Pantxoa Carrere
- ^ Discogs: Urko (4) – Gure Lagunei
- ^ Discogs: Jørn Simen Øverli, Frode Nyvold – Tal ikke Bondemaal og spyt ikke paa Gulvet! Songar og viser frå Oksitania, Baskarland, Katalonia - Tre forbodne nasjonar