Teglverk
Teglverk er en fabrikk som produserer teglstein ved oppvarming av leire. Teglverkene ble derfor lokalisert ved betydelige leirforekomster, oftest nær elver under den marine grense. Etter hvert som leira ble tatt ut, oppsto det flere steder karakeristiske skålformede søkk i terrenget, som eksempelvis ved Jordal og Myraløkka (Bentse Teglverk) i Oslo.
Produksjon og bruk av teglstein ble introdusert i Norge av omreisende munker mot slutten av 1100-tallet.[1]
Teglverkene produserte teglstein og enkelte produserte takstein, mønestein og teglrør/drensrør.
Langs nedre del av Drammenselva var det flere teglverk, som Bjørhus teglverk, Dahlerverket, Langesøe teglverk, Stormoens teglverk og Aaserud teglverk, hvor teglsteinen ble fraktet med robåter av røyerter til havnen i Drammen.
Gjennom tidene har det vært hundrevis av teglverk i Norge, der siste; Bratsberg teglverk, ble nedlagt 2014.[2]
Produksjonen
[rediger | rediger kilde]Leire ble tidligere gravet ut med spade og trillebår, senere kom gravemaskinen som forenklet arbeidet.[3]
Bearbeiding forgikk tidligere ved at den ble tråkket av mennesker eller dyr. Senere benyttet man møller trukket av hester eller okse, senere av dampmaskin.[4]
Forming av både takstein og murstein har tradisjonelt foregått for hånd, gjerne i former av tre. Det var bankeren som tradisjonelt formet mursteinen. Det foregikk på samme måte som brødbaking, der man tok en leiv og la den i en form. Deretter ble den banket solid inn i formen for å bli massiv nok. På 1800-tallet ble dette arbeidet automatisert. Takstein ble ikke "banket", slik som mursteinen, men ble "strøket" slik at den fikk sin endelige form. Håndverkeren for dette kaltes naturlig nok for "strykeren". Også denne prosessen ble automatisert ved hjelp av Eksenterpresser (taksteinene ble trykket i former enkeltvis), Revolverpresser (formen var en roterende valse som var 2-3 ganger raskere enn eksenterpressen) eller Strengpresse (leiren ble formet som takstein i en streng og kappet i passe lengder). Forming av drensrør har alltid foregått maskinelt. Man brukte såkalte "rørpresser" som presset ut leira i en streng. I praksis var den en ordinær strengpresse med et spesiallaget munnstykke for rørproduksjon.[5]
Etter forming måtte leiren tørkes før brenning. Dette foregikk til å begynne med i friluft, og etterhvert i tørkehus og tørkeskur. Både friluftstørke og tørke i hus tok tid, ofte 3-4 uker før man kunne brenne steinen. På midten av 1900-tallet ble kammertørken, som kortet ned på tørketiden, populær.[6]
Brenningen foregikk de første hundreårene i såkalte miler, dvs. at den tørkede steinen ble stablet i et bestemt mønster i store hauger. Det ble laget kanaler i milen hvor det ble plassert store mengder brensel. Til slutt ble det klasket et tykt lag med bløt leire utenpå hele milen, med åpninger ved bunnen for inntak av luft til forbrenningen, og på toppen for utslipp av røykgassen. Slike ovner var i bruk i Norge fra middelalderen. Etter hvert ble det utviklet oppmurede ovner, disse ovnene fikk fellesbetegnelsen kasseovner og var periodiske. Det vil si at de måtte avkjøles, åpnes og tømmes etter hver brenning, for så å fylles og tettes på ny for neste brenning. I 1858 oppfant man "den kontinuerlige ovn" eller ringovnen, som ikke måtte kjøles ned og tømmes for så å fylles igjen for neste brenning, kunne ildsonen i ringovnen flyttes rundt ringen. Utover i 1950-årene begynte tunnelovnen å få fotfeste i både Europa og Norge.[7]
Siste del av teglproduksjonen besto av sortering, og i moderne tid emballering. Sorteringen hadde til hensikt å skille mellom god og dårlig teglstein, samt å kassere ødelagt stein.
Eksempler på norske teglverk
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liste over norske teglverk
- Alna teglverk
- Altona Teglverk
- Bentse Teglverk
- Bislet Teglverk
- Bjørhus teglverk
- Bjørnegaard Teglverk
- Bratsberg teglverk
- Bø Teglverk
- Dahlerverket
- Graverens Teglverk
- Grini teglverk
- Hovin Teglverk
- Jordal Teglverk
- Killingrudverket
- Langesøe teglverk
- Løkke Teglverk
- Nabbetorp teglverk
- Narnte teglverk
- Onsaker teglverk
- Rakkestad Teglverk
- Skarpnes teglverk
- Stormoens teglverk
- Strinden Teglverk
- Teisen Teglverk
- Aaserud teglverk
-
Alna teglverks fabrikkområde i Strømsveien i Oslo. -
Bislet Teglverk omtrent der Bislett stadion i Oslo ligger i dag, ble revet i 1899. -
Utsikt over fabrikkbygningene ved Bryn Teglverk i Østensjøveien i Oslo -
Hovin Teglverk i Oslo sett fra Økernveien -
Høyenhall Teglverk i Bydel Østensjø i Oslo var i drift fra 1892 til 1960-tallet. -
Jordal Teglverk i Oslo ble etablert på 1840-tallet og nedlagt i 1914. -
Strinden Teglverk i tidligere Strinda kommune produserte teglstein og annet fra 1900 til 1975.
.jpg)
.jpg)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Zakariassen, Hans (1980). Teglindustriens historie. Oslo: Dreyer. ISBN 8209018817.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Norway’s last brickworks» Arkivert 15. desember 2013 hos Wayback Machine., artikkel i nettavisen The Foreigner 22. november 2013
- ^ «Bratsberg teglverk (Lunde)». teglverk.no. Arkivert fra originalen 1. september 2019. Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ «Teglverk.no - Utgraving av leire». www.teglverk.no. Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ «Teglverk.no - Bearbeiding av leire». www.teglverk.no. Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ «Teglverk.no - Forming av leire». www.teglverk.no. Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ «Teglverk.no - Tørking av leire». www.teglverk.no. Besøkt 17. oktober 2023.
- ^ «Teglverk.no - Brenning til stein». www.teglverk.no. Besøkt 17. oktober 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Brickworks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Norsk historisk teglverksdatabase
- Nabbetorp historie- og miljøvernlag: Teglverkene i Nedre Glomma.
- «Fotografier merket 'teglverk' i DigitaltMuseums database». DigitaltMuseum. Besøkt 29. oktober 2012.
