Stedsskaping

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Er det dette det heter på norsk? Trenger konkret kilde. Antagelig trengs det også en mer leksikalsk tilnærming til fenomenet også.

Stedsskaping er en flersidig tilnærming til planlegging, utforming og styring av offentlige rom. Stedsskaping kapitaliserer på lokalsamfunnets eiendeler, inspirasjon og muligheter, med den hensikt å skape offentlige rom som kan fremme folks helse, lykke og velvære. Stedsskaping er både en prosess og en filosofi.

Den idelle organisasjonen Project for Public Spaces, basert i New York mener god stedsskaping baseres på elleve grunnleggende prinsipper^{[trenger referanse]}:

• Lokalsamfunnet vet best: Et viktig aspekt for stedsskaping er å ta hensyn til innspill fra folk som vil bruke det offentlige stedet mest, det vil si for de som det offentlige stedet er beregnet for.
• Steder, ikke utforminger: Det innebærer å ta hensyn til sammenhengene mellom omkringliggende butikker, leverandører, fasiliteter, og aktiviteter som finner sted i nærområdet slik at resultatet blir en samlende enhet.
• Stedsskaping er en gruppeoppgave. Politisk, økonomisk og intellektuell støtte er avgjørende for å få et prosjekt for forbedring av et offentlig rom av stabelen.
• Lag og utfør basert på observasjoner: Ved å observere hvordan et offentlig sted blir brukt er det mulig å få en forståelse av hva folk liker og ikke liker med stedet.
• Visjon: Det er nødvending med en visjon for å lykkes. Visjonen bør deles av samfunnet som en helhet, ikke bare være tankene til en enkeltperson.
• Tålmodighet: Stedsskapingprosjekter skjer ikke over natten, man må ikke mist motet om ting ikke går helt som planlagt, eller hvis fremgangen stopper litt opp.
• Trianguléring: Det betyr å sørge for strategisk plassering av fasiliteter slik at de oppfordrer til sosial omgang og blir brukt oftere.
• Ignorer skeptikere: Bare fordi det ikke har blitt gjort betyr ikke at det ikke kan gjøres. Det det betyr er at det er få mennesker, enten i privat eller offentlig sektor, som har jobben med å skape steder.
• Form støtter funksjon:

Et offentlig roms formfaktor bør være formulert med sine tiltenkte funksjoner i tankene.

• Ikke tenk på kostnadene: Hvis nettverk og team building har blitt utført på riktig måte bør samfunnets følelser for prosjektet være positive nok til å overse sine monetære kostnader.
• Stedsskaping er en pågående prosess:Stedsskaping blir aldri «ferdig». Mindre tilpasninger kan gjøres for å øke nytten stedet er for samfunnet over tid. Regelmessig vedlikehold av anlegg og fasiliteter kommer man ikke unna.

• Pierce, Martin, Murphy, «Relational Place-Making: networked politics av place.» Royal Geographical Society (2010): 55.

• Project for Public Spaces