Sparre
Sparre eller chevron (engelsk og fransk: chevron) er en vinkelformet, figur som blir mye brukt i våpenskjold allerede fra middelalderen og i alle europeiske land. Den brukes også i dekorativ kunst, som i steinhuggerfaget. Lignende vinkelfigurer blir også brukt i bumerker der de kan stå alene eller være knyttet sammen med andre streker.
Former
[rediger | rediger kilde]En sparre er formet som en omvendt V.[1] Den kan også defineres som «to skråbjelker i én farge, som møtes i en spiss vinkel og er avgrenset på begge sider av et felt i en annen farge».[2]
Den blir avbildet i våpenskjold slik at den går fra sidekant til sidekant i skjoldet, men med et åpent rom mellom sparrens toppunkt og øvre skjoldkant. Dersom figuren blir gjengitt med spissen ned, blir den i blasoneringer betegnet som en omvendt sparre. Hvis sparren ikke berører skjoldet sidekanter, blir den kalt en svevende sparre. Det finnes våpenskjold med flere svevende sparrer, så som Vindafjords kommunevåpen i tiden 1986-2006.To sparrer ved siden av hverandre som danner en felles figur, blir blasonert som dobbeltsparre, f.eks. i Molands kommunevåpen fra 1983.
En serie av sammenhengende sikksakk-vinkler kalles en chevronbord.[3][4] Som dekor på bruksgjenstander er chevronbord kjent tilbake til bronsealderen.[5] Det finnes også på flere norske middelalderkirker i stein.[6]
Tilleggsfigurer
[rediger | rediger kilde]I mange våpen, særlig fra Frankrike og England, blir sparren "fulgt" av tre figurer: to over sparren og en under. Ofte er de tre figurene like, f.eks. et kors, en lilje, en skive, men det kan også være at to av figurene – eller alle tre – er forskjellige. Skjold med sparre fulgt av tre like figurer, finnes i slektsvåpen for bl.a. de norske innvandrete slektene Butenschøn, Collett, Coucheron, Grieg, Meidell, Michelet og de Seve. Den norske, men opprinnelig franske, slekten Bretteville, har i skjoldet en sparre omgitt av to liggende halvmåner og et «morianhode» med pannebånd.
Noen våpen har en sparre der småfigurer er lagt inne på selve sparrefiguren, f.eks. i våpenet til den opprinnelig tyske slekten Jakhelln.
Våpenfigur og slektsnavn
[rediger | rediger kilde]Sparre er også et slektsnavn i Norge, Danmark og Sverige. En svensk familie Sparre har sparre i sitt våpenskjold
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ chevron.se
- ^ sparre – heraldikk; snl.no
- ^ Seeberg, Elizabeth S. (1999). Dictionary of archaeology: English-German-Norwegian. Oslo: University of Oslo, University Museum of Cultural Heritage. s. 61. ISBN 8271811541.
- ^ «Ornamentik». Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid Bind 13. Oslo: Gyldendal. 1968. s. 11.
- ^ Johansen, Øystein Kock (1944-) (2000). Bronse og makt: bronsealderen i Norge. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 111. ISBN 8276940390.
- ^ Ekroll, Øystein (1957-) (1997). Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252147542.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
- Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Fredrik IV’s regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
- Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
- Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
- Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
- Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
- Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge 87 geistlige og 406 bønder.
Andre land
- Poul Bredo Grandjean: Dansk Heraldik, København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
- le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952
- Carl-Alex von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
- Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl-Alex. von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
- Sven Tito Achen: Danmarks kommunevåbener + Færøernes og Grønlands, København 1982
- Carl-Alex. von Volborth: The Art of Heraldry, Dorset 1987
- Jan Raneke: Svensk adelsheraldik, Malmö 1990
- Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001