Hopp til innhold

Kroatias geografi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 26: Linje 26:
| karttekst =
| karttekst =
}}
}}
'''[[Kroatia]]''' er et land i Sørøst-[[Europa]], mellom [[Adriaterhavet]], [[Bosnia-Hercegovina]] og [[Slovenia]]. Formet som en hestesko grenser landet også til [[Serbia]], [[Ungarn]] og [[Montenegro]]. Fastlandet er i hovedsak delt inn i to landområder, en smal kystlinje langs [[Bosnia-Hercegovina]], og et større område som strekker seg østover på [[Balkan]]halvøya.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020090807708|tittel=Balkan|forfatter=Adams, Simon|forlag=Esstess-forl.|isbn=9788281460942|utgivelsessted=Risør|side=|utgivelsesår=2009}}</ref> I sørvest langs grensen mot Bosnia-Hercegovina løper de dinariske alper med kalkstein og [[karstlandskap]] i nord. [[Dalmatia]] har en rad øyer utenfor kysten. Det indre området i nordøst har fruktbare sletter særlig i Slavonia og langs grensen mot Ungarn er det slakke åser.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092948054|tittel=Sørøst-Europa|forlag=Det Beste|isbn=8270102571|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103005065|tittel=Alle verdens land og territorier|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=9788257320980|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2009}}</ref>
'''[[Kroatia]]''' er et land i Sørøst-[[Europa]], mellom [[Adriaterhavet]], [[Bosnia-Hercegovina]] og [[Slovenia]]. Formet som en hestesko grenser landet også til [[Serbia]], [[Ungarn]] og [[Montenegro]]. Fastlandet er i hovedsak delt inn i to landområder, en smal kystlinje langs [[Bosnia-Hercegovina]], og et større område som strekker seg østover på [[Balkan]]halvøya.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020090807708|tittel=Balkan|forfatter=Adams, Simon|forlag=Esstess-forl.|isbn=9788281460942|utgivelsessted=Risør|side=|utgivelsesår=2009}}</ref> I sørvest langs grensen mot Bosnia-Hercegovina løper de dinariske alper med kalkstein og [[karstlandskap]] i nord. [[Dalmatia]] har en rad øyer utenfor kysten. Det indre området i nordøst har fruktbare sletter særlig i Slavonia og langs grensen mot Ungarn er det slakke åser.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092948054|tittel=Sørøst-Europa|forlag=Det Beste|isbn=8270102571|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103005065|tittel=Alle verdens land og territorier|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=9788257320980|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2009}}</ref>


Terrenget er variert og inneholder blant annet sletter, innsjøer, bølgende åser på fastlandet i nord og nordøst (Det sentrale Kroatia og [[Slavonia]], i tillegg deler av [[Den pannoniske slette]]). I [[Lika]] og [[Gorski kotar]], samt [[De dinariske Alper]] finner man tett skogkledte fjellområder. Kysten langs [[Adriaterhavet]] er kupert fra halvøya [[Istria]] i nord, langs den nordlige kysten og sørover langs [[Dalmatia]].
Terrenget er variert og inneholder blant annet sletter, innsjøer, bølgende åser på fastlandet i nord og nordøst (Det sentrale Kroatia og [[Slavonia]], i tillegg deler av [[Den pannoniske slette]]). I [[Lika]] og [[Gorski kotar]], samt [[De dinariske Alper]] finner man tett skogkledte fjellområder. Kysten langs [[Adriaterhavet]] er kupert fra halvøya [[Istria]] i nord, langs den nordlige kysten og sørover langs [[Dalmatia]].


Hovedstaden Zagrep ligger på en fruktbar slette med elven [[Sava]], som er en sideelv til [[Donau]]. Kystlinjen ved Adriaterhavet med hundrevis av bukter og lune strender er populært turistmål.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071338002|tittel=Damms illustrerte verdens land|forlag=Damm|isbn=8249605837|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> Området rundt Zagreb er tettest befolket, den smale kyststripen er også tett befolket, mens fjellområdene er til dels tynt og spredt befolket.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200033|tittel=Geografisk leksikon. Bind 3.|forlag=Cappelen|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref>
Hovedstaden Zagrep ligger på en fruktbar slette med elven [[Sava]], som er en sideelv til [[Donau]]. Kystlinjen ved Adriaterhavet med hundrevis av bukter og lune strender er populært turistmål.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071338002|tittel=Damms illustrerte verdens land|forlag=Damm|isbn=8249605837|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> Området rundt Zagreb er tettest befolket, den smale kyststripen er også tett befolket, mens fjellområdene er til dels tynt og spredt befolket.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200033|tittel=Geografisk leksikon. Bind 3.|forlag=Cappelen|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref>


Det er rikt dyre- og planteliv langs elvene og det er opprettet mange nasjonalparker.<ref name=":1" />
Landet er kjent for de mange nasjonalparkene det har.


== Klima ==
== Klima ==
Linje 42: Linje 42:
De lavereliggende områdene i nord har et [[klima]] som er mer likt [[Sentral-Europa]]. [[Nedbør]]smengdene minker mot øst, og vinteren er [[sky]]et, selv i de tørreste områdene. [[Vind]] fra sør kan strømme nordover, og [[fønvind]] kan gi temperaturer over 10ºC, eller kald luft (kalt košavavind) fra [[Karpatene]] kan strømme sørover. Fjellene i vest beskytter disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.
De lavereliggende områdene i nord har et [[klima]] som er mer likt [[Sentral-Europa]]. [[Nedbør]]smengdene minker mot øst, og vinteren er [[sky]]et, selv i de tørreste områdene. [[Vind]] fra sør kan strømme nordover, og [[fønvind]] kan gi temperaturer over 10ºC, eller kald luft (kalt košavavind) fra [[Karpatene]] kan strømme sørover. Fjellene i vest beskytter disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.


== Øyer ==
== ==

=== Øyer ===
[[Fil:Satellite image of Croatia in September 2003.jpg|thumb|Satellittbilde av Kroatia]]
[[Fil:Satellite image of Croatia in September 2003.jpg|thumb|Satellittbilde av Kroatia]]
Det er tilsammen 1&nbsp;246 øyer, holmer og skjær i Kroatia. 47 av øyene er bebodde (med til sammen 121&nbsp;606 innbyggere etter folketellingen i 2001). Det er 651 ikke-bebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene i Kroatia er [[Krk]] (410 km²), [[Cres]] (404 km²), [[Brač]] (396 km²), [[Hvar]] (298 km²), [[Pag]] (287 km²) og [[Korčula]] (273 km²)
Det er tilsammen 1&nbsp;246 øyer, holmer og skjær i Kroatia. 47 av øyene er bebodde (med til sammen 121&nbsp;606 innbyggere etter folketellingen i 2001). Det er 651 ikke-bebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene i Kroatia er [[Krk]] (410 km²), [[Cres]] (404 km²), [[Brač]] (396 km²), [[Hvar]] (298 km²), [[Pag]] (287 km²) og [[Korčula]] (273 km²)


== Elver ==
== Elver ==
De lengste elvene i landet er [[Sava]], som renner 562 km gjennom Kroatia (total lengde er 947 km), [[Drava]] 505 km (total lengde 707 km), [[Mura]] 438 km, [[Kupa]] 296 km og [[Donau]] (kroatisk ''Dunav'') som renner 188 km gjennom Kroatia (elvens totale lengde er 2&nbsp;857 km).
De lengste elvene i landet er [[Sava]], som renner 562 km gjennom Kroatia (total lengde er 947 km), [[Drava]] 505 km (total lengde 707 km), [[Mura]] 438 km, [[Kupa]] 296 km og [[Donau]] (kroatisk ''Dunav'') som renner 188 km gjennom Kroatia (elvens totale lengde er 2&nbsp;857 km).


[[Una (elv)|Una]] er en grenseelv mellom [[Bosnia-Hercegovina]] og Kroatia. Den ble kalt «den første» av [[romerriket|romerne]] som kom til dette området.
[[Una (elv)|Una]] er en grenseelv mellom [[Bosnia-Hercegovina]] og Kroatia. Den ble kalt «den første» av [[romerriket|romerne]] som kom til dette området.


== Innsjøer ==
== Innsjøer ==
De to største innsjøene er [[Vranasjøen]] (30,7 km²) og reservoaret [[Dubravasjøen]] (17,1 km²)
De to største innsjøene er [[Vranasjøen]] (30,7 km²) og reservoaret [[Dubravasjøen]] (17,1 km²)


== Fjell ==
== Fjell ==
De høyeste toppene er
De høyeste toppene er
* [[Dinara (fjell)|Dinara]] – 1&nbsp;831 moh.
* [[Dinara (fjell)|Dinara]] – 1&nbsp;831 moh.
Linje 61: Linje 63:
* [[Vaganski vrh]] – 1&nbsp;757 moh.
* [[Vaganski vrh]] – 1&nbsp;757 moh.
* [[Ozeblin]] – 1&nbsp;657 moh.
* [[Ozeblin]] – 1&nbsp;657 moh.

== Bosetning ==
Det mest velstående og tettest befolkede området er mellom elvene Donau, Drava og Sava i nord.<ref name=":1" />


== Statistikk ==
== Statistikk ==

Sideversjonen fra 22. des. 2024 kl. 20:19

Kroatias geografi
45°10′N 15°30′Ø
GrenserSlovenia 501 km
Serbia (Vojvodina) 241 km
Bosnia-Hercegovina 932 km
Montenegro 25 km
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
56 542 km²
56 414 km²
128 km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste
Dinara 1 831 m
Adriaterhavet 0 m
Landegrenser2 028 km
Kystlinje5 835 km
NaturressurserPetroleum, noe kull, bauksitt, jernmalm, kalsium, naturlig asfalt, silisium, glimmer, leire, salt, vannkraft
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Skog
 – Annet
23,55 %
2,24 %
37 %
37, 21 %
Irrigert land30 km² (1998 est.)
Kroatias geografi på Commons

Kroatia er et land i Sørøst-Europa, mellom Adriaterhavet, Bosnia-Hercegovina og Slovenia, og regnes som en del av Balkan. Formet som en hestesko grenser landet også til Serbia, Ungarn og Montenegro. Fastlandet er i hovedsak delt inn i to landområder, en smal kystlinje langs Bosnia-Hercegovina, og et større område som strekker seg østover på Balkanhalvøya.[1] Landet har en uvanlig hesteskoform noe som dels følger naturlig grenser langs elvene Sava, Drava og Donau, og langs de dinariske alper. Landskap og klima er svært variert. I sørvest langs grensen mot Bosnia-Hercegovina løper de dinariske alper med kalkstein og karstlandskap i nord. Dalmatia har en rad øyer utenfor kysten. Det indre området i nordøst har fruktbare sletter med tykke lag humus særlig i Slavonia og langs grensen mot Ungarn er det slakke åser. Det dyrkes vindruer, frukt og korn, og det vokser frodige eikeskoger. Kvegavl danner grunnlag for næringsmiddelindustri. Landet har lite drivverdige mineralforekomster, men det er noen oljefelter under slettene ved Sava og Drava.[2][3]

Terrenget er variert og inneholder blant annet sletter, innsjøer, bølgende åser på fastlandet i nord og nordøst (Det sentrale Kroatia og Slavonia, i tillegg deler av Den pannoniske slette). I Lika og Gorski kotar, samt De dinariske Alper finner man tett skogkledte fjellområder. Kysten langs Adriaterhavet er kupert fra halvøya Istria i nord, langs den nordlige kysten og sørover langs Dalmatia.

Hovedstaden Zagrep ligger på en fruktbar slette med elven Sava, som er en sideelv til Donau. Kystlinjen ved Adriaterhavet med hundrevis av bukter og lune strender er populært turistmål.[4] Området rundt Zagreb er tettest befolket, den smale kyststripen er også tett befolket, mens fjellområdene er til dels tynt og spredt befolket.[5] Kroatias grenser sammenfaller for en stor del det tradisjonelle bosetningsområdet for etniske kroater. Kysten av Montenegro var historisk underlagt Kroatia.[2]

Det er rikt dyre- og planteliv langs elvene og det er opprettet mange nasjonalparker.[2]

Klima

Boravind i Kroatia

Fjellene som går parallelt med Adriaterhavet har betydelig påvirkning på klimaet. Langs Adriaterhavet er det middelhavsklima. I de dinariske alper er det et kjølig og fuktig halvkontinentalt klima med en del snø og kulde. I nord og øst er klimaet mer kontintentalt med varme somre og kjølige vintre.[5][6]

De vestlige områdene av Balkan er et eksempel på at klimaet kan være svært skiftende innenfor samme området, og værforholdene kan endre seg mye på et kort stykke fra kysten til nærmeste fjelltopp, eller fra dal til dal. De dinariske alper går langs kysten av Adriaterhavet og nordover langs grensen mellom Kroatia og Bosnia-Hercegovina. Lavtrykk i Middelhavet pøser mild og fuktig luft inn mot denne fjellkjeden om vinteren, og vestsiden er et av de våteste områdene i Europa. Enkelte steder langs vestsiden av De dinariske alper kan få 4 000 mm nedbør i løpet av et år. Dubrovnik på kysten av Kroatia har en nedbørsnormal på 1 298 mm i året, mens de indre områdene har i underkant av 1 000 mm. Området har riktignok flere perioder med finvær innimellom enn det for eksempel Vestlandet i Norge har. Den kalde boravinden kan derimot gi en god del vind i området. Det begynner å bli varmere på kysten om våren, men det blir ikke særlig tørrere før i juni. Midtsommers er det stort sett bare sol, og de indre områdene kan få svært høye temperaturer. En lett nordlig bris (kalt maestro) kjøler ned kystområdene. Det er tordenvær omtrent en gang i uka fram til oktober, da regnet begynner å ta seg kraftig opp igjen.

De lavereliggende områdene i nord har et klima som er mer likt Sentral-Europa. Nedbørsmengdene minker mot øst, og vinteren er skyet, selv i de tørreste områdene. Vind fra sør kan strømme nordover, og fønvind kan gi temperaturer over 10ºC, eller kald luft (kalt košavavind) fra Karpatene kan strømme sørover. Fjellene i vest beskytter disse områdene fra den kjøligere havluften, så temperaturene om sommeren kan bli svært høye.

Landskap

Øyer

Satellittbilde av Kroatia

Det er tilsammen 1 246 øyer, holmer og skjær i Kroatia. 47 av øyene er bebodde (med til sammen 121 606 innbyggere etter folketellingen i 2001). Det er 651 ikke-bebodde øyer og 467 holmer og skjær. De største øyene i Kroatia er Krk (410 km²), Cres (404 km²), Brač (396 km²), Hvar (298 km²), Pag (287 km²) og Korčula (273 km²)

Elver

De lengste elvene i landet er Sava, som renner 562 km gjennom Kroatia (total lengde er 947 km), Drava 505 km (total lengde 707 km), Mura 438 km, Kupa 296 km og Donau (kroatisk Dunav) som renner 188 km gjennom Kroatia (elvens totale lengde er 2 857 km).

Una er en grenseelv mellom Bosnia-Hercegovina og Kroatia. Den ble kalt «den første» av romerne som kom til dette området.

Innsjøer

De to største innsjøene er Vranasjøen (30,7 km²) og reservoaret Dubravasjøen (17,1 km²)

Fjell

De høyeste toppene er

Bosetning

Det mest velstående og tettest befolkede området er mellom elvene Donau, Drava og Sava i nord.[2]

Statistikk

Topografisk kart

Areal
totalt: 56 542 km²
land: 56 414 km²
vann: 128 km²
havområder: 33 200 km²
totalt inkludert havområder: 89 742 km²

Kystlinje
totalt: 5 835 km fastland: 1 777 km øyer: 4 058 km

Geografiske ytterpunkter
Nordligste punkt: Žabnik, Općina Sveti Martin na Muri (som ligger i Međimurska županija) - 46°33′N 16°22′Ø
Sørligste punkt: Otok Galijula (som er en liten øy i Palagruški otoci), Grad Komiža (i Splitsko-dalmatinska županija) - 42°23′N 16°21′Ø. På fastlandet: Rt Oštra (i Općina Cavtat) - 42°24′N 18°32′Ø
Østligste punkt: Rađevac (som er en del av Ilok), Grad Ilok (som ligger i Vukovarsko-srijemska županija) - 45°12′N 19°27′Ø
Vestligste punkt: Rt Lako, Bašanija, Grad Umag (som ligg i Istarska županija) - 45°29′N 13°30′Ø. På kart i liten målestokk er informasjonen konsolidert, slik at det vestligste punktet ofte oppgis å være Savudrija Point ved bosetningen Savudrija.
Laveste punkt: Adriaterhavet 0 m
Høyeste punkt: Dinara 1 830 m

Naturfarer: Ødeleggende jordskjelv

Miljøproblemer: Luftforurensning (fra metallurgiske fabrikker) og den sure nedbøren dette fører med seg ødelegger skoger. Kystforurensning av industri og husholdningsavfall. Under striden 1992-1995 ble det lagt ut landminer i Kroatia. Mange har blitt fjernet, og de siste årene har bare få folk blitt skadet eller drept.

Miljøvernsavtaler:
delaktig i avtaler som omhandler: Luftforurensning, biologisk mangfold, UNFCCC klimaendringar, ørkenspredning, utrydningstruede dyrearter, miljøfarlig avfall, havrett, dumping i havet, forbud mot atomprøvesprengninger, verm av ozonlaget, skipsforurensning, våtmarksområde
signert, men ikke stadfestet: Kyoto-avtalen

Referanser

  1. ^ Adams, Simon (2009). Balkan. Risør: Esstess-forl. ISBN 9788281460942. 
  2. ^ a b c d Sørøst-Europa. Oslo: Det Beste. 1997. ISBN 8270102571. 
  3. ^ Alle verdens land og territorier. [Oslo]: Kunnskapsforl. 2009. ISBN 9788257320980. 
  4. ^ Damms illustrerte verdens land. [Oslo]: Damm. 2003. ISBN 8249605837. 
  5. ^ a b Geografisk leksikon. Bind 3. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202044499. 
  6. ^ Carpenter, Shirley (1986). Verdens land og folk. Oslo: Faktum forlag. ISBN 8254000549. 

Eksterne lenker

Commons På Commons finnes et atlas for Kroatia



Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kroatias_geografi&oldid=24868307»