Supertirsdagen

Supertirsdagen (engelsk: Super Tuesday) er en tirsdag i februar eller mars i år med presidentvalg i USA, da en stor del av USAs delstater avholder primærvalg eller nominasjonsvalg for å avgjøre hvem som skal bli den demokratiske og den republikanske kandidaten til presidentposten. Det er imidlertid ikke et krav at det blir avholdt primærvalg i hver delstat, og partiene kan sløyfe dem i perioder da presidenten kommer fra deres eget parti, og de ikke ønsker partiinterne utfordrere.^[1]

Den er en viktig dag i amerikanske primærvalgkamper da det er den dagen da flest delstater holder primærvalg. Å vinne stort på supertirsdagen gir ofte en presidentkandidat en tilstrekkelig dytt til å gå seirende ut av hele primærvalgprosessen. Hvilke delstater som har primærvalg på supertirsdagen og hvor mange som har det, varierer fra gang til gang.

Demokratenes primærvalg er alltid proporsjonale, det vil si at kandidatene tildeles delegater avhengig av hvor stor andel av stemmene de får. Republikanerne derimot har majoritetsvalg i flere av de mest folkerike delstatene, hvilket innebærer at vinneren får alle delegater.^[2]

Begrepet supertirsdag slo gjennom i 1988 da demokratene i flere delstater i sør bestemte seg for å holde sine primærvalg samtidig, den 8. mars. På den måten håpet de å få større innflytelse, og få fram en mer konservativ presidentkandidat. Planen mislyktes. Delstatene ble splittet mellom Al Gore, Jesse Jackson og Michael Dukakis, og til slutt var det den liberale Dukakis som ble demokratenes presidentkandidat. Supertirsdager har siden blitt holdt 10. mars 1992, 12. mars 1996, 7. mars 2000, 2. mars 2004, 5. februar 2008,^[3] 6. mars 2012, 1. mars 2016^[4] og 3. mars 2020.^[5]