Snedronningen

Snedronningen (eller Snødronningen) er et eventyr av H.C. Andersen fra 1845.^[1] Dette eventyret var inspirasjonen til Disney-filmen Frost.

Historien er delt inn i syv deler, og handler om den lille jenta Gerda som drar ut i verden for å redde sin lekekamerat Kai, som har blitt lurt bort av den onde Snedronningen.

Et troll underviser i magi på en trollskole. Han har laget et trollspeil, som forvrenger bildet av alt som speiler seg i det. Trollet og elevene hans reiser rundt i verden og nyter å se at alle som ser sitt speilbilde i speilet, blir forvrengt og onde i sjelen. En dag forsøker de seg på å ta med trollspeilet opp til himmelen, for å gjøre englene onde. Men trollene mister speilet, og det faller til jorden og knuses. Glassbitene kastes utover jorden.

Gerda og Kai er to små barn som er gode venner i et fredelig nabolag. De dyrker roser i vinduskarmen sammen. En dag treffer en av glassplintene fra trollspeilet Kais øye, beveger seg inn til hjertet hans, og gjør ham ond og kald. Han ødelegger rosebedet og blir likegyldig til alt og alle, også Gerda. Alt han bryr seg om nå er snøfnuggene. Da lander den hvitkledte Snødronningen utenfor byen hans i sleden sin. Hun får ham til å glemme sitt gamle liv med et iskaldt kyss, og tar ham med seg til slottet sitt.

Alle i byen tror at Kai har druknet i elven, men Gerda leter etter ham, og spør alle ting og vesener om hvor Kai har blitt av. Hun ofrer skoene sine til Elva, som ikke bryr seg om gaven, men forteller henne at Kai ikke har druknet. På sin vandring etter svar kommer Gerda til Sommerheksa, som gjerne vil at Gerda skal bli hos henne i det evige sommerriket. Hun får Gerda til å glemme Kai, og beordrer rosene i hagen til å synke under bakken, slik at synet av blomstene ikke skal minne Gerda på naboskapet med Kai. Heksa har imidlertid glemt rosen i hattebremmen sin, og da Gerda ser den, begynner hun å gråte, og tårene gir liv til en av de forviste rosebuskene. Den forteller henne at Kai ikke fins nede i dødsriket, og Gerda flykter fra Heksa.

En kråke forteller at den har sett Kai i et slott, men da Gerda drar dit, er det bare en prins som ligner på ham. Gerda tas så til fange av røvere, og i borgen deres møter hun en liten røverjente. Duene hennes forteller at de så Kai reise i Snødronningens slede mot Lappland, og reinsdyret Bae, som kommer derfra, lar henne ri på seg mens de drar dit. På veien stopper de hos en finnekone, som forteller Gerda at uskyldigheten hennes er det som kan redde Kai.

Til slutt ankommer Gerda Snødronningens slott, der snøfnuggene hindrer henne fra å komme inn, men når hun ber Fadervår, blir den kalde ånden hennes til engler som bekjemper snøfnuggene. På en frossen innsjø, like ved Snødronningens trone, sitter Kai urørlig. Han har blitt satt på prøve av Snødronningen: greier han å stave et ord med et puslespill, vil Snødronningen gi ham skøyter så han kan unnslippe. Gerda løper mot ham, kysser ham og gråter, og de varme tårene hennes smelter den kalde splinten av trollspeilet i hjertet hans. Han husker Gerda, og i gjensynsdansen blir bitene i puslespillet revet med i dragsuget, Når de legger seg til ro former de ordet: ‘evighet’, og Snødronningen må slippe Kai fri.

Hjulpet av vennene Gerda har møtt på veien, tar hun Kai med hjem. Der er alt fremdeles som da de var barn, bortsett fra at det nå er sommer, og de har blitt voksne.

• Sneedronningen — original dansk versjon