Strømsgodset Toppfotball

Strømsgodset IF
Strømsgodset Toppfotball
Org.nummer		884 920 582
Stiftet		10. feb. 1907
Nettside		www.godset.no
Idrettsgren(er)		Fotball
Kallenavn		Godset
Flest mål		Steinar Pettersen 220
Hjemmebane		Marienlyst stadion (siden 1967)
Kapasitet		8 935[1]
Supporterklubb		GodsetUnionen
Liga		Eliteserien (2024)
Land		Norge
By/kommune		Drammen
Sted		Marienlyst
Annet		7.-plass i Eliteserien 2023
Administrasjon
Styreleder		Finn Egil Holm
Hovedtrener		Jørgen Isnes
Ass. trener		Børre Steenslid Tomas S. Halvorsen
Hjemmedrakt Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert: 6. mars 2024

Strømsgodset Toppfotball (stiftet 10. februar 1907) er en norsk fotballklubb fra strøket Strømsgodset i bydelen Gulskogen i Drammen, som er en del av allianseidrettslaget Strømsgodset Idrettsforening. Laget spiller sine hjemmekamper på Marienlyst stadion. Strømsgodset har tilsammen vunnet to seriemesterskap og fem norgesmesterskap. Supporterklubben kalles Godsetunionen. Lagets drakter består av marineblå trøyer, hvite kortbukser og hvite strømper.

Den 10. februar 1907 ble Strømsgodset Idrettsforening stiftet. Beboerne som sognet til Gulskogen fikk et sted hvor de idrettsinteresserte kunne samles. «Banen» ble et kjent begrep for de fotballinteresserte i området. Om sommeren var fotball hovedidretten i Strømsgodset, om vinteren spilte man bandy. Etter hvert begynte SIF å danne seg et navn innen langrenn og hopp.

Ved inngangen til 1920-årene fikk Strømsgodset sin egen bane, «Gamle grus», og laget forbedret seg betraktelig som fotballag. Klubben vant flere kamper. I 1922 beseiret Strømsgodset kretsens storlag Mjøndalen to ganger, og i 1924 avanserte klubben til 4. runde, hvor den tapte 1-0 mot Brann. I 1925 kom SIF til 3. runde, slått ut av Odd. Sportsbladet «Idrettsliv» skrev at SIF tilhørte landets toppklasse. I 1926 ble det 0-2-tap i 3. runde for IF Urædd, men i 1927 avanserte Strømsgodset helt til 5. runde, der det ble 3-0 tap mot Larvik Turn. I 1938 rykket SIF opp til datidens eliteserie, nemlig den såkalte Norgesserien. Serien var delt inn i åtte regioner, som igjen bestod av én eller to avdelinger. De forskjellige regionene kåret hver sin vinner, som igjen møtte hverandre i cupspill for selve seriemesterskapet. Da krigen kom i 1940 ble det slutt på fotball i hele landet.

Fra krigens slutt og utover 1950-tallet var Strømsgodset en bydelsklubb med brukbare resultater. I 1948 endret Norges Fotballforbund Norgesserien til Hovedserien. Nå ble regionene fjernet, og det ble en landsomfattende serie bestående av to avdelinger, hver på åtte lag. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst-vår, med en lang vinterpause.

I 1950 flyttet Strømsgodset hjemmebane fra «Gamle grus» til Gulskogen idrettspark. Godset klarte aldri å rykke opp til hovedserien, men i 1952 greide laget å spille seg opp til datidens lokale 1. divisjon. Der holdt klubben ut til 1954, da den igjen rykket ned til 2. divisjon. I 1959 ble det 3. divisjonspill, og i 1961 endte laget i 4. divisjon. En av spillerne som gjorde seg spesielt bemerket i etterkrigstiden var Per Åge Nyberg, som scoret mange mål.

I 1961 bestemte NFF seg for å endre hovedserien fra to avdelinger til én. Denne serien skulle bestå av ti lag, og rett og slett gå under navnet 1. divisjon. Sesongen 1961/62 ble dermed en overgangssesong, hvor de 16 lagene som ellers var fordelt på to avdelinger i hovedserien, spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i den nye ti-klubbserien. Året 1963 var altså det første året hvor alle eliteklubbene var samlet i én avdeling, og demed i én divisjon - 1. divisjon.

I 1961 og 1962 lå SIF i 4. divisjon, men spillere som Steinar Pettersen, Tor Alsaker-Nøstdahl og Inge Thun, som gikk i samme klasse på Rødskog skole, fikk sine debuter. Godset gikk ubeseiret gjennom 4. divisjon i 1963, holdt plassen i 3. divisjon 1964, og rykket opp til 2. divisjon i 1965 - på målforskjell. I 1966 rykket Strømsgodset opp til 1. divisjon - igjen på målforskjell. Klubben hadde gått fra 4. til 1. divisjon på bare fire sesonger. Nå besluttet Drammen kommune at kampene skulle spilles på Marienlyst stadion, også kjent som Gamle Gress, og dette har vært Strømsgodsets hjemmebane siden.

I 1967 var Strømsgodset klar for eliteseriespill i 1. divisjon, ti-klubbserien, i dag kjent som Eliteserien. Den første hjemmekampen sto mot regjerende seriemester Skeid, i en kamp SIF til slutt vant 3-1. Godset berget plassen i toppdivisjonen på målforskjell. 1968-sesongen endte med 4.-plass i elitedivisjonen, etter blant annet en 10-1-seier over Lyn. Rekorden står fortsatt for Strømsgodset som den største seieren klubben har gjennom alle tider. Nå begynte det å lukte fugl av Strømsgodset, og det var på tide å jakte etter trofeer. 1969 ble et vanvittig festår, der Godset hadde sin beste sesong så langt med bronse i serien, klubbrekord på Marienlyst med 16 687 betalende tilskuere i 0-0-kampen mot Rosenborg, og de ble Norgesmester for første gang etter 5-3 i omkampen mot Fredrikstad

1970 var Strømsgodsets beste sesong noensinne, da laget vant både seriegull og cupgull (4-2 mot Lyn), og tok dermed «The double». Dette året debuterte også SIF i Europacupen mot franske Nantes, der Nantes vant 5-0 på Marienlyst, men Godset tok en sterk bortetriumf og slo Nantes 3-2 på bortebane.

I 1971 vant ikke Strømsgodset noe, men i Europacupen møtte laget Arsenal.^[2] Publikumsinteressen var så stor til hjemmekampen at Strømsgodset måtte spille på Ullevaal Stadion der 22 000 tilskuere så Arsenal slå Strømsgodset 3-1. Returkampen på Highbury tapte Strømsgodset 4-0. I 1972 endte Godset på en 3.-plass, før laget i 1973 vant kongepokalen i Norgesmesterskapet med 1-0-seier over Rosenborg. Steinar Pettersen scoret på straffe. I 1973 gjestet Leeds Norge, og igjen var publikumsinteressen så stor at SIF flyttet kampen fra Marienlyst til Ullevaal Stadion. Kampen endte 1-1 etter scoring av Odd Arild Amundsen. På Elland Road tapte Strømsgodset 1-6.

I 1974 ble det en 5.-plass i serien. Strømsgodset var igjen i Europacupen, og denne gangen var det Liverpool som var motstander. Strømsgodset tapte 0-11 på Anfield. Dette er Strømsgodsets største tap på toppfotballnivå. Returkampen på Ullevaal endte med 0-1. I 1975 la Steinar Pettersen opp i en alder av 29 år. Laget endte igjen på 5.-plass i serien.

I 1976 rykket Godset ned til 2. divisjon. Strømsgodset satset på opprykk i 1977-sesongen, men det mislyktes. I 1978 rykket laget ned i 3. divisjon, og var med det ute av norsk toppfotball for en tid. I 1982 rykket Strømsgodset opp til nest øverste. Der holdt Godset seg til 1986, da SIF rykket ned til 3. divisjon og klubbhuset brant ned til grunnen.

Strømsgodset klarte å rykke opp igjen året etter. Ulf Camitz var kaptein og toppscorer. Camitz står som en legende i klubbens historie fordi han ble med videre etter marerittåret 1986, da det så ut som verst for klubben.^[3] Strømsgodset beholdt plassen i 1988 og rykket opp til eliteserien i 1989 med spissduoen Halvor Storskogen og Odd Johnsen. I 1990 var det klart for toppseriespill for første gang siden 1976, og denne sesongen havnet Strømsgodset på 9.plass 2 poeng over kvalikplassen.

1991 ble et år med både nedrykk og cupgull. Odd Johnsen scoret to mål i semifinalen mot Mjøndalen på Marienlyst foran 14 500 tilskuere. I tillegg scoret han to mål i cupfinalen mot Rosenborg, hvor Strømsgodset vant 3-2.

1992-sesongen endte med en 4.-plass i 1. divisjon, og intet opprykk. 1993 ble en god sesong resultatmessig, og tidligere assistentrener Dag Vidar Kristoffersen overtok nå jobben som hovedtrener. Han bygde opp laget rundt noen rutinerte spillere, og fylte på med lokale unggutter som Kenneth Karlsen, Hans Erik Ødegaard og Thomas Andre Ødegaard. Da høsten kom kjempet om opprykk, og det sto om kongepokal på Ullevaal Stadion. Det ble 0-2-tap for Bodø/Glimt, men Godset rykket opp igjen i Tippeligaen etter en 2-0-seier i kvalifiseringskamp mot Molde. Laget hadde ikke de kvaliteter som skulle til for å møte Tippeligaen, og ti strake tap førte til nedrykk. Da 95-sesongen gikk mot slutten ble det igjen spilt kvalifikasjonskamp for Tippeligaspill. Etter en 3-1-seier på over Sogndal på Marienlyst stadion holdt det med 0-0 på Fosshaugane. Dag Vidar Kristoffersen ble første SIF-trener som hadde rykket opp til Tippeligaen to ganger.

1996 ble Jostein Flo hentet til Strømsgodset. Sportslig sleit SIF gjennom hele sesongen, mye på grunn av Flos lange skadeavbrekk, og på grunn av at seks målvakter ble skadet for SIF dette året. SIF kjempet mot nedrykk. Før siste serierunde måtte Strømsgodset vinne med fire mål mot Start borte, og Moss og Vålerenga måtte tape sine kamper. Da det gjenstod 20 minutter av serierunden rotet Moss og Vålerenga bort sine ledelser, og da hele sesongen var på overtid, trengte Strømsgodset kun ett mål for å berge plassen. Da scoret Krister Isaksen, og Strømsgodset befant seg foertsatt i Tippeligaen. 1997-sesongen skulle bli den beste sesongen siden 1972. Spillere som Lasse Olsen og Rune Hagen ble hentet inn, og da sesongen var over satt Strømsgodset igjen med bronsemedaljer og cupfinale. Cupfinalen endte i tap for Vålerenga, men Godset hadde tatt sin første medalje i eliteserien på 25 år.

Strømsgodset styrket spillerstallen betydelig foran 1998-sesongen. Laget presterte ikke desto mindre langt under forventningene, og måtte kjempe for å overleve i Tippeligaen. I 1. runde i Euroapacupen møtte laget Aston Villa. SIF ledet lenge 2-0 mot den engelske serielederen, etter mål av Christer George og Anders Michelsen, men tapte til slutt 2-3. Trener Dag Vidar Kristoffersen fikk sparken som hovedtrener for klubben. Jens Martin Støten ble satt inn som ny hovedtrener, og SIF reddet tilslutt plassen i Tippeligaen.

I 1999-sesongen spilte Strømsgodset kvalifisering mot Start. Det ble 2-2 i Kristiansand, og alt skulle avgjøres på Marienlyst. Etter 92 spilte minutter stod det 0-0, et resultat som Godset ville klart seg utmerket med. Men Strømsgodset tapte 0-1 hjemme og var igjen klar for Adeccoligaen. Jens Martin Støten ble løst fra sin stilling, og Arne Dokken tok over som trener.

2001 endte nok en gang med nedrykk. Strømsgodset klarte ti uavgjorte kamper. Etter sesongen ble klubben omorganisert, og fotballvirksomheten ble splittet ut som en egen organisasjon, Strømsgodset Toppfotball, som del av allianseidrettslaget Strømsgodset Idrettsforening.^[4] Nå gikk klubben inn flere sesonger på rad da Strømsgodset lå på nedre halvdel av Adeccoligaen. Like etter sesongslutt i 2005 fikk Strømsgodset hjelp av lokale investorer, med Atle Kittelsen i spissen, til igjen å satse mot Tippeligaen. Da var klubben i realiteten konkurs, og hadde millionunderskudd. Jostein Flo ble ansatt som sportssjef, og han igjen ansatte en ny trener, Dag-Eilev Fagermo. I løpet av 2006-sesongen kom 17 nye spillere til, blant dem kaptein Øyvind Leonhardsen, assistentrener og forsvarsspiller Ronny Deila, og spissen Mattias Andersson. Sesongen ble en parademarsj uten sidestykke. Strømsgodset vant Adeccoligaen, og var tilbake i Tippeligaen.

I 2007 feiret Strømsgodset hundre år som klubb, og var klar for eliteseriespill. Laget styrket stallen med blant annet André Bergdølmo og Alexander Aas - som senere ble kaptein. Strømsgodset endte på 10.-plass i jubileumsåret. I januar 2008 ble det klart at Ronny Deila skulle ta over hovedtreneransvaret etter at Dag Eilev Fagermo heller ville trene Odd Grenland. 2008-sesongen endte med en 11.-plass, nær nedrykk, og foran 2009-sesongen styrket Strømsgodset stallen med spillere som Øyvind Storflor og spissen Marcus Pedersen fra Ham-Kam. Pedersen og scoret ti mål i løpet av året. Da serien nærmet seg slutten lå Strømsgodset i nedrykkstriden, men etter en 2-1-seier over Viking 25. oktober var fortsatt spill i Tippeligaen sikret.

I 2010 endte Strømsgodset på 7.-plass i Tippeligaen, Marcus Pedersen ble solgt til den nederlandske klubben Vitesse for 12 millioner kroner^[5], og klubben tok seg til finalen i cupen etter å ha slått Odd Grenland 2-0 etter ekstraomganger på Marienlyst i semifinalen. På Ullevål tok Strømsgodset sitt 5. cupgull etter å ha slått laget Follo 2-0, etter scoringer av Ola Kamara og Glenn Andersen.

Foran 2011-sesongen forsterket Strømsgodset stallen med midtbanespillerne Anders Konradsen og Stefan Johansen, begge fra Bodø Glimt^[6]. På grunn av cupgullet året før var det endelig tid for Godset til å prøve seg i Europacupen igjen, og det var ingen ringere enn det spanske storlaget Atlético de Madrid som stod på motsatt banehalvdel. Strømsgodset spilte to meget gode kamper mot Atlético, med 2-1 tap i Madrid etter mål av Øyvind Storflor, og 2-0-tap på Marienlyst. Motstanderne vant til slutt cupen. I serien endte klubben på 8.-plass, men var med i medaljekampen til siste slutt.

Tippeligaen 2012 skulle bli Strømsgodsets beste sesong siden 1970, hvor klubben ledet serien mesteparten av sesongen, og endte på en 2.-plass i Tippeligaen, etter 3-1-seier over Stabæk. Strømsgodset hadde dermed tatt sitt første seriesølv noensinne. Péter Kovács blei toppscorer i Tippeligaen 2012 med 14 mål. Øyvind Storflor ble ligaens assistkonge med ti målgivende pasninger. I januar 2013 ble Anders Konradsen solgt til den franske klubben Rennes for 15 millioner kroner.^[7]

Strømsgodset fulgte opp sølvsesongen i 2012 med å ta seriegull i 2013. Etter en sesong der Strømsgodset og Rosenborg skiftet på å lede serien, vant Strømsgodset til slutt med ett poeng mer enn trønderne. Strømsgodset og Rosenborg fikk ganske tidlig en luke ned til lagene bak seg, og i realiteten var det kun to lag som kjempet om gullet. Da Strømsgodset i siste serierunde slo Haugesund 4-0, var det første seriegullet siden 1970 sikret.

Den 6. juni 2014 ble klubbens hittil lengstsittende trener, Ronny Deila, presentert som ny trener for Celtic.^[8] Assisterende trener, David Nielsen, overtok som hovedtrener og førte klubben til en fjerdeplass som sikret europacupspill neste sesong. Klubben satte dessuten en ny tippeligarekord denne sesongen, med 46 strake hjemmekamper på rad uten tap.^[9] Den som allikevel stjal de aller fleste overskriftene dette året, var den 15 år gamle unggutten Martin Ødegaard, (sønn av tidligere Godset-spiller Hans Erik Ødegaard). I 2014 ble Martin Ødegaard tidenes yngste tippeligaspiller, målscorer, landslagsspiller og den yngste spiller noensinne i en EM-kvalifiseringskamp. Han scoret 5 mål og hadde 7 assist for Strømsgodset. Den 22. januar 2015 ble han solgt til Real Madrid for 35 millioner kroner.^[10]

Da Strømsgodset kom på 7.-plass i Tippeligaen i 2016 satte de samtig klubbrekord med tanke på antall sesonger sammenhengende i øverste divisjon. Storlaget fra 70-tallet spilte ti år sammenhengende i daværende 1.divisjon fra 1967 til 1976. Neste sesong endte klubben på 4.-plass kun ett poeng bak bronsemedaljen, en medaljekamp som ble avgjort ved at Strømsgodset slapp inn to baklengsmål på slutten av bortekampen mot Aalesund i siste serierunde. Når sesongen 2018 startet spilte Strømsgodset altså sin 12. strake sesong i den øverste divisjonen. Strømsgodset har etter sølvet i serien i 2015 kjempet lenger ned på tabellen, og noen av årene vært innblandet i nedrykkstriden. Men de har klart seg hvert år og etter 2023 sesongen har de nå vært oppe i Eliteserien sammenhengende 17 år.

Marienlyst stadion
Grunnlagt		10. februar 1907
Kallenavn		Gamle gress
Adresse		Knoffsgate 6 3044 Drammen
Land		Norge
Eier		Drammen kommune
Brukere		Strømsgodset, Drafn, Drammen FK (fotball)
Underlag		Kunstgress (siden 2008)
Banestørrelse		106 m x 68 m
Kapasitet		8505 (8060 sitteplasser)
Historiske data
Påbegynt		1923
Åpnet		1924
Strømsgodset Toppfotball 59°44′04″N 10°12′05″Ø
Strømsgodset Toppfotball på Commons

Strømsgodsets første bane, «Gamle grus», ble benyttet fra rundt 1918 til 2. juli 1950. Etter det flyttet klubben all aktivitet ned til Gulskogen idrettspark, også kjent som bare «Banen», og blei der helt fram til 1966. Kamper mot Raufoss, Gjøvik Lyn og Ham-Kam ble utkjempet på Gulskogen, og interessen var stor. Tusenvis av mennesker møtte fram og så Strømsgodsets oppgjør i disse årene. På slutten av 60-tallet ble interessen for Strømsgodsets kamper så stor at Drammen kommune forlangte at kampene ble flyttet til kommunale Marienlyst stadion. Siden da har Strømsgodsets hjemmebane vært Marienlyst, populært kalt «Gamle Gress». Likevel har området rundt «Banen» vært klubbens samlingssted siden. Her er det reist et klubbhus for klubbens tilhengere. I dag er dekket på Marienlyst kunstgress, og stadionet har også flomlysanlegg, varmekabler og kunstis.

Den 28. april 1967 debuterte Strømsgodset i eliteserien mot Skeid. 6 478 tilskuere fikk se Skeid ta ledelsen 0-1 på straffespark. Thorodd Presberg scoret SIFs aller første seriemål hjemme på Marienlyst da han utlignet til 1-1. Steinar Pettersen scoret så to ganger, og dermed vant Strømsgodset debutkampen på Gamle Gress 3-1. Marienlyst stadion ble fort for liten og gammeldags, og allerede i 1970 sto en ny hovedtribune klar med sitteplass til 3 400 mennesker. Strømsgodsets publikumsrekord ble satt 20. mai 1969, da 16 687 tilskuere så Strømsgodset spille 0-0 mot Rosenborg. Den første internasjonale kampen på Marienlyst sto mot Nantes i 1970. Da slo det franske laget hjemmelaget 5-0.

Etter påtrykk fra Strømsgodset og nye krav fra NFF vedrørende fasiliteter startet Drammen kommune en stor utbygging av området i 1995/96. Det ble anlagt en helt ny gressmatte med undervarme, det ble satt opp fire lysmaster og bygget tribune med kontorlokaler bak målet mot byen. I 1996 spilte derfor Strømsgodset sine hjemmekamper på Nedre Eiker Stadion første halvdel av sesongen.

Før sesongen 2003 sto den nye hovedtribunen (i dag Nextgentel-tribunen) ferdig med plass til 2 270 tilskuere. Strømsgodset inngikk en leieavtale av hele 3. etasje i det nye bygget, og dette sikret klubben lokaler og fasiliteter for sponsorer og samarbeidspartnere. I de senere år har Marienlyst stadion også vært benyttet av Norges U21-landslag.

I 2014 gav Drammen kommune grønt lys for taktribuneutbygging i klokkesvingen på Marienlyst stadion for at Strømsgodset kunne tilfredsstille UEFAs krav på minimum 8000 sitteplasser til Europacup og Mesterligaspill. Da utbyggingen var ferdig økte kapasiteten på Marienlyst Stadion fra omtrent 7500 tilskuere til en maksimumkapasitet på 8935 plasser.^[11]

Oppdatert 21. oktober 2024. ^[12]

Nr. Posisjon Spiller 1 K Per Kristian Bråtveit 4 F Sivert Westerlund 5 F Bent Sørmo 7 A Nikolaj Möller (på lån fra St. Gallen) 8 MB Kreshnik Krasniqi 9 A Elias Hoff Melkersen 10 MB Herman Stengel 11 MB Jostein Ekeland 12 K Simo Lampinen-Skaug 14 MB Ole Kristian Enersen 17 F Logi Tómasson 20 MB Emmanuel Danso

Nr. Posisjon Spiller 21 A Marko Farji 22 MB Jonas Therkelsen 23 MB Eirik Ulland Andersen 25 F Jesper Taaje 26 F Lars Vilsvik 27 F Fredrik Kristensen Dahl 32 K Frank Stople 36 MB Fredrik Ardraa 37 MB Samuel Silalahi 60 F Sigurd Dystland 71 F Gustav Valsvik 77 A Marcus Mehnert

Nr. Posisjon Spiller 15 MB Andreas Heredia-Randen (hos Mjøndalen til 31. desember 2024) 19 A Chrisander Sørum (hos Eik Tønsberg til 31. desember 2024)

Nr. Posisjon Spiller 30 F Fabian Holst-Larsen (hos Mjøndalen til 31. desember 2024)

• Seriegull (2): 1970, 2013.
• Seriesølv (2): 2012, 2015.
• Seriebronse (3): 1969, 1972, 1997.

• NM-gull (5): 1969, 1970, 1973, 1991 og 2010
• NM-sølv (3): 1993, 1997 og 2018

Sesong	Konkurranse	Runde	Motstander	Hjemme	Borte	Sammenlagt
1970/71	Cupvinnercupen	1. Runde	Nantes	0–5	3–2	3–7
1971/72	Serievinnercupen	1. Runde	Arsenal	1–3	0–4	1–7
1973/74	UEFA-cupen	1. Runde	Leeds	1–1	1–6	2–7
1974/75	Cupvinnercupen	1. Runde	Liverpool	0–1	0-11	0–12
1992/93	Cupvinnercupen	1. Kvalifiseringsrunde	Hapoel Petach Tikvah FC	0–2	0-2	0–4
1998/99	UEFA-cupen	2. Kvalifiseringsrunde	Hapoel Tel Aviv	1–0	0–1	1–1 (1)
		1. Runde	Aston Villa	0–3	2–3	2–6
2011/12	Europaligaen	3. Kvalifiseringsrunde	Atlético de Madrid	0–2	1–2	1–4
2013/14	Europaligaen	2. Kvalifiseringsrunde	Debrecen VSC	2–2	3–0	5–2
		3. Kvalifiseringsrunde	FK Jablonec	1–3	1–2	2–5
2014/15	Mesterligaen	2. Kvalifiseringsrunde	Steaua București	0–1	0–2	0–3
2015/16	Europaligaen	1. Kvalifiseringsrunde	FK Partizani Tirana	3–1	1–0	4–1
		2. Kvalifiseringsrunde	FK Mladá Boleslav	0–1	2–1	2–2 (2)
		3. Kvalifiseringsrunde	HNK Hajduk Split	0–2	0–2	0–4
2016/17	Europaligaen	2. Kvalifiseringsrunde	SønderjyskE Fodbold	2–2	1–2	3–4

1) Strømsgodset videre etter seier 4–2 i straffesparkkonkurransen.
2) Strømsgodset videre på flere bortemål.

• 10–1 mot Lyn (1968)
• 11–3 mot Lillestrøm (1966)
• 10–2 mot Byåsen (2000)

• 0–11 mot Liverpool (1974)
• 0–7 mot Rosenborg (1994)
• 0–7 mot Start (1994)

• 46 (16. juni 2011 – 19. juli 2014)^[13] Tippeligarekord
• 21 (1968–1970)

Maratontabellen^[14] i Eliteserien regnes ut fra sesongen Hovedserien 1948-49 da det var den første sesongen det ble spilt en landsomfattende liga i Norge. Regner man med de to sesongene Strømsgodset hadde i Norgesserien i 1938-39 og 1939-40 har klubben tilsammen spilt 27 sesonger i eliteserien. Fra 1948-49 - 2013 har Strømsgodset spilt 25 sesonger i eliteserien, og innehar med det 13.-plass på maratontabellen. Dagens poengsystem med 3 poeng for seier er brukt for hele perioden.

• Steinar Pettersen 1962-1975
• Inge Thun 1962-1977
• Tor Alsaker-Nøstdahl 1962–1977
• Thorodd Presberg 1963-1973
• Ole Johnny Friise 1965-1970
• Ingar Pettersen 1966-1980
• Egil Olsen 1967-72, 1975
• Odd Arild Amundsen 1968-1975
• Bjørn Odmar Andersen 1969-1973
• Helge Widemann Karlsen 1973-84
• Arne Dokken 1975-1977
• Kai Arild Lund 1979-1983
• Ulf Camitz 1986-1993
• Odd Johnsen 1988-1995
• Jan Madsen 1983-1984
• Jostein Flo 1996-2002
• Lasse Olsen 1997-2004
• Rune Hagen 1997-99, 2002-2004
• Erik Hagen 1998-1999
• Erland Johnsen 1998-1999
• Robert Holmen 2000-2006
• Thomas Finstad 2005-2007
• Øyvind Leonhardsen 2006-2007
• André Bergdølmo 2007-2008
• Fredrik Winsnes 2007-2009
• Alexander Aas 2007-2012
• Marcus Pedersen 2009-2010, 2015-
• Øyvind Storflor 2009-2016

• Kåre Nielsen (1960)
• Erling Carlsen (1961)
• Gunnar Hovde (1962)
• Einar Larsen (1963–66)
• Ragnar Larsen (1967)
• Åsmund Sandli (1968)
• Einar Larsen (1969–70)
• Steinar Johannessen (1971)
• Knut Osnes (1972)
• Erik Eriksen (1973–74)
• Einar Larsen (1975)
• Thorodd Presberg (1976–77)
• Arild Mathisen (1978)
• Steinar Pettersen (1979)
• Terje Dokken (1980–82)
• Einar Sigmundstad (1983–84)
• Bjørn Odmar Andersen (1985)
• Erik Eriksen (1986)
• Terje Dokken (1987–88)
• Einar Sigmundstad (1989–90)
• Tor Røste Fossen (1991)
• Hallvar Thoresen (1992)
• Dag Vidar Kristoffersen (1993–98)
• Jens Martin Støten (1999)
• Arne Dokken (2000–02)
• Vidar Davidsen (2003–04)
• Anders Jacobsen (2005)
• Dag-Eilev Fagermo (2006-2007)
• Ronny Deila (2008-2014)
• David Nielsen (2014-2015)
• Bjørn Petter Ingebretsen (2015-2016)
• Tor Ole Skullerud (2016-2018)
• Bjørn Petter Ingebretsen (2018-2019)
• Henrik Pedersen (2019-2021)
• Bjørn Petter Ingebretsen og Håkon Wibe-Lund (2021-2022)
• Jørgen Isnes (2023-)

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Strømsgodset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• GodsetUnionens hjemmesider
• Marienlyst Stadion - Nordic Stadiums