Svartspett
- For eventyret, se Gjertrudsfuglen
| Svartspett | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dryocopus martius (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| svartspett, gjertrudsfugl | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spettefugler | ||
| Familie | Spetter | ||
| Slekt | Dryocopus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | løv- og barskogbeltet | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Svartspett eller gjertrudsfuglen (Dryocopus martius) er en spettefugl, den eneste av sin gruppe som lever i Europa.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Svarspetten er den største av Europas spetter. Den kjennes lett på den svarte drakten og den røde lua. Hannens isse er rød over det hele, mens hunnens isse kun er rød på den bakre delen. Fuglen er 50-55 cm lang og har et vingespenn på 64-68 cm. Vekten er 300 gram. På størrelse med en kråke og flukten ligner på kråkas, ikke buet fluktbane som andre spetter. Andre spetter har et fluktmønster som danner mer utpregede buer. Låta er en sterk kly-kly-kly og minner om grønnspettens. Omtales også som hølkråke, regnpip, treknarr, vækurr, svartjårtru og gjertrudsfugl
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Svartspetten er utbredt i den palearktiske sone og lever i gammel skog (både løv- og barskog). I Norge er svartspetten hovedsakelig utbredt på Østlandet sørover til Lindesnes, samt i spredte lokaliteter i Trøndelag. Den er ellers sjelden i Norge. Svartspetten er i all hovedsak en standfugl.
Atferd
[rediger | rediger kilde]Svartspetten hakker om våren ut reirhull i trær. Hullet befinner seg ca. 5-10 meter over bakken. Reirkammeret blir ofte en halv meter djupt, iblant over 1 meter. Det kan ta opptil en måned å hakke ut reiret. Åpningen er oval ca. 9 x 12 cm.
Svartspetten kan også sette bo i et allerede eksisterende reirhull. Hunnen legger 3-6 hvite egg. Svartspettungene hopper gjerne ut av reiret før de er fullt flyvedyktige. I denne perioden blir de matet på bakken av foreldrene. Ungene er da svært sårbare og kan lett bli bytte for f.eks. rev eller katt.
Stokkmaur og billelarver som lever i døde eller døende trær, utgjør hoveddietten til svartspetten.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) svartspett i Global Biodiversity Information Facility
- (no) svartspett hos Artsdatabanken
- (sv) svartspett hos Dyntaxa
- (en) svartspett hos Fauna Europaea
- (en) svartspett hos ITIS
- (en) svartspett hos NCBI
- (en) Kategori:Dryocopus martius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Dryocopus martius – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Dryocopus martius – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norsk fugleatlas
