Hopp til innhold

Stålmål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stålmål brukt i westernskyting.
Et mindre stålmål beregnet på luftvåpen.

Stålmål, eller stålskiver, også kalt selvanviser, er blinker for skytevåpen laget i herdet (martensittisk) stål, og brukes blant annet i westernskyting, dynamisk sportsskyting og langholdsskyting. De er populære både til trening og konkurranse grunnet umiddelbar tilbakemelding i lyd på om man treffer, og man kan se at kulen blir pulverisert og skiven rører på seg. Hengende eller selv-gjenreisende stålmål har også fordelen med at man ikke trenger å gå frem for å lappe, og passer derfor fint på skytebaner som ellers har elektroniske skiver slik at man slipper avbrudd i skytingen for å anvise.

Forholdsregler mot rikosjett

[rediger | rediger kilde]

Dersom man tar korrekte forholdsregler er rikosjettfaren ved skyting på stålmål ekstremt liten. Materialvalg på skive og kule er viktig, og man må skyte noenlunde vinkelrett på skiven for at kulen skal pulveriseres og ikke rikosjettere. Noen vinkler også platen litt nedover for at eventuell rikosjett skal gå mot bakken.

Materialvalg

[rediger | rediger kilde]
Stålmål laget av vanlig mykt stål blir fort utslitte og kan være farlige å bruke grunnet rikosjett.

Av sikkerhetsgrunner må stålskiver lages av herdet stål, ettersom det er mer motstandsdyktig mot plastisk deformasjon. Herdet stål bør ha en Brinellverdi på 500, og kan også fås i rustfrie varianter. Den amerikanske stålskiveprodusenten Shooters Element sier at de kun bruker plater med hardhet over 500, oftest mellom 515-540, men ifølge dem vil platene bli for sprø dersom man går høyere enn dette.[1] AR500 er et vanlig merkenavn i USA på herdet stål, mens i Norge finnes blant annet merkene Hardox, Domeks, Armox og Weldox i ulike tykkelser og Brinellverdier. Slitestål er et annet navn for herdet stål, og fås også med ulike hardheter.

Vanlig stål bør ikke brukes fordi det er for mykt, og man vil enten skyte gjennom platene eller danne krater hvorpå kulen blir fjæret og ført tilbake, svært ofte med stor kraft. Det kan derfor være farlig å bruke skiver av vanlig stål, og selv tykke plater (10 mm) får krater og blir fort ødelagte. Unntaket er med kaliber .22 LR som ofte kan skytes på skiver av vanlig mykt stål grunnet lav utgangsenergi og gjennomtrengningskraft.

Bearbeidelse

[rediger | rediger kilde]

Mange mekaniske verksteder har utstyr til å lage stålskiver i herdet stål. Plasmakuttere kan brukes til å kutte herdet stål, mens vinkelsliper eller vanlig sveising derimot ødelegger herdingen. Det trengs også harde bor for å bore hull.

Tykkelse og avstand til skivene

[rediger | rediger kilde]

Tykkelsen på skiven avhenger av avstanden man skal skyte fra, stålkvalitet, kaliber, kulevalg og hastighet. Man pleier ofte å si at hastigheten er det som ødelegger stålmål, og med det mener man at kuler i mindre kaliber men stor hastighet har større sjanse for å trenge gjennom. Et eksempel med riflekalibre er at 6,5 x 55 mm kan ha større gjennomtrengningskraft enn .338 Lapua Magnum ut til en viss avstand.

I konkurranser arrangert av International Practical Shooting Confederation (IPSC) er hørselvern og vernebriller påbudt, og følgende minimumsavstander for ulike våpentyper oppgitt:[2]

  • Håndvåpen (pistol og revolver): 7 m (8 m ved bruk av stopplinje)
  • Rifle grovkaliber: 50 m (51 m ved bruk av stopplinje)
  • Rifle .22 LR: 5 m (6 m ved bruk av stopplinje)
  • Hagle: «Birdshot» og «buckshot» 5 m (6 m ved bruk av stopplinje), «slugs» 40 m (41 m ved bruk av stopplinje)

Den amerikanske produsenten av stålskiver Shooters Element anbefaler 1/4" tykkelse (6.35 mm) i AR500 kvalitet til pistolskyting med kalibre som 9 mm, .40 S&W og .45 ACP med en sikkerhetsavstand på 10 yards (ca. 10 m). Til rifleskyting anbefaler de 3/8" (9.525 mm) AR500, og ulike avstander med tanke på å bevare skivene: Kalibre som .223 og .308 har foreslått minst 75 yards (ca. 70 m), og større og raskere kalibre som 22-250, 30-06, 300 Win Mag eller .338 Lapua har foreslått 120-150 yards (ca. 110–140 m). Det skal likevel ha blitt skutt mye nærmere under testing uten problem.[1]

Man må unngå å skyte kuler med stålkjerne (som Forsvarets miljøammunisjon) eller andre harde kuler med panserbrytende egenskaper, ettersom da disse kulene ikke blir pulveriserte. De kan komme tilbake mot skytteren som rikosjett og/ eller kan skade skivene.

Vanlige kuler med blykjerne pulveriseres ved treff og vil sprute ut til sidene. I stedet for rikosjett får man sprut av kulestøv til sidene, og man skal derfor unngå å stå for nært eller ved siden av skivene under skyting.

Kjetting og sjakler lager mest lyd og er mest populært som oppheng. Tau ryker fort, men et annet alternativ som holder lenge er oppskårne slanger til bildekk.[3]

Metallsilhuett, skiskyting og Steel Challenge er eksempler på øvelser hvor det utelukkende skytes på stålmål. Stangskyting og felthurtigskyting i Det frivillige Skyttervesen kan arrangeres med enten stålmål, pappskiver eller elektroniske skiver. Stålmål brukes dessuten ofte i dynamisk sportsskyting, langholdsskyting og westernskyting.

Dynamisk sportsskyting

[rediger | rediger kilde]

I dynamisk sportsskyting brukes både stålmål og pappskiver. Det brukes blant annet standardiserte stålskiver kalt «poppers», men det kan brukes egne varianter så lenge de er i henhold til regelverket (appendix C3). Minste størrelse for henholdsvis sirkuære og firkantede skiver til både rifle og pistol er satt til 15 cm Ø/ 15×15 cm, mens største tillate skiver for pistol er satt til 30 cm Ø/ 30×30 cm og for rifle 30 cm Ø/ 45×30 cm.

IPSC Popper.
IPSC Mini Popper.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata