Slaget om Kaukasus
Slaget om Kaukasus | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Del av Østfronten under andre verdenskrig | |||||||
Tysk fremrykkning sommeren 1942 | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Tyskland Romania Bulgaria Ungarn Italia Kroatia | Sovjetunionen | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Generalfeldmarschall Wilhelm List General Paul von Kleist Generaloberst Richard Ruoff | Marskalk Semjon Budjonnyj Hærgeneral Ivan Tjulenev Viseadmiral Filipp Oktjabrskij Kontreadmiral Sergej Gorshkov | ||||||
Enheter involvert | |||||||
Armégruppe A
| Nordkaukasusfronten (frem til september 1942) Transkaukasusfronten Svartehavsflåten Azovhavsflåten |
Slaget om Kaukasus er navnet gitt på en rekke operasjoner i Kaukasus av aksemaktene, og Sovjetunionen, ved Østfronten under andre verdenskrig.
Slaget om Kaukasus oppstod etter Hitlers iverksetting av Fall Blau, og særlig Operasjon Edelweiß, som tok sikte på de viktige oljefeltene ved Baku, sentralt for Sovjetunionens industri og militære, samt høyt ønsket og ettertrengt av Nazi-Tysklands krigsmaskineri, særlig grunnet Wehrmachts avhengighet av panserkrig og motorisert krigføring. Tyskland led av et alvorlig oljeunderskudd, og de rumenske oljefeltene klarte ikke å tilfredsstille tyske behov, samtidig som blokader og handelsnekt gjorde det tilnærmet umulig for Tyskland å få anskaffet petroleum gjennom diplomatiske virkemidler. Det ble derfor besluttet at det tyske krigsmaskineriet skulle fokusere på å sikre Kaukasus og de viktige oljefeltene i regionen, som hadde vært i verdenstoppen i oljeproduksjon, og et av petroleumsindustriens fødesteder. Tyskland klarte til slutt ikke å få kontroll over regionen, og slaget endte da tyske styrker trakk seg tilbake langs hele den sovjetisk-tyske-fronten i 1943.