Sobek

Sobek i hieroglyfer
Ideogram
eller med determinativ
eller
eller med determinativ
eller
eller med determinativ
eller	Sobek (sbjk)
eller	Sobek (sbk)
eller med determinativ
eller nyegyptisk med determinativ
Sobek, krokodilleguden

Sobek (også transkribert som Sebek, Sochet, Sobk, og Sobki; gresk: Σοῦχος, Sukhos) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en krokodillegud, elvene og havets gud. Han er guddom med en kompleks og flytende vesen.^[1] Han er assosiert med nilkrokodillen og er i kunsten framstilt enten i denne formen eller som et menneske med krokodillehode. Sobek var også assosiert med faraos makt, fruktbarhet og militær dyktighet, men fungerte i tillegg som en beskyttende guddom med apotropaiske (ondtavvergende) kvaliteter, påkalt særskilt som beskyttelse mot farer representert av elven Nilen.

Sobek ble dyrket enten fullstendig i dyreskikkelse, eller i hybridfigur med krokodillehode. Fra Mellomriket av var et av de viktigste kultstedene Shedet (Krokodilopolis) i Faiyum og Kom Ombo i Øvre Egypt i gresk-romersk tid. I overensstemmelse med at det hellige dyrets leveområde var Nilen var Sobek også en fruktbarhetsgud.^[2]

Opprinnelsen til hans navn, Sbk på gammelegyptisk,^[3] er debattert blant forskerne, men en teori for dets etymologi er at det er avledet fra kausativ av verbet s-bAk, «å impregnere».^[4] En annen teori er at det er et partisipp av verbet sbq,^[3] en alternativ skriving av sAq, «å forene», derav kan betydning for Sbk løselig oversettes som «han som forener (de lemleste lemmene til Osiris)».^[5]

Sobek er en av de eldste gudene i Egypt og som varte lenge. Han er påvist i tiden til Det gamle rike (ca 2686–2181 f.Kr.) og ut den romerske epoken (ca 30 f.Kr. – 350 e.Kr.). Han er først kjent fra flere ulike pyramidetekster i Det gamle rike, særskilt påkallelsen PT 317.^[6] I denne lovprises farao Unas som den levende krokodilleguden: «Unas er Sobek, grønn i ytre, med våkent ansikt og løftet hode, den plaskende som kommer fra lår og hale av den store gudinne i solskinnet...»

Selv om Sobek ble dyrket i Det gamle rike var det først under Mellomriket (ca 2055–1650 f.Kr.) han ble dominerende, mest kjent under kong Amenemhat III i det tolvte dynasti. Han hadde en særlig interesse for regionen Faiyum, en region som var sterkt assosiert med Sobek. Amenemhat og mange av hans dynastiske samtidige var opptatt med byggeprosjekter for å fremme Sobek, prosjekter som ofte ble utført i Faiyum. I denne perioden gjennomgikk Sobek også en betydelig endring: han ble ofte fusjonert med Horus, guden med falkehode som var tilknyttet det guddommelige kongedømme. Det brakte Sobek enda nærmere de egyptiske kongene, og derigjennom ga ham en plass med større betydning i den egyptiske gudeverden.^[7] Denne sammensmeltningen med Horus la en finere nivå av kompleksitet til gudens vesen da han ble adoptert i den gudommelige triaden med Horus og hans to foreldre, Osiris og Isis.^[8]

Sobek fikk først sin rolle som en solgud via hans forbindelse med Horus, men dette ble ytterligere forsterket i senere perioder med framkomsten av Sobek-Ra, en fusjon mellom Sobek og Egypts fremste solgud, Ra. Sobek-Horus vedvarte som en guddom i Det nye rike (1550–1069 f.Kr.), men det var ikke før de siste dynastier at Sobek-Ra fikk tyngde. Denne forståelsen av guden ble opprettholdt selv etter Egypts siste innfødte hersker ved overgangen til det ptolemeiske kongedømme og romerske Egypt (ca 332 f.Kr. – 390 e.Kr.). Prestisjen til både Sobek og Sobek-Ra vedvarte i denne tidsepoken og tributter til ham fikk større betydning, både via utvidelsen av hans dedikerte kultsteder og en samlet lærd anstrengelse for å gjøre ham til emne for en religiøs lære.^[9]

Hele regionen Faiyum («innsjøens land» på egyptisk, noe som henvist særskilt til saltsjøen Moerisvannet, eller Birkat al-Qarun som det heter nå) fungerte som et kultsenter for Sobek.^[10] De fleste byene i regionen utviklet deres egen, lokale versjon av guden, slik som Soknebtunis ved Tebtunis, Sokonnokonni ved Bacchias, og Souxei ved et ukjent sted i området. Ved Karanis ble to former av guden dyrket: Pnepheros og Petsuchos. Der ble mumifiserte krokodiller benyttet som kultbilder av Petsuchos.^[11]

Sobek Shedeti, beskytteren av Faiyums sentralt lokaliserte hovedstad Shedet (eller på gresk, Krokodilopolis), var den mest framstående formen til guden. Omfattende byggeprogram til Sobeks ære ble gjennomført i Shedet som den viktigste byen i regionen. Det er antatt at anstrengelsen for å utvide Sobeks hovedtempel opprinnelig var fremmet Ptolemaios II Filadelfos.^[10] Spesialiserte prester i hovedtempelet ved Shedet fungerte utelukkende for å tjene Sobek og hadde titler som «profet av krokodillegudene» og «den som gravlegger kroppene til krokodillegudene i innsjøens land».^[12]

Utenfor Faiyum var Kom Ombo-templet i sørlige Egypt det største kultsenteret for Sobek, særskilt under den ptolemeiske og romerske tiden. Kom Ombo er lokalisert rundt 48 km nord for Aswan og ble bygd under den gresk-romerske perioden (332 f.Kr. – 395 e.Kr.).^[13] Tempelet på dette stedet ble kalt for Per-Sobek, det vil si «Huset til Sobek».^[12]

Sobek er framfor alt en aggressiv og dyrisk guddom som lever opp til den arrige og ondskapsfull dyret han representerer, den store og farlige nilkrokodillen. Han har likevel en annen, mer vennligsinnet side som kommer fram i mer enn myte. Etter hans assosiering med Horus og påfølgende adopsjon i Osiris’ triade sammen med Isis og Horus i Mellomriket, ble Sobek assosiert med Isis som en helbreder av Osiris som følge av det brutale mordet på ham som ble begått av Set i den sentrale Osiris-myten.^[8] Det gir støtte til den ene teorien av betydningen av Sobeks navn, som omtalt over.^[5]

Det var fra hans tilknytning som helbreder at Sobek ble betraktet som en beskyttende guddom. Hans fryktede raseri kunne jage det onde samtidig som det kunne forsvare de uskyldige. Han var således emne for personlig fromhet og mottaker av ofringer, særskilt i de senere epoker i oldtidens Egypts historie. Det var ikke uvanlig, særskilt i den gresk-romerske perioden, at krokodiller ble mumisert ved Sobeks kultsentre.^[14] Sobek ble også gitt ofringer som mumifiserte krokodilleegg, ment å framheve den sykliske vesen av hans soltilknytning som Sobek-Ra.^[15] De ble også holdt krokodiller i fangenskap på hellig grunn som hellige, men jordiske manifestasjoner av deres skytsgud. Denne praksisen var spesielt viktig ved hovedtempelet i Shedet (Krokodilopolis).^[16] Det har blitt avdekket mumifiserte krokodiller med babykrokodiller i munnen og på ryggen. Krokodiller, som er blant de få ikke-pattedyr som tar seg av sine unger, transporterer ofte sitt avkom på denne måten. Praksisen med å bevare dette aspektet av dyret oppførsel ved mumifisering hadde antagelig til hensikt å framheve den beskyttende og oppdragende aspektene til den farlige Sobek, at han skulle beskytte det egyptiske folk på samme vis som krokodiller beskytter sine unger.^[14]

I gresk-romersk tid sentrerte en lokal monografi kalt Boken til Faiyum på Sobek med en betydelig andel på en reise som Sobek-Ra gjorde hver dag med solens bevegelse over himmelen. Teksten fokuserte også meget på Sobeks sentrale rolle i skapelsen som en manifestasjon av Ra da det ble sagt at han hadde steget opp fra det opphavelige vannet i Moerissjøen, ikke ulikt Ogdoaden i den tradisjonelle skapelsesmyten i Hermopolis.^[17]

Det eksisterer mange avvikende kopier av teksten og mange forskere mener at den ble produsert i mange eksemplarer som en «bestselger» i antikken. Det integrerte forholdet mellom Faiyum og Sobek er understreket i teksten, og hans utbredte innflytelse er sett i lokaliteter også utenfor Faiyum, blant annet at en del av boken er kopiert i Kom Ombo-templet i Øvre Egypt.^[18]

• 
  Sobek i hans krokodilleform, tolvte dynasti. Staatliches Museum Ägyptischer Kunst, München.
• 
  Statue fra Det nye rike viser farao Amenhotep III med Sobeks solform, sannsynligvis Sobek-Horus. Museet i Luxor.
• 
  Krokodiller i ulik alder mumifisert til ære for Sobek. Krokodillemuseet i Aswan.
• 
  Mumifiserte krokodiller. Krokodillemuseet i Aswan.
• 
  Veggrelieff fra Kom Ombo som viser Sobek med hans solattributter
• 
  Hode i mørkeblått glass fungerte som intarsiaarbeid. Walters Art Museum, Baltimore.

• Allen, James P. (2005): The Ancient Egyptian Pyramid Texts. Atlanta: Society of Biblical Literature.
• Bresciani, Edda (2005): «Sobek, Lord of the Land of the Lake» i: Ikram, Salima, red.: Divine Creatures: Animal Mummies in Ancient Egypt, s. 199–206. Kairo: The American University in Cairo Press.
• Frankfurter, David (1998): Religion in Roman Egypt: Assimilation and Resistance. Princeton: Princeton University Press,. ISBN 0-691-07054-7.
• Ikram, Salima (2005): «Protecting Pets and Cleaning Crocodiles: The Animal Mummy Project» : Ikram, Salima, red.: Divine Creatures: Animal Mummies in Ancient Egypt, s. 199–206. Kairo: The American University in Cairo Press.
• Murray, Mary Alice (1963): The Splendor that was Egypt. London: Sidgwick and Jackson.
• O’Connor, David (2012): «From Topography to Cosmos: Ancient Egypt's Multiple Maps» i: Talbert, Richard J.A., red.: Ancient Perspectives: Maps and Their Place in Mesopotamia, Egypt, Greece, and Rome, s. 47–79. Chicago: University of Chicago Press.
• Tait, John (2003): «The 'Book of the Fayum': Mystery in a Known Landscape» i: O'Connor, David; Quirke, Stephen, red.: Mysterious Lands, s. 183–202. Portland: Cavendish Publishing.
• Zecchi, Marco (2010): Sobek of Shedet : The Crocodile God in the Fayyum in the Dynastic Period. Umbria: Tau Editrice.

• (en) Sobek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons