Steinsfjerdingen

Steinsfjerdingen i Hole kommune, Buskerud, er et gammelt administrativt distrikt som er (indirekte) oppkalt etter storgården Stein på Steinsletta, som ligger sentralt i fjerdingen. Trolig er Stein kirkeruin den egentlige årsaken til navnet, siden kirka en gang i tiden var sognekirke i denne delen av Hole. To andre fjerdinger i kommunen har dessuten fått sine navn etter tilsvarende kirker; nemlig Holefjerdingen etter Hole kirke og Bønsnesfjerdingen etter Bønsnes kirke.

Steinsfjerdingen utgjør områdene fra grensen mot Norderhov i Ringerike kommune i nord til Viksåsen i sør, slik at Steinsåsen danner sørgrensa i fjerdingen. I øst danner Steinsfjorden grense og i vest skogsbeltet med Bymoen, Mosmoen og Lamoen mot Røyse og Helgelandsmoen.

Stein er kjent fra en skriftlig kilde (Ågrip) alt i 1180. Stein kirke ble trolig bygget i siste halvdel på 1100-tallet og var i bruk fra da og til 1581. I denne perioden tilhørte trolig områdene i både Steinsfjerdingen og Årnesfjerdingen til dette sognet, men akkurat når begrepet fjerding ble tatt i bruk vites ikke. Steinsfjerdingen nevnes imidlertid i et middelalderdiplom fra 1514. I 1697 ble det skrevet ut soldater fra alle fire fjerdingene i Hole. Da omgangsskolen kom i gang i Østre Hole (tilsvarer dagens Hole) fra 1745 var det også fire fjerdinger der.

• Mo, trolig en av bygdas eldste gårder og fødestedet til dikterpresten og eventyrsamleren Jørgen Moe

• Gudmund Bakke. (2002). Bygda og folket, Bosettingshistorie i Steinsfjerdingen. Hole bygdebok, bind II. Steinsfjerdingen, s. 13-17.