TADKOM

TADKOM (TAktisk Digital KOMmunikasjon) er et digitalt kryptert kommunikasjonssystem utviklet for det norske Forsvaret på 1970- og 1980-tallet.^[1]

Systemet, som bygger på teknologi fra Knutepunktprosjektet, ble designet for å håndtere taktiske og strategiske kommunikasjonsbehov i militære operasjoner. TADKOM benytter knutepunktsvitsjing og moderne krypteringsteknologi for å sikre pålitelig og fleksibel kommunikasjon, og det dannet grunnlaget for Forsvarets Digitale Nett (FDN).

TADKOM ble utviklet i løpet av 1970-tallet som et svar på behovet for mer pålitelige og sikre kommunikasjonsløsninger. Prosjektet ble ledet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i samarbeid med industripartnere som Standard Telefon og Kabelfabrik (STK) og Televerket. Systemet ble designet for å oppfylle militære krav til kryptert kommunikasjon og fleksibilitet i felt.

Utviklingen av TADKOM innebar samarbeid mellom Norge og Sverige, hvor erfaringer og teknologiske løsninger ble delt. Sverige utviklet TS 8000, som hadde liknende formål, og systemene ble testet i felles programmer for å oppnå en viss grad av interoperabilitet. Samarbeidet ble støttet av avtaler om informasjonsutveksling og teknologi, med mål om kompatibilitet og felles utviklingsprosesser.^[2]

Etter testing på begynnelsen av 1980-tallet ble systemet implementert i Hæren og andre deler av Forsvaret.

TADKOMs teknologiske fundament var basert på internasjonale standarder som Pulse Code Modulation (PCM) og ble utformet for å være kompatibelt med NATO standarder. Dette gjorde det mulig for TADKOM å støtte interoperabilitet mellom norske og allierte styrker.^[3]

TADKOMs arkitektur er basert på knutepunktsvitsjing, der data sendes via taktisk plasserte knutepunkter. Disse knutepunktene består av komponenter som krypteringsutstyr, multipleksere og radioforbindelser (UHF/SHF), samt mulighet for tilkobling til optisk fiber. Systemet kan håndtere data-, tale- og meldingskommunikasjon, med fokus på sikkerhet og pålitelighet under feltforhold.

For å sikre operativ fleksibilitet bruker TADKOM et distribuert nettverk der knutepunktene kan fungere autonomt, men også samarbeide for å opprettholde nettverksfunksjonalitet under varierende forhold.^[4]

TADKOM ble integrert som en del av Forsvarets Digitale Nett (FDN), som var designet for å møte nasjonale og internasjonale kommunikasjonsbehov. Systemet ble innført i to faser – FDN I og FDN II – som bygget videre på teknologien fra TADKOM og utvidet nettverkets kapasitet og funksjonalitet. Dette muliggjorde en overgang fra tidligere analoge systemer til moderne digitale løsninger.^[5]

FDN tok i bruk TADKOMs grunnstruktur for å sikre sikker og rask kommunikasjon mellom kommandoenheter og operative styrker. Det har også blitt brukt som en plattform for å integrere andre systemer, inkludert ledelsessystemer som CCIS (Command and Control Information Systems).^[6]

Utviklingen av TADKOM var en del av Knutepunktprosjektet, et samarbeid mellom FFI, STK, Televerket og andre industrielle aktører. Dette samarbeidet fokuserte på standardisering og effektivisering av kommunikasjonsløsninger, noe som også muliggjorde eksport av systemene til internasjonale partnere. Prosjektet viste betydningen av samarbeid mellom forskning, industri og militære organisasjoner.^[7][8]

TADKOM bidro til å modernisere Forsvarets kommunikasjonssystemer ved å introdusere digital teknologi som muliggjorde mer fleksible og sikre løsninger. Systemet var også viktig for Norges samarbeid med NATO, særlig innen standardisering og interoperabilitet. Teknologiene utviklet i TADKOM har hatt ringvirkninger, både i militære og sivile sektorer, og har dannet grunnlaget for fremtidige kommunikasjonsløsninger i Norge.^[9]