Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Te Deum er kortnavnet for Den ambrosianske lovsang, en av de eldste og mest velkjente kristne hymner. Den begynner slik på latin: Te Deum laudamus, Te Dominum confitemur («Deg, Gud, lovpriser vi, til Deg Herre bekjenner vi oss»).
Teksten er av svært gammelt men usikkert opphav. En legende som trolig er fra 800-tallet vil at det var biskop Ambrosius av Milano som på guddommelig inngivelse begynte å synge denne hymnen da han i år 387 døpte Augustin, og Augustin istemte og avsluttet sangen. Etter denne legende kalles hymnen ofte på latin Hymnus Ambrosii et Augustini (Ambrosius' og Augustins hymne).
Noen historikere har hevdet at Ambrosius oversatte en gammel hymne fra den orientalske kirke til latin. Annen forskning har tilbakeført teksten til biskop Nicetas av Remesiana (død år 414).
Fra latin har den senere blitt oversatt i et svært høyt antall språk.
Den opprinnelige melodien er ett av de eldste kjente musikalske verker og er en vekselsang satt i frygisk toneart. Melodien har under hundrevis av år senere blitt variert og gitt ut i forskjellige sammenhenger, fra solostemme til store kor. Atskillige tonesettere har benyttet teksten Te Deum..til helt egne tonesettinger, både som enkeltstående sanger eller som del av større verker, deriblant Händel, Bruckner, Otto Olsson, Roman og Charpentier.
Ettersom hymnen har vært så velkjent i så lang tid Te Deum blitt et begrep i seg selv og får ofte betegne forskjellige former for takksigelsesgudstjenester eller -konserter. Den er blitt benyttet ved mange større evenementer i mange hundre år, for eksempel nasjonale seierfester der man ville takke Gud for en seier i krig. Den var særskilt vanlig for eksempel til kroning av konger og keisere og som jo i eldre tid ofte var Konge av Guds Nåde. Et tidig eksempel er kroningen av Karl den store i år 800.
Innen den katolske kirke synges den ved mange større gudstjenester.
Den første delen av hymnen er også kjent som Eurovisions kjenningsmelodi.
| Latin |
Norsk oversettelse
|
Te Deum laudamus:
te Dominum confitemur.
Te aeternum Patrem
omnis terra veneratur.
Tibi omnes Angeli;
tibi caeli et universae Potestates;
Tibi Cherubim et Seraphim
incessabili voce proclamant:
Sanctus, Sanctus, Sanctus,
Dominus Deus Sabaoth.
Pleni sunt caeli et terra
maiestatis gloriae tuae.
Te gloriosus Apostolorum chorus,
Te Prophetarum laudabilis numerus,
Te Martyrum candidatus laudat exercitus.
Te per orbem terrarum
sancta confitetur Ecclesia,
Patrem immensae maiestatis:
Venerandum tuum verum et unicum Filium;
Sanctum quoque Paraclitum Spiritum.
Tu Rex gloriae, Christe.
Tu Patris sempiternus es Filius.
Tu ad liberandum suscepturus hominem,
non horruisti Virginis uterum.
Tu, devicto mortis aculeo, aperuisti
credentibus regna caelorum.
Tu ad dexteram Dei sedes, in gloria Patris.
Iudex crederis esse venturus.
Te ergo quaesumus, tuis famulis subveni:
quos pretioso sanguine redemisti.
Aeterna fac cum sanctis tuis in gloria numerari.
Salvum fac populum tuum,
Domine, et benedic hereditati tuae.
Et rege eos, et extolle illos usque in aeternum.
Per singulos dies benedicimus te;
Et laudamus Nomen tuum in saeculum, et in saeculum saeculi.
Dignare, Domine, die isto sine peccato nos custodire.
Miserere nostri domine, miserere nostri.
Fiat misericordia tua,
Domine, super nos, quemadmodum speravimus in te.
In te, Domine, speravi:
non confundar in aeternum.
|
Deg, Gud, lover vi.
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg, evige Fader,
ærer all jorden.
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter.
Deg ærer kjeruber og serafer,
og med uopphørlig røst de roper:
Hellig! Hellig! Hellig!
Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor.
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær.
Deg bekjenner over all jorden
Den hellige kirke,
Fader, umåtelig i velde,
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, Den hellige ånd.
Du er herlighetens konge, Kristus.
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet.
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere,
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet.
Frels ditt folk, o Herre,
og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid.
Dag for dag velsigner vi deg,
og vi lover ditt navn i evighet og i evigheters evighet.
Verdiges, Herre, i denne dag å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre,
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit,
la meg ikke bli til skamme i evighet.
|
