Hopp til innhold

Sommer-OL 2020

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Norge under Sommer-OL 2020
Tokyo 2020
De 32. olympiske sommerleker
VertsnasjonJapans flagg Japan
Deltagernasjoner206 (inkludert ROC og EOR)
Utøvere11 092 [1]
(5 685 menn og 5 407 kvinner)
Idretter33
Øvelser339
Åpningsseremoni23. juli 2021
Avslutningsseremoni8. august 2021
Offisielt åpnet avNaruhito av Japan
Ildtenner(e)Naomi Osaka
ÅpningsstadionTokyos nye nasjonalstadion
← Forrige
Rio 2016
Neste →
Paris 2024

Sommer-OL 2020 var de 32. olympiske sommerlekene og ble arrangert fra 23. juli til 8. august 2021 i Tokyo i Japan.[2]

Lekene skulle etter planen avvikles i perioden fra 24. juli til 9. august 2020, men på grunn av koronapandemien ble arrangementet utsatt til 2021.[3][4] Også de paralympiske sommerleker ble utsatt tilsvarende.[5]

Den internasjonale olympiske komité (IOK) annonserte Tokyo som arrangørby på sin kongress i Buenos Aires 7. september 2013.[6] Tokyo har tidligere arrangert Sommer-OL 1964, og er den femte byen totalt og den første i Asia som har arrangert olympiske sommerleker mer enn én gang.

Valg av vertsby

[rediger | rediger kilde]
Søkerbyer

København i Danmark vurderte en stund å søke om å bli arrangørby, og overveide senere å søke om sommer-OL i 2024 eller 2028 sammen med Malmö. København sendte imidlertid ikke inn noen offisiell søknad for noen av de tre arrangementene. Andre byer som meldte sin interesse var Delhi i India, Busan i Sør-Korea, St. Petersburg i Russland og Budapest i Ungarn. Busan trakk sitt kandidatur etter at den sørkoreanske byen Pyeongchang ble tildelt vertskapet for Vinter-OL 2018.[7]

I sitt møte i Québec i Canada 23. mai 2012, bestemte IOK at Tokyo, Madrid og Istanbul var de gjenværende kandidatene som skulle konkurrere om vertskapet. Søknadene fra Doha og Baku ble avvist,[8] mens Roma hadde trukket seg på grunn av den økonomiske situasjonen. Roma søkte om Sommer-OL 2024 i stedet, men arrangementet ble tildelt Paris.

Tokyo ble valgt som arrangør ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 123. sesjon i Buenos Aires i Argentina 7. september 2013.[9][10]

Avstemning for Sommer-OL 2020
By Land Runde 1 Tiebreaker Runde 2
Tokyo Japans flagg Japan 42 — 60
Istanbul Tyrkias flagg Tyrkia 26 49 36
Madrid Spanias flagg Spania 26 45 —

Utvikling og forberedelser

[rediger | rediger kilde]
Rainbow Bridge sett fra Odaiba Marine Park
Sapporo Dome i Sapporo
Yokohama Stadium – baseball og softball

Organisasjonskomiteen til lekene ble ledet av tidligere statsminister Yoshirō Mori.[11] I tillegg hadde olympisk- og paralympisk minister Seiko Hashimoto det overordnede ansvaret ovenfor japanske myndigheter.[12] Mori måtte trekke seg som leder av sommerlekene i februar 2021, etter at han hadde kommet med nedsettende kommentarer om kvinner i styrer, og Seiko Hashimoto overtok denne stillingen 18. februar 2021.[13]

Tokyo byråd avsatte et fond på totalt 400 milliarder japanske yen (tilsvarende over 3,67 milliarder USD) for å dekke kostnadene ved å være vertsby. Den japanske regjeringen vurderte å øke slotkapasiteten på både Haneda lufthavn og Narita internasjonale lufthavn ved å lette på luftromsbegrensningene. En ny jernbanelinje ble planlagt å knytte sammen begge flyplassene gjennom en utvidelse av Tokyo stasjon, og redusere reisetiden fra sentrum til Haneda fra 30 minutter til 18 minutter, og fra sentrum til Narita fra 55 minutter til 36 minutter. Linjen ville koste 400 milliarder yen og skulle først og fremst bli finansiert av private investorer, men East Japan Railway Company (JR East) planla også en ny rute nær Tamachi til Haneda.[14] Det ble også planlagt at finansieringen skulle få fart på gjennomføringen av å pusse opp store motorveier i området, blant annet «Central Circular Route», «Tokyo Gaikan Expressway» og «Ken-Ō Expressway».[15] Det var også planer om å utvide den automatiserte transittlinjen «Yurikamome» fra sin eksisterende terminal på Toyosu stasjon til en ny terminal på Kachidoki stasjon, noe som ville gjøre at den passerte den olympiske landsbyen.[16]

Arenaer og infrastruktur

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Arenaer for Sommer-OL 2020

I februar 2012 ble det kunngjort at olympiastadion for Sommer-OL 1964, skulle gjennomgå en renovering for totalt 100 milliarder yen til VM i rugby union for menn 2019 og OL i 2020.[17]

I november 2012 kunngjorde «Japan Sport Council» at det ville innhente anbud på forskjellige design av stadionet. Av 46 finalister ble «Zaha Hadid Architects» tildelt prosjektet, som skulle erstatte stadionet med et nytt stadion med totalt 80 000 seter. Stadionet ble kritisert for design (som blant annet ble sammenlignet med en sykkelhjelm) og kostnader, selv om det ble forsøkt å revidere og «optimalisere» designet i etterkant.[18]

I juni 2015 kunngjorde regjeringen at det som et ytterligere kostnadsbesparende tiltak ville redusere det nye stadionets faste kapasitet til 65 000 for friidrett,[19][20] i tillegg til å fjerne planene om et uttrekkbart tak.[21] På grunn av protester mot de store kostnadene til nytt stadion (som nådde over 252 milliarder yen), bestemte myndighetene til slutt å forkaste planene til Hadids arkitektbyrå, og valgte heller et design av den japanske arkitekten Kengo Kuma. Designet er inspirert av tradisjonelle templer og har en lavere profil enn Hadid-designet. Kumas design hadde et budsjett på 149 milliarder yen. På grunn av endringene av arkitekt og design, ble byggingen utsatt, og stadionet ble ikke klar til rugby-VM.[22] Stadionet åpnet offisielt 21. desember 2019, med første offisielle arrangement 1. januar 2020.[23]

I oktober 2018 rapporterte revisjonsstyret at de totale kostnadene for lekene kunne overgå 25 milliarder dollar.[24]

Av de 33 arenaene i Tokyo, lå 28 innen 8 kilometer fra den olympiske landsbyen. Totalt 11 nye arenaer, inkludert olympiastadion, ble bygget helt nye til OL, mens resten var enten eksisterende eller midlertidige arenaer.[25] 16. oktober 2019 annonserte IOK at det forelå planer om å relokere maraton- og kappgangøvelsene til Sapporo på grunn av de høye temperaturene som kan oppstå i Tokyo på sommeren.[26] Disse planene ble offisielle 1. november 2019 etter at ordføreren i Tokyo, Yuriko Koike, aksepterte planene noe motvillig.[27]

Frivillige

[rediger | rediger kilde]

Søknader om å være frivillig til OL ble mottatt fra 26. september 2018. I januar 2019 hadde antall søknader til organisasjonskomiteen kommet opp i over 200 000.[28] Intervjuprosessen begynte i februar 2019, og opplæringen av de frivillige startet i oktober 2019.[29] De frivillige på idrettsarrangementene og i den olympiske landsbyen ble kalt «Field Cast» mens de frivillige i byen ble benevnt som «City Cast».

Medaljer

[rediger | rediger kilde]

I februar 2017 annonserte organisasjonskomiteen at de hadde inngått en avtale med «Japan Environmental Sanitation Center» og NTT Docomo om donering av elektronisk avfall som kunne bli brukt til å lage medaljene til OL. Målet var å samle 8 tonn metall for å produsere medaljene, og donasjonsbokser ble satt opp i det offentlige i april 2017.[30][31] En designkonkurranse for medaljene startet i desember 2017.[32]

I mai 2018 rapporterte organisasjonskomiteen at de hadde fått inn halvparten av antallet kilo bronse de trengte til å lage medaljene, men de strevde med å få tak i sølv.[33][34]

24. juli 2019 ble designet av medaljene presentert.[35][36] Medaljene for både de olympiske og de paralympiske lekene er designet av Junichi Kawanishi etter en landsomfattende konkurranse.[37]

Fakkelstafett

[rediger | rediger kilde]

Etter den tradisjonelle tenningen av den olympiske fakkelen i Hellas, var planen å begynne fakkelstafetten i Naraha den 26. mars 2020,[38] men den ble avlyst.[39]

Billetter

[rediger | rediger kilde]

Billettene til åpningsseremonien hadde priser på mellom 12 000 og 300 000 yen, og friidrettsfinalene hadde en maksimumspris på 130 000 yen.[40] Den gjennomsnittlige billettprisen for alle øvelsene var 7 700 yen, og 50 % av billettene kostet under 8 000 yen. En symbolsk billettpris på 2020 yen var tilgjengelig for familier, skolebarn og grupper. Billettene ble solgt via over 40 000 butikker og kiosker, og på internett.[41] Personer utenfor Japan måtte personlig møte opp og besøke landet i salgsperioden, eller få billettene via en tredjepart (reisebyrå eller liknende).[42]

20. mars 2020 ble det bestemt at på det ikke ble tillatt med tilreisende tilskuere under OL på grunn av den pågående koronaviruspandemien. Alle som hadde kjøpt billett fikk disse refundert.

Utsettelse til 2021

[rediger | rediger kilde]

2. mars 2020 ble det meldt fra Den internasjonale olympiske komité (IOK) at lekene kom til å gå som planlagt, selv om koronaviruspandemien var i emning. 22. mars ga IOK seg selv fire uker på å avgjøre om OL skulle utsettes eller gå som planlagt. 23. mars besluttet Canada som første land å trekke seg fra OL dersom lekene skulle arrangeres i 2020,[43][44] Australias olympiske komité fulgte etter kort tid opp, og ville ikke sende lag til OL i 2020.[45] og også Norge meldte at de ikke ville sende utøvere slik situasjonen var i mars 2020.

Dagen etter, 24. mars 2020, bestemte IOK og Japans statsminister at lekene i Tokyo måtte utsettes til etter 2020, men ikke senere enn sommeren 2021. Dette skjedde en uke etter at IOK selv mente det ikke var nødvendig å ta noen drastiske beslutninger angående sommerlekene.[46][47] Nye datoer ble offentliggjort 30. mars 2020.

Idretter

[rediger | rediger kilde]

Det offisielle programmet til OL ble akseptert av IOK den 9. juni 2017. IOKs president Thomas Bach uttalte at målet for OL er å gjøre lekene mer «ungdommelige» og «urbane», i tillegg til å øke andelen kvinnelige deltakere.[48][49]

Lekene hadde totalt 339 øvelser i 33 ulike idretter og 50 ulike disipliner. Det er lag til 5 nye idretter, samt 15 nye disipliner i eksisterende idretter. Nye disipliner inkluderer blant annet 3x3 basketball, BMX fristil og madison-sykling, samt flere nye miks-øvelser.

Nye idretter

Som et ledd mot et mål om å kontrollere kostnadene og sikre at OL «forblir relevant for fans i alle generasjoner», vurderte IOK alle de 26 idrettene som det ble konkurrert i i Sommer-OL 2012, for å droppe én idrett og dermed beholde 25 «kjerneidretter». Sjumannsrugby og golf ble lagt til kalenderen til Sommer-OL 2016, og antall idretter var dermed i utgangspunktet 27. IOK ønsket i utgangspunktet å legge til én idrett for 2020.

12. februar 2013 stemte IOK for at bryting skulle ut av programmet til 2020-lekene, noe som var en overraskende avgjørelse, siden bryting har vært på det olympiske programmet siden de antikke lekene.[50][51][52] Bryting ble lagt til listen over idretter som det var mulig å ta med i programmet til 2020, sammen med syv nye idretter som også ønsket å få innpass i kalenderen.[50]

29. mai 2013 ble det annonsert at tre av de åtte idrettene på listen var tatt med videre i betraktningen: baseball/softball, squash og bryting.[53] De andre idrettene som ble nedstemt på dette tidspunktet var karate, rullebrett, sportsklatring, wakeboarding og wushu.[54] 8. september 2013, under den 125. IOK-sesjonen, ble bryting valgt inn i programmet til OL i både 2020 og 2024. Bryting fikk 49 stemmer, mens baseball/softball og squash fikk henholdsvis 24 og 22 stemmer.[55]

Senere ble det innført ny politikk på området, og IOK ønsket nå at lekene skulle gå fra å ha et idretts-basert program til å ha et øvelses-basert program. Dette gjorde at vertsnasjonen kunne foreslå nye idretter som kunne komme inn på programmet, men arrangert kun for ett OL. Denne regelen ble innført for at de enkelte organisasjonskomiteene skulle ha anledning til å foreslå idretter som er populære i vertsnasjonen, noe som igjen skulle kunne føre til større lokal interesse for mesterskapet.[56] Som et resultat av disse endringene, ble en liste på åtte nye idretter annonsert som interessant for organisasjonskomiteen å ta med i programmet: baseball/softball, bowling, karate, rullebrett, sportsklatring, squash, surfing og wushu.[57] 28. september 2015 ble listen forkortet til de fem idrettene baseball/softball, karate, sportsklatring, surfing, og rullebrett.[58] Disse fem idrettene ble akseptert av IOK 3. august 2016, under den 129. IOK-sesjonen i Rio de Janeiro. Disse idrettene kom med på programmet kun for Sommer-OL 2020, og det førte det totale antallet idretter under Tokyo-OL opp til 33.[59][60]

Kalender

[rediger | rediger kilde]
Alle tider er lokaltider i Japan (UTC+9)
OC Åpningsseremoni ● Øvelser 1 Gullmedaljeøvelser EG Oppvisningsgalla CC Avslutningsseremoni
Juli/August 21.
Ons 		22.
Tors 		23.
Fre 		24.
Lør 		25.
Søn 		26.
Man 		27.
Tirs 		28.
Ons 		29.
Tors 		30.
Fre 		31.
Lør 		1.
Søn 		2.
Man 		3.
Tirs 		4.
Ons 		5.
Tors 		6.
Fre 		7.
Lør 		8.
Søn 		Øvelser
Seremonier OC CC —
Badminton ● ● ● ● ● ● 1 1 1 2 5
Baseball ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1 1
Basketball Basketball ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1 1 4
3×3 Basketball ● ● ● ● 2
Boksing ● ● ● ● ● ● ● ● ● 2 1 1 1 4 4 13
Bordtennis ● ● 1 ● ● 1 1 ● ● ● ● 1 1 5
Bryting ● 3 3 3 3 3 3 18
Bueskyting ● 1 1 1 ● ● ● 1 1 5
Fekting 2 2 2 1 1 1 1 1 1 12
Fotball ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1 1 2
Friidrett 2 3 5 5 6 5 7 7 7 1 48
Golf ● ● ● 1 ● ● ● 1 2
Gymnastikk Turn ● ● 1 1 1 1 4 3 3 EG 18
Rytmisk gymnastikk ● 1 1
Trampoline 1 1
Hestesport ● ● 1 1 ● ● ● 2 ● 1 ● 1 6
Håndball ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1 1 2
Judo 2 2 2 2 2 2 2 1 15
Karate 3 3 2 8
Landhockey ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1 1 2
Moderne femkamp ● 1 1 2
Padling Slalåm ● 1 1 ● 1 1 16
Sprint ● 4 ● 4 ● 4
Roing ● ● ● ● 2 4 4 4 14
Rullebrett 1 1 1 1 4
Seiling ● ● ● ● ● ● 2 2 2 2 2 10
Sjumannsrugby ● ● 1 ● ● 1 2
Skyting 2 2 2 2 ● 2 1 2 ● 2 15
Softball ● ● ● ● ● 1 1
Sportsklatring ● ● 1 1 2
Stuping 1 1 1 1 ● ● 1 ● 1 ● 1 ● 1 8
Surfing ● ● ● 2 2
Svømming ● 4 4 4 5 5 4 4 5 1 1 37
Sykling Landevei 1 1 2 22
Banesykling 1 2 1 2 2 1 3
BMX ● 2 ● 2
Terrengsykling 1 1
Synkronsvømming ● ● 1 ● 1 2
Taekwondo 2 2 2 2 8
Tennis ● ● ● ● ● ● 1 1 3 5
Triatlon 1 1 1 3
Vannpolo ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1 1 2
Vektløfting 1 2 1 2 1 2 1 2 1 1 14
Volleyball Sandvolleyball ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1 1 4
Volleyball ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1 1
Daglige medaljeøvelser 11 18 21 22 23 17 22 19 26 22 24 17 28 22 34 13 339
Øvelser totalt 11 29 50 72 95 112 134 153 179 201 225 242 270 292 326 339
Juli/August 21.
Ons 		22.
Tors 		23.
Fre 		24.
Lør 		25.
Søn 		26.
Man 		27.
Tirs 		28.
Ons 		29.
Tors 		30.
Fre 		31.
Lør 		1.
Søn 		2.
Man 		3.
Tirs 		4.
Ons 		5.
Tors 		6.
Fre 		7.
Lør 		8.
Søn 		Totalt øvelser


Deltakelse

[rediger | rediger kilde]
Lagstørrelser under Sommer-OL 2020.

9. desember 2019 annonserte World Anti-Doping Agency (WADA) at Russland var blitt utestengt fra all internasjonal idrett i fire år etter at russiske myndigheter ble kjent skylding i å ha manipulert dopingtester de hadde gitt til WADA i januar 2019. Den internasjonale voldgiftsretten for sport (CAS) opprettholdt dommen, men justerte utestengelsesperioden til to år. Som et resultat av utestengelsen godtok WADA at kun individuelt godkjente russiske utøvere kunne få delta i lekene, akkurat som i Vinter-OL 2018, men de ville ikke få lov til å delta i lagidretter.[61][62][63] Etter en anke fra Russlands olympiske komité, ble det besluttet at de også kunne få delta i lagidretter som Russland allerede var kvalifisert for.[64] Russiske lag og individuelle utøvere fikk ikke lov til å betegnes som deltakere for «Russsland» eller liknende betegnelser, men deltok som nøytrale utøvere med betegnelsen ROC under den russiske nasjonale olympiske komités flagg.[65] Russlands nasjonalsang ble erstattet med et utdrag fra Pjotr Tsjajkovskijs Klaverkonsert nr. 1.[66][67]

6. april 2021 meddelte Nord-Korea at de ikke ville delta i lekene i Tokyo på grunn av smittefarehensyn i forbindelse med koronaviruspandemien.[68]

Guinea valgte 21. juli å trekke seg fra lekene.[69], men deltok likevel etter å ha fått bekreftelse på at det var trygt å delta.

Som i Sommer-OL 2016 godkjente IOK et særskilt lag sammensatt av flyktninger, det olympiske flyktninglaget. 29 utøvere fra Syria, Republikken Kongo, Den demokratiske republikken Kongo, Sudan, Sør-Sudan, Eritrea, Iran, Venezuela, Afghanistan og Kamerun ble valgt ut til å delta for flyktninglaget.[70]

Deltakerland

[rediger | rediger kilde]

206 nasjonale olympiske komiteer og lag deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon/lag i parentes)

Medaljetabell

[rediger | rediger kilde]

  *   Vertsnasjon (Japan)

De olympiske ringer Medaljefordeling – Sommer-OL 2020 Tokyo
Nr.Nasjon / LagGullSølvBronseTotalt
1 USA (USA)394133113
2 Kina (CHN)38321989
3 Japan (JPN)*27141758
4 Storbritannia (GBR)22202264
5ROC Russiske utøvere (ROC)20282371
6 Australia (AUS)1772246
7 Nederland (NED)10121436
8 Frankrike (FRA)10121133
9 Tyskland (GER)10111637
10 Italia (ITA)10102040
11 Canada (CAN)771024
12 Brasil (BRA)76821
13 New Zealand (NZL)76720
14 Cuba (CUB)73515
15 Ungarn (HUN)67720
16 Sør-Korea (KOR)641020
17 Polen (POL)45514
18 Tsjekkia (CZE)44311
19 Kenya (KEN)44210
20 Norge (NOR)4228
21 Jamaica (JAM)4149
22 Spania (ESP)38617
23 Sverige (SWE)3609
24 Sveits (SUI)34613
25 Danmark (DEN)34411
26 Kroatia (CRO)3328
27 Iran (IRI)3227
28 Serbia (SRB)3159
29 Belgia (BEL)3137
30 Bulgaria (BUL)3126
31 Slovenia (SLO)3115
32 Usbekistan (UZB)3025
33 Georgia (GEO)2518
34 Kinesisk Taipei (TPE)24612
35 Tyrkia (TUR)22913
36 Hellas (GRE)2114
 Uganda (UGA)2114
38 Ecuador (ECU)2103
39 Irland (IRL)2024
 Israel (ISR)2024
41 Qatar (QAT)2013
42 Bahamas (BAH)2002
 Kosovo (KOS)2002
44 Ukraina (UKR)161219
45 Belarus (BLR)1337
46 Romania (ROU)1304
 Venezuela (VEN)1304
48 India (IND)1247
49 Hongkong (HKG)1236
50 Filippinene (PHI)1214
 Slovakia (SVK)1214
52 Sør-Afrika (RSA)1203
53 Østerrike (AUT)1157
54 Egypt (EGY)1146
55 Indonesia (INA)1135
56 Etiopia (ETH)1124
 Portugal (POR)1124
58 Tunisia (TUN)1102
59 Estland (EST)1012
 Fiji (FIJ)1012
 Latvia (LAT)1012
 Thailand (THA)1012
63 Bermuda (BER)1001
 Marokko (MAR)1001
 Puerto Rico (PUR)1001
66 Colombia (COL)0415
67 Aserbajdsjan (AZE)0347
68 Den dominikanske republikk (DOM)0325
69 Armenia (ARM)0224
70 Kirgisistan (KGZ)0213
71 Mongolia (MGL)0134
72 Argentina (ARG)0123
 San Marino (SMR)0123
74 Jordan (JOR)0112
 Malaysia (MAS)0112
 Nigeria (NGR)0112
77 Bahrain (BHR)0101
 Litauen (LTU)0101
 Namibia (NAM)0101
 Nord-Makedonia (MKD)0101
 Saudi-Arabia (KSA)0101
 Turkmenistan (TKM)0101
83 Kasakhstan (KAZ)0088
84 Mexico (MEX)0044
85 Finland (FIN)0022
86 Botswana (BOT)0011
 Burkina Faso (BUR)0011
 Elfenbenskysten (CIV)0011
 Ghana (GHA)0011
 Grenada (GRN)0011
 Kuwait (KUW)0011
 Moldova (MDA)0011
 Syria (SYR)0011
Totalt (93 land)3403384021080

Endringer i medaljefordelingen

[rediger | rediger kilde]

       Diskvalifiserte utøvere

Liste over offisielle endringer i medaljefordelingen
Dato Sport/Øvelse Utøver (NOK) 1 2 3 Totalt Kommentarer
18. februar 2022 Friidrett
4 × 100 m stafett, menn 		 Zharnel Hughes (GBR) DSQ
 Richard Kilty (GBR) DSQ
 Nethaneel Mitchell-Blake (GBR) DSQ
 CJ Ujah (GBR) DSQ		 −1 –1 12. august 2021 ble CJ Ujah suspendert av World Athletics etter positiv dopingprøve på S-23 og Enobosarm.[71] Seks måneder senere meddelte Den internasjonale olympiske komité (IOK) at Storbritannias lag var diskvalifisert og ga beskjed om at utøverne måtte returnere medaljene.[72][73] Canadas stafettlag ble tildelt sølvmedaljene, og Kinas lag fikk bronsemedaljene.[74]
 Jerome Blake (CAN)
 Aaron Brown (CAN)
 Andre De Grasse (CAN)
 Brendon Rodney (CAN)		 +1 −1 0
 Tang Xingqiang (CHN)
 Su Bingtian (CHN)
 Xie Zhenye (CHN)
 Wu Zhiqiang (CHN)		 +1 +1
Liste over nasjonsvis endring i medaljefordelingen
NOK Gull Sølv Bronse Netto endring
 Storbritannia (GBR) 0 −1 0 −1
 Canada (CAN) 0 +1 −1 0
 Kina (CHN) 0 0 +1 +1

Markedsføring

[rediger | rediger kilde]

Maskot

[rediger | rediger kilde]
Minnemynt med maskoten Miraitowa avbildet

Maskoten for Sommer-OL 2020 var Miraitowa. Navnet er en kombinasjon av de japanske ordene for «fremtid» og «evighet».[75]

Åpnings- og avslutningsseremoni

[rediger | rediger kilde]

Mansai Nomura, en kyōgen-skuespiller, ble utnevnt til kreativ direktør for alle de fire seremoniene (inkludert de paralympiske leker).[76] Takashi Yamazaki, en filmregissør, ble utnevnt til kreativ direktør for åpnings- og avslutningsseremoniene av de olympiske leker,[76] mens Hiroshi Sasaki ble utnevnt i tilsvarende rolle for åpnings- og avslutningsseremoniene av de paralympiske leker.[76]

Det ble også utnevnt fem såkalte kreative direktører for seremoniene: forfatteren og produsenten Genki Kawamura, produsenten Yoshie Kris, sangeren Sheena Ringo teknologisten Kaoru Sugano og koreografen MIKIKO.[76]

De dyreste billettene til åpningsseremonien kostet 300 000 yen (2 680 USD per mai 2019), mens de dyreste billettene for avslutningsseremonien kostet 220 000 yen (2 012 amerikanske dollar (per mai 2019).[77]

Kringkasting

[rediger | rediger kilde]

29. juni 2015 annonserte Den internasjonale olympiske komité at Discovery Communications hadde fått tildelt OL-rettighetene i Europa fra 2018 til 2024.[78]

Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge ble OL-sendingene vist på Discovery Norways kanaler Eurosport og TVNorge, samt strømmetjenesten discovery+. Øvelsene ble sendt direkte fra midnatt til kl. 16 med Carsten Skjelbreid og Anne Sturød som prorgamledere, etterfulgt av oppsummeringen «OL i dag» fra kl. 16 til 19 med Susanne Jørstad Wergeland og Tom Stiansen som programledere. «OL-kveld» ble sendt fra 21.30 til kl. 23, med Anne Rimmen og Henrik Elvestad som programledere.[79] Åpnings- og avslutningsseremonien ble kommentert av Jørn Sundby og Asbjørn Myhre.

Gren Kommentator(er) Ekspert(er) Reporter
Badminton Badminton Stig Moen
Basketball Basketball Henning Bergh Baard Stoller
Boksing Boksing Erik Nilsen Thomas Hansvoll
Bordtennis Bordtennis Stig Moen
Sverre Krogh Sundbø
Bueskyting Bueskyting Stig Moen
Fotball Fotball Robin Berntsen
Jørgen Klem
Friidrett Friidrett Jørn Sundby
Jan Christian Bjørn
Arve Fuglum (kappgang/maraton)		 Ingvill Måkestad Bovim
Sindre Buraas (maraton)
Kjersti Tysse Plätzer (kappgang)		 Jonas Bergh-Johnsen
Golf Golf Per Haugsrud (menn)
Sverre Krogh Sundbø (kvinner)		 Henrik Bjørnstad (menn)
Suzann Pettersen (kvinner)
Hestesport Hestesport Anton Granhus
Heude Skar		 Jonas Elvebakk
Tony André Hansen
Håndball Håndball Asbjørn Myhre
Lars Martin Andresen
Geir Oustorp		 Ida Alstad
Ole Gustav Gjekstad		 Gunnhild Toldnes
Landhockey Landhockey Thoralf Hognestad
Jørgen Klem
Padling Padling Knut Holmann (kajakk)
Thoralf Hognestad (kano)
Roing Roing Nito Simonsen Stian Kjennvold
BMX Rullebrett Jonas Greve
Seiling Seiling Bjørnar Erikstad Tiril Bue
Skyting Skyting Henrik Jonassen Vebjørn Berg
Klatring Sportsklatring Stig Moen Ida Marie Eriksdotter Høiaas
Stup Stuping Timo Klami Lina Galaasen Lund
Svømming Svømming Frank Pedersen Elin Austevoll
Sykling Sykling Jonas Greve (BMX)
Jørn Sundby (landevei)
Theis Magelssen (bane/terreng)		 Kurt Asle Arvesen (landevei)
Emilie Moberg (landevei)
Taekwondo Taekwondo Rehman Moghal
Tennis Tennis Ola Bentzen
Christer Francke		 Øivind Sørvald
Triathlon Triatlon Arve Fuglum
Turn Turn Espen Røtterud
Flemming Solberg		 Sofie Bråten
Vannpolo Vannpolo Thoralf Hognestad
Vektløfting Vektløfting Johan Thonerud
Volleyball Volleyball Jan Kvalheim (sandvolleyball)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Factsheet: The programme of the Games of the Olympiad» (pdf). International Olympic Committee. 6. oktober 2021. s. 4. 
  2. ^ NEWS, KYODO. «Tokyo Olympics to be held from July 23 to Aug. 8 in 2021». Kyodo News+. Besøkt 30. mars 2020. 
  3. ^ «JOINT STATEMENT FROM THE INTERNATIONAL OLYMPIC COMMITTEE AND THE TOKYO 2020 ORGANISING COMMITTEE» (på engelsk). olympics.com. 24. mars 2020. Besøkt 17. januar 2024. 
  4. ^ «Tokyo 2020 Olympic and Paralympic Games postponed to 2021». olympics.com. 24. mars 2020. Besøkt 17. januar 2024. 
  5. ^ «IPC reaction: Tokyo 2020 Paralympic Games postponed». paralympic.org. 24. mars 2020. Besøkt 17. januar 2024. 
  6. ^ Tokyo får arrangere sommer-OL i 2020 – NRK/NTB, 7. september 2013, lest 24. mars 2020
  7. ^ «S.Korea's Busan pulls plug on 2020 Games bid» Arkivert 25. juli 2012 hos Wayback Machine. Reuters 7. juli 2011 Lest 26. mai 2012
  8. ^ Tre byer kjemper om OL i 2020, NRK 24. mai 2012 Lest 26. mai 2012
  9. ^ «2020 Summer Olympics». olympedia.org. Besøkt 24. november 2022. 
  10. ^ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 24. november 2022. 
  11. ^ PST (24. januar 2014). «Mori heads Tokyo 2020 organizing committee». Sports.yahoo.com. Arkivert fra originalen 8. februar 2014. Besøkt 4. februar 2014. 
  12. ^ «List of Ministers (The Cabinet) | Prime Minister of Japan and His Cabinet». japan.kantei.go.jp (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2018. Besøkt 5. oktober 2018. 
  13. ^ Nettavisen (18. februar 2021). «Bekreftet: Japansk minister tok jobben som OL-sjef». Arkivert fra originalen 18. februar 2021. Besøkt 18. februar 2021. 
  14. ^ JR東日本、東京五輪を前に都心部と羽田空港結ぶ新路線整備を på YouTube
  15. ^ «羽田・成田発着を拡大、五輪へインフラ整備急ぐ». 日本経済新聞 (Nihon Keizai Shimbun). 10. september 2013. Besøkt 10. september 2013. 
  16. ^ «五輪で東京に1000万人　過密都市ゆえの課題多く». 日本経済新聞. 10. september 2013. Besøkt 10. september 2013. 
  17. ^ Himmer, Alastair (5. februar 2012). «Rugby-Tokyo stadium set for billion dollar facelift». Reuters. Arkivert fra originalen 18. september 2017. Besøkt 17. september 2017. 
  18. ^ Wainwright, Oliver (6. november 2014). «Zaha Hadid's Tokyo Olympic stadium slammed as a 'monumental mistake' and a 'disgrace to future generations'». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. 
  19. ^ «新国立、整備費2500億円　従来デザイン維持で決着». Nihon Keizai Shimbun. 24. juni 2015. Besøkt 27. juni 2015. 
  20. ^ «国立競技場将来構想有識者会議». 日本スポーツ振興センター. Besøkt 11. juli 2015. 
  21. ^ «Government drops plan to build retractable roof on Olympic stadium as costs soar». The Japan Times Online (på engelsk). 29. juli 2015. ISSN 0447-5763. Arkivert fra originalen 16. oktober 2019. Besøkt 12. januar 2020. 
  22. ^ «Tokyo Olympic stadium gets new, cheaper design». BBC News (på engelsk). 22. desember 2015. 
  23. ^ «Tokyo Olympic year kicks off with first sporting event inside new National Stadium». Olympic Channel. Besøkt 23. mars 2020. 
  24. ^ «Tokyo 2020 costs skyrocket to US$25 billion» (på engelsk). 
  25. ^ «Tokyo 2020 candidature file – section 8 – Sports and Venues» (PDF). Tokyo 2020. Arkivert fra originalen (PDF) 5. april 2013. Besøkt 10. september 2013.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. april 2013. Besøkt 12. januar 2020. 
  26. ^ «IOC planning to move Tokyo Olympic marathon north to Sapporo in bid to avoid heat». The Japan Times Online (på engelsk). 16. oktober 2019. ISSN 0447-5763. Arkivert fra originalen 16. oktober 2019. Besøkt 12. januar 2020. 
  27. ^ Denyer, Simon; Kashiwagi, Akiko (1. november 2019). «Cool runnings: After heated dispute, Tokyo agrees to shift Olympic marathons to more clement climes». washingtonpost.com. Washington Post. Besøkt 1. november 2019. 
  28. ^ «More than 200,000 Applications Received for Tokyo 2020 Volunteer Programme». Tokyo2020.org. Tokyo Organising Committee of the Olympic and Paralympic Games. Arkivert fra originalen 2. februar 2019. Besøkt 1. februar 2019. 
  29. ^ «Tokyo 2020: 180,000 apply to be volunteers». paralympic.org. IPC. 9. januar 2019. Arkivert fra originalen 10. januar 2019. 
  30. ^ Palmer, Dan (1. februar 2017). «Tokyo 2020 urge public to help create recycled medals». 
  31. ^ «Project to recycle old mobile phones for Olympic medals gets off to slow start». The Japan Times (på engelsk). 2. januar 2018. ISSN 0447-5763. Arkivert fra originalen 4. november 2018. Besøkt 12. januar 2020. 
  32. ^ Etchells, Daniel (22. desember 2017). «Tokyo 2020 launches Olympic and Paralympic medal design competition». 
  33. ^ «Japan struggles for silver for Tokyo 2020 medals». insidethegames.biz. Besøkt 10. februar 2019. 
  34. ^ Pavitt, Michael (25. november 2018). «Bach donates to project recycling metals for Tokyo 2020 medals». 
  35. ^ «Tokyo 2020 Olympic Medal Design Unveiled». Tokyo2020.org. Tokyo Organising Committee of the Olympic and Paralympic Games. 24. juli 2019. 
  36. ^ «Tokyo 2020 Olympic Games Medal». Tokyo2020.org. Tokyo Organising Committee of the Olympic and Paralympic Games. Besøkt 24. juli 2019. 
  37. ^ Hitti, Natashah (25. juli 2019). «Olympic committee unveils 2020 medals made from recycled smartphones». Dezeen. Besøkt 26. juli 2019. 
  38. ^ Gillen, Nancy (4. januar 2019). «Recycled aluminium from temporary housing in Fukushima to be used for Tokyo 2020 Olympic Torches». 
  39. ^ NEWS, KYODO. «Tokyo Olympic torch relay cancelled following postponement of games». Kyodo News+. Besøkt 30. mars 2020. 
  40. ^ «Tokyo 2020 Announces Outline of Olympic Games Ticket Prices». Tokyo2020.org. Tokyo Organising Committee of the Olympic and Paralympic Games. 20. juli 2018. Arkivert fra originalen 27. juli 2018. Besøkt 27. juli 2018. 
  41. ^ «Tickets for Olympic Games / Tokyo Olympic Japan 2020». Arkivert fra originalen 31. august 2016. Besøkt 30. august 2016. 
  42. ^ «How To Buy Tokyo Olympic Tickets». TrulyTokyo. Arkivert fra originalen 3. mai 2018. Besøkt 3. mai 2018. 
  43. ^ «Coronavirus: Olympic doubts grow as Canada withdraws athletes» (på engelsk). www.bbc.com. 23. mars 2020. Besøkt 23. mars 2020. «The 2020 Olympic and Paralympic Games in Tokyo have been thrown into further doubt after Canada became the first major country to withdraw. … They then "urgently called" on the IOC, International Paralympic Committee and World Health Organization, to postpone the games for a year. "While we recognise the inherent complexities around a postponement, nothing is more important than the health and safety of our athletes and the world community," their statement said.» 
  44. ^ «Team Canada will not send athletes to Games in summer 2020 due to COVID-19 risks» (på engelsk). olympic.ca. 22. mars 2020. Besøkt 23. mars 2020. 
  45. ^ «'Untenable situation': Australia's shock withdrawal from 2020 Olympics». Yahoo! Sports Australia (på engelsk). Australian Associated Press. Besøkt 24. mars 2020. 
  46. ^ «Sommer-OL i Tokyo utsettes». Nettavisen.no. 20. mars 2020. 
  47. ^ «IOC og Japan enige om å utsette OL til 2021». VG.no. 24. mars 2020. 
  48. ^ «3-on-3 basketball officially added to Tokyo Olympics». CBC Sports. Arkivert fra originalen 10. juni 2017. Besøkt 9. juni 2017. 
  49. ^ «Tokyo 2020: Mixed-gender events added to Olympic Games». BBC Sport. 9. juni 2017. Arkivert fra originalen 10. juni 2017. Besøkt 9. juni 2017. 
  50. ^ a b Hamilton, Tracee (8. september 2013). «Wrestling, IOC make right moves in getting sport back on 2020 Olympics program». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. 
  51. ^ Longman, Jeré (12. februar 2013). «Olympics Moves to Drop Wrestling in 2020». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. 
  52. ^ «Wrestling to be dropped from 2020 Olympic Games». BBC Sport. 12. februar 2013. Arkivert fra originalen 1. juli 2015. Besøkt 26. mai 2018. 
  53. ^ «Baseball/softball, squash and wrestling make cut for IOC Session vote in Buenos Aires». IOC: Olympic.org. 7. juni 2013.  Arkivert 2013-06-07 hos Wayback Machine
  54. ^ «Wrestling, baseball/softball and squash shortlisted by IOC for 2020 as five fail to make cut». Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 12. august 2015. 
  55. ^ «Wrestling added to Olympic programme for 2020 and 2024 Games». IOK. 8. september 2013. Arkivert fra originalen 11. september 2013. Besøkt 8. september 2013. 
  56. ^ «Olympic Agenda 2020 Recommendations» (PDF). IOC. Arkivert (PDF) fra originalen 10. august 2015. Besøkt 23. juni 2015. 
  57. ^ «Baseball, softball among 8 sports proposed for 2020 Games». ESPN.com. Arkivert fra originalen 7. september 2015. Besøkt 12. august 2015. 
  58. ^ «Olympics: Skateboarding & surfing among possible Tokyo 2020 sports». BBC Sport. 28. september 2015. Arkivert fra originalen 22. april 2016. Besøkt 29. mars 2016. 
  59. ^ «IOC approves five new sports for Olympic Games Tokyo 2020». Olympic.org. 3. august 2016. Arkivert fra originalen 7. oktober 2016. Besøkt 3. august 2016. 
  60. ^ «You're in! Baseball/softball, 4 other sports make Tokyo cut». USA Today. 3. august 2016. Arkivert fra originalen 16. oktober 2017. Besøkt 18. august 2016. 
  61. ^ MacInnes, Paul (9. desember 2019). «Russia banned from Tokyo Olympics and football World Cup». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. 
  62. ^ «Russia banned for four years to include 2020 Olympics and 2022 World Cup». BBC Sport (på engelsk). 9. desember 2019. 
  63. ^ «WADA lawyer defends lack of blanket ban on Russia». The Japan Times. 13. desember 2019. Arkivert fra originalen 14. desember 2019. Besøkt 17. desember 2019. 
  64. ^ «Tokyo 2020: Why Russians are competing at the Olympics under the name ROC». indianexpress.com. Besøkt 7. november 2023. 
  65. ^ «Russia's new team name of ROC and flag OK'd for next 2 Olympic Games». espn.com. 19. februar 2021. Besøkt 7. mars 2021. 
  66. ^ «Tchaikovsky Selection To Replace Banned Russian Anthem At Tokyo 2020 and Beijing 2022 Olympics». RadioFreeEurope/RadioLiberty (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. april 2021. Besøkt 24. mai 2021. 
  67. ^ «Tchaikovsky music approved as replacement for banned Russian national anthem». www.insidethegames.biz. Arkivert fra originalen 26. april 2021. Besøkt 24. mai 2021. 
  68. ^ «North Korea reportedly won't participate in Tokyo Olympic Games». CNN.com. 6. april 2021. Besøkt 10. juni 2021. 
  69. ^ NTB (21. juli 2021). «Guinea trekker seg fra OL – splid om årsaken». Nettavisen (på norsk). Besøkt 22. juli 2021. 
  70. ^ «IOC Refugee Olympic Team Tokyo 2020». Den internasjonale olympiske komité. Besøkt 8. juni 2021. 
  71. ^ «CJ Ujah: British Olympic Silver Medallist Suspended After Positive Test for Banned Substance». BBC Sport. 12. august 2021. 
  72. ^ «Media Release. Decision rendered by the Anti-Doping Division of the Court of Arbitration for Sport (CAS ADD). Chijindu Ujah – Athletics.» (PDF). CAS. 18. februar 2022. Arkivert (PDF) fra originalen 18. februar 2022. 
  73. ^ Ingle, Sean (18. februar 2022). «Team GB Lose 4x100m Olympic Silver After Ujah Doping Confirmed». The Guardian. 
  74. ^ «Events from Sochi 2014 and Tokyo 2020 to Have Medals and Diplomas Reallocated». IOK. 19. mai 2022. Arkivert fra originalen 20. mai 2022. 
  75. ^ «OLYMPICS/ Tokyo 2020 official mascots unveiled at ceremony：The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. juli 2018. Besøkt 22. juli 2018. 
  76. ^ a b c d «Tokyo 2020 reveals Creative Directors for Opening and Closing Ceremonies - Olympic News». International Olympic Committee (på engelsk). 2. august 2018. Besøkt 3. august 2018. 
  77. ^ «OLYMPICS/ Japan scrambles for tickets, rest of world waits：The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. mai 2019. Besøkt 29. mai 2019. 
  78. ^ «OL 2018 til 2024 til Discovery, TVNorge og Eurosport». Eurosport. 30. juni 2015. Besøkt 3. november 2017. 
  79. ^ «Slik blir OL i Tokyo på Discovery, TVNorge og discovery+». Eurosport. 22. juli 2021. Besøkt 10. august 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sommer-OL_2020&oldid=24651867»