Speilløst kamera

Et speilløst kamera er et digitalkamera som, i motsetning til DSLR-er,^[1] ikke bruker speil for å sørge for at bildet som presenteres for fotografen gjennom søkeren er identisk med det som tas av kameraet. Speilløse kameraer spås å erstatte DSLR-er, som historisk sett har vært dominerende innenfor kameraer med utskiftbare objektiver.^[2] Andre begreper for kameratypen inkluderer kompakt systemkamera.^[3][4]

I kameraer med speil blir lyset fra objektivet rettet mot enten bildesensoren eller søkeren. Dette gjøres ved hjelp av et mekanisk bevegelig speil foran bildesensoren.^[5] I et speilløst kamera slipper objektivet lyset direkte inn på bildesensoren, og det kameraet "ser" vises for fotografen på en skjerm. Noen speilløse kameraer simulerer også en tradisjonell søker ved hjelp av en elektronisk søker (EVF).^[6]

DSLR-er kan fungere som speilløse kameraer dersom de har live forhåndsvisning-modus, der speilet åpnes slik at objektivet alltid slipper lyset gjennom direkte på bildesensoren. ^[7]

Mange speilløse kameraer har en mekanisk lukker. De har også utskiftbare objektiver, lik DSLR-er. Speilløse kameraer har kortere batterilevetid enn digital speilrefleks, fordi de trenger konstant strøm til skjermen og sensoren.^[6]

Speilløse kameraer er mekanisk enklere enn DSLR-kameraer, og er mindre, lettere og mer stillegående på grunn av eliminering av det bevegelige speilet. Mens nesten alle speilløse kameraer har en mekanisk lukker, har mange også en elektronisk lukker, som muliggjør lydløs bildetaking.^[8]

Siden bildet fra objektivet alltid projiseres på bildesensoren, kan funksjoner være tilgjengelige som ellers kun er mulige i et DSLR når speilet er åpent i live forhåndsvisning-modus. Dette inkluderer fokusstøtte (focus peaking)^[9] og ansikts- eller øyegjenkjenning.^[10] Den elektroniske søkeren kan gi direkte forhåndsvisninger av dybdeskarphet, eksponering, hvitbalanse og bildestilinnstillinger, samt sanntidsvisning av kamerainnstillinger selv ved ekstremt lave eller sterke lysnivåer—noe som gjør det enklere å se resultatene.^[11]

Med det nyeste fasedetekterte autofokus som er tilgjengelig på noen speilløse kameraer, har autofokushastigheten og nøyaktigheten til noen modeller vist seg å være like god som DSLR-er. Autofokus på sensor har ikke like store justeringskrav som det indirekte fokuseringssystemet til et DSLR (som er avhengig av en separat autofokussensor plassert under refleksspeilet), og fra og med 2018 kunne speilløse kameraer fotografere med fasedeteksjonsautofokus på opptil 20 bilder per sekund ved bruk av opptil 693 fokuspunkter – et antall som langt overgår det som var tilgjengelig på alle DSLR.^[12] Imidlertid benytter autofokus med fasegjenkjenning på sensoren (med unntak av Canons «Dual Pixel Autofocus») pikselområder til autofokusfunksjonen, slik at bildedata enten delvis eller helt mangler for autofokus-“pikslene”. Dette kan føre til båndartefakter—synlige linjer eller striper, spesielt i jevne gradienter eller fargeoverganger—i det endelige bildet.^[13]

Speilløse kameraer har kortere batterilevetid enn digitale speilreflekskameraer på grunn av kontinuerlig bruk av LCD- og/eller OLED-søkerskjermer. Buffere er også ofte mindre, nettopp for å spare batteri.^[14]

Det første digitale kameraet med avstandsmåler (rangefinder) integrert i søkeren som ble markedsført kommersielt var Epson R-D1 i 2004, etterfulgt av Leica M8 i 2006.^[15] Dette var noen av de første digitale systemkameraene uten refleksspeil, men de regnes ikke som speilløse kameraer fordi de brukte optisk søker og ikke elektronisk søker med direkte forhåndsvisning.^[15] Kompaktkameraer med store sensorer, teknisk beslektet med dagens speilløse kameraer, ble også markedsført i denne perioden. Kameraer som Sony Cyber-shot DSC-R1 og Sigma DP1 beviste at live forhåndsvisning er mulig og nyttig med APS-C sensorstørrelse.

Ricoh GXR (2009) hadde et radikalt annerledes design. Dette speilløse kameraet inneholdt utskiftbare objektivenheter – en forseglet enhet bestående av både objektiv og sensor, i stedet for at kun objektivet var utskiftbart.^[16][17][18] Dette var ulikt andre speilløse kameraer, og fikk blandede anmeldelser – først og fremst på grunn av den høye kostnaden.^[16]

Etter introduksjonen av Micro Four Thirds-systemet ble flere andre kameraer utgitt av Panasonic og Olympus, med Olympus PEN E-P1 (2009) som det første speilløse kameraet i kompaktstørrelse, men med utskiftbare objektiv. Samsung NX10 (2010) var det første kameraet i denne klassen som brukte en proprietær objektivfatning; Samsung NX. Med Sony Alpha NEX-3 og NEX-5 (2010) kom deretter Sony på markedet med egen objektivfatning; Sony E. Kameraene kom også med adapter for den eldre Minolta A-fatningen.

I 2011 kom også Pentax med sin versjon av kompaktstørrelse kamera med egen objektivfatning; Q. Den originale Q-serien hadde en mindre, 1/2.3" 12,4 megapiksler CMOS-sensor, mens Q7 (2013) har en litt større 1/1.7" CMOS-sensor med samme megapikselantall. ^[19]

I september 2011 annonserte så Nikon sitt Nikon 1-system, bestående av Nikon 1 J1 og Nikon 1 V1 kameraer og objektiver. V1 har elektronisk søker. Ifølge Nikon hadde disse kameraene den raskeste autofokusen og den raskeste serieopptakshastigheten—60 fps—av alle kameraer med utskiftbare objektiver, inkludert DSLR.^[20]

Fujifilm X-Pro1 (2012) var det første speilløse kameraet med en innebygd optisk søker. Hybridsøkeren overlappet elektronisk informasjon, inkludert vekslende rammelinjer, for å kompensere for parallakseeffekten. 2016-etterfølgeren X-Pro2 kom med en oppdatert versjon av denne søkeren.

Utover ren forbrukerinteresse, oppnådde speilløse systemkameraer betydelig interesse fra kameraprodusenter som et alternativ også for proffkameraer. Speilløse kameraer har færre bevegelige deler enn DSLR-er, og det elektroniske elementet var med på å redusere fordelen dedikerte kameraprodusenter—med sin mekaniske presisjonsteknikk—hadde sammenlignet med rene elektronikkprodusenter som Panasonic og Samsung. Sonys fullformat speilløse α7 II er et kamera i konsumerklassen, men kommer med en 24 megapikslers 5-akset stabilisert sensor og er mer kompakt og rimelig enn noe fullformatssensor DSLR.

Canon var den siste av de store produsentene av DSLR-kameraer som kom med eget speilløst kamera da Canon EOS M kom i 2012. Det har en APS-C-sensor og 18 mm avstand fra sensor til objektiv – lik Sonys NEX.

Rundt 2010–2012 vurderte flere av de ledende produsentene den gang—Olympus, Panasonic og Sony—basert på interesse og salg at speilløst var fremtiden, og at speilløse kameraer ville erstatte DSLR totalt innen enkelte kategorier.^[21][22]

På grunn av generelt nedadgående trend i verdens kameramarked dalte salget av speilløse kameraer noe, men ikke drastisk, og dette ble kompensert med en økning på rundt 12 prosent i det japanske markedet.^[23]

Det tok imidlertid lengre tid før speilløse kameraer slo an i Europa og Nord-Amerika. ^[24] I 2013 utgjorde speilløse systemkameraer omtrent fem prosent av de totale kameraforsendelsene.^[25] I 2015 sto de for 26 prosent av systemkamerasalget utenfor Amerika, og 16 prosent i USA.^[26] Fra og med 2023 har speilløse kameraer overtatt for DSLR som den ledende kameratypen med utskiftbare objektiver, og nesten alle kameraprodusenter har byttet helt og utelukkende til å lage speilløse kameraer og objektiver.^[27][2]

Fram til midten av 2010-tallet ble speilløse kameraer avfeid av mange fotografer på grunn av deres trege og lavoppløselige skjermer, sammenlignet med klarheten og responsen til de optiske søkerne som brukes på et DSLR, spesielt ved sterkt sollys eller astrofotografi.^[28][29] I tillegg var speilløse kameraer kjent for å ha dårligere autofokusytelse sammenlignet med DSLR-er, og mye dårligere batterilevetid.^[30] Den negative oppfatningen av speilløse kameraer begynte å endre seg da noen av kameraene ble utstyrt med små ekstrasensorer på hovedsensoren for å oppdage dybde i scenen for rask autofokus (fasedeteksjon). Sony α7 ble lansert i 2013 som det første profesjonelle, fullformat speilløse kameraet.^[31][32]

På slutten av 2016 annonserte Olympus sitt OM-D E-M1 Mark II-kamera. Mark II-modellen har, som forgjengeren, en Micro Four Thirds bildesensor på 17,3x13 mm. Med en 20,4 megapikslers oppløsningssensor representerte dette en ny generasjon speilløse kameraer som konkurrerer med—og på mange måter er overlegne—DSLR-kameraer.

Tidlig i 2017 kom Sony med det speilløse kameraet Sony α9, med 693 autofokuspunkter og 20 bilder per sekund (fps). Senere samme år slapp de Sony α7R III, med en eksponeringstakt på 10 fps og 42 megapiksler.

I 2018 kom Nikon med sine fullformat Z6- og Z7-kameraer med Z-fatning for objektiver. Canon kom også med sin første fullformat speilløsmodell, EOS R, og måneden etter med nytt, eget objektivfeste.

I 2018 kunngjorde og demonstrerte Blackmagic Design Pocket Cinema Camera 4K.^[33]

Tidlig i 2019 slapp Canon offisielt sitt andre speilløse fullformatkamera; EOS RP – et konsumerklasse fullformatkamera.^[34]

I 2019 kom Sony med α7R IV, med en banebrytende 61-megapiksel fullformat-sensor – den høyeste oppløsningen på den tiden. Andre forbedringer inkluderte dynamisk rekkevidde på 15 stopp og 576-punkts fasedeteksjons-autofokus.^[35] Samme år ble Panasonics Lumix S1H det første hybride fullormat speilløse kameraet sertifisert av Netflix for bruk i deres originalproduksjoner. Dette ble en gigantisk milepæl i kameraindustrien, som viste at et kamera kan være svært kompakt og relativt rimelig (sammenlignet med tradisjonelle filmkameraer) samtidig som det oppfyller de høye standardene til et profesjonelt kamera for filmproduksjon.^[36]

I juli 2020 slapp Canon både EOS R5 og EOS R6. EOS R5 var oppsiktsvekkende på den tiden, da det var det første kameraet som var i stand til 8K RAW-videoopptak på opptil 30 fps, noe som posisjonerte det som ledende innen hybrid foto-videoutstyr.^[37] EOS R6 ble sett på som det rimelige søskenet, med 20 stk MP-stillbilder, 4K 60 fps-video og 8 stopps bildestabilisering – noe som appellerer til både entusiaster og profesjonelle.^[38]

Også i juli 2020 kom Sony med α7S III. Kameraet er rettet mot profesjonelle, spesielt videografer, med vekt på ytelse i lite lys samt på videofunksjoner.^[39]

Gjennom hele 2020 skjedde store forbedringer både på stillbilde og videfronten – fra bedrede muligheter til å fotografere i lite lys^[39] til å kunne ta opp film i 8K RAW.^[38]

Året 2021 markerte et vannskille for speilløse kameraer, da de overgikk DSLR-er i forsendelser, og sto for over 67 % av det totale kamerasalget.^[40]

26. januar 2021 annonserte Sony α1, som satte standarden i konkurranse med Canon EOS R5, med video i 8K ved 30 fps og 4K ved 120 fps-moduser, samt en 9,44 millioner punkters OLED elektronisk søker med 240 Hz oppdateringsfrekvens.^[41] Kameraet hadde som mål å forene både fotografi og video på et profesjonelt nivå.

En dag senere ga Fujifilm ut GFX 100s, med et mindre og lettere kamerahus og en 102 MP mellomformats-sensor. Dette kameraet sammenlignes med det originale GFX 100 med 6 stopp for bildestabilisering (IBIS) og 4K videoopptak ved 30 fps.^[42]

Mot slutten av året lanserte Nikon sitt Z9, en fullformat speilløs flaggskipsmodell med Nikons hittil beste autofokusytelse med 3D-sporing, 8K-video, 60 fps RAW-opptak, samt banebrytende hastighet og pålitelighet med en stablet CMOS-sensor.^[43]

I 2021 ledet Sony markedet med en andel på 32 %, tett fulgt av Canon med 28,2 %, noe som gjenspeiler den økende preferansen for kompakte, allsidige og profesjonelle systemer. Disse kameraene henvender seg til både fotografer og filmskapere, og flytter grensene for bildekvalitet, autofokus og videofunksjoner.^[44]

Speilløse kamerasystemer har banet vei for hybridkameraer som Canon EOS R5 C og Fujifilm X-H2S, rettet mot profesjonelle som ønsker høyoppløselig fotoytelse kombinert med med 8K-opptak og ProRes-funksjoner.^[45] En annen positiv følge er innovasjonen som skjer med APS-C-formatet, der APS-C-kameraer kan utstyres med funksjoner på proffnivå – som høy seriefrekvens og avansert autofokus – samtidig som de forblir kompakte og rimeligere enn fullformatkameraer.^[46] Begge typer kamera, hybrid og cropsensor, henvender seg primært til innholdsskapere som vloggere og YouTubere.

I 2022 fortsatte speilløse systemer å dominere digitalkameramarkedet, og sto for 69 % av forsendelsene av kameraer med utskiftbare objektiver – en økning på 31 % fra året før, ifølge rapport fra Camera & Imaging Products Association (CIPA).^[47]

Blant de mest toneangivende nykommerene i 2022 var Canon EOS R7 og Sony FX30, som begge har 4K-video opp til 60 fps (FX30 helt opp til 120 fps).^[48][49] Med sine 32 megapiksler kom R7 med en av de kraftigste APS-C-sensorer det året, bare såvidt overgått av Fujifilm X-T5 på 40 megapiksler.^[48][50] X-T5 var også på topp innen videokvalitet, med 6,2K ved 30 fps og 7 stopp med IBIS. Nikons Z30 henvendte seg til innholdsskapere med sin brukervennlige videosentriske design.^[51] OM System OM-1 flyttet grensene for Micro Four Thirds med en bakbelyst BSI Live MOS-sensor og opptil 50 fps for kontinuerlig opptak, noe som appellerer til dyreliv- og actionfotografer.^[52]

I mars 2022 fikk Panasonic Lumix BS1H Netflix-godkjenning, noe som ytterligere understreker økende aksept for speilløse kameraer til avansert filmskaping.^[53] I tillegg ble Nikon Z9 hedret med den prestisjetunge prisen «Camera of the Year» og «Readers Award» ved Camera Grand Prix 2022, som anerkjennelse av dens banebrytende ytelse og innvirkning på kameraindustrien.^[54]

Globale forsendelser av speilløse kameraer nådde omtrent $17 milliarder i første halvår av 2023, som markerer en økning på 20 % fra år til år og setter rekordhøye for tredje år på rad.^[55]

I april 2023 lanserte Canon EOS R8, med flere autofokusfunksjoner for gjenkjenning av motiver og 4K-video fra en 6K-opptak med opptil 60p.^[56] Nikon slapp Z8, med samme CMOS-sensor, 8K-video og 20–30 fps-opptakshastighetsmoduser som Z9, men i et mindre kamerahus.^[57] Sony kom med α9 III, det første moderne speilløse kameraet med en global lukker. Lukkeren gir mulighet for forvrengningsfri filming ved å lese ut hver piksel i bildet samtidig. Den 24-megapikslers CMOS fullformat lukkeren kan også ta bilder med 120 fps, samtidig som den er i stand til å yte lukkerhastigheter så raske som 1/80000 sekund.^[58]

Regionalt ledet Kina an med en økning på 44 % i salget, fulgt av Japan med 30 % og Europa med 9 %. Denne økningen er nært knyttet til gjenopptak av internasjonale reiser. FNs Verdens turismeorganisasjon rapporterte at antallet internasjonale reisende i første kvartal 2023 mer enn doblet seg sammenlignet med året før, og nådde omtrent 80 % av nivået før pandemien.^[59]

Et fullformatkamera er et digitalkamera med en digital sensor i samme størrelse som 35 mm-format (36 mm × 24 mm) film. ^[60] Kameraer som har en mindre sensor enn fullformat (som APS-C og Micro Four Thirds ) har en såkalt «crop-faktor». Digitalkameraer med større sensor enn fullformat kalles mellomformat, oppkalt etter mellomformat filmkameraer som bruker 120- og 220-filmformatene – selv om sensorene deres generelt er mye mindre enn bildestørrelsen til mellomformatfilmkameraer.

Sony var de første som introduserte et fullformat speilløst kamera, α7, i 2013.^[61] Det ble fulgt av Leica SL (Typ 601) i 2015.^[62]

Nikon^[63] og Canon^[64] lanserte begge speilløse fullformatkameraer i september 2018. Panasonic og Sigma forpliktet seg til «L-Mount Alliance», og kunngjorde at de ville bruke Leica L-fatning for sine egne fullformat speilløse kameraer.^[65] Panasonic slapp sine S1R- og S1-kameraer,^[66] og Sigma kunngjorde et da ikke navngitt kamera, senere kalt fp, for lansering i 2019 sammen med objektiver fra Panasonic og Sigma.^[67][68]