Sirimavo Bandaranaike

Sirimavo Bandaranaike
Født		17. apr. 1916[1][2][3][4] Baḷangoḍa (Det britiske imperiet, Britisk Ceylon)
Død		10. okt. 2000[1][2][5][6] (84 år) Kadawatha
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat
Utdannet ved		St Bridget's Convent, Colombo
Ektefelle		Solomon Bandaranaike
Barn		Anura Bandaranaike Chandrika Kumaratunga Sunethra Bandaranaike
Parti		Sri Lankas frihetsparti
Nasjonalitet		Sri Lanka
Sri Lankas statsminister
1960–1965
Forgjenger		Dudley Senanayake
Etterfølger		Dudley Senanayake
Sri Lankas statsminister
1970–1977
Forgjenger		Dudley Senanayake
Etterfølger		Junius Richard Jayewardene
Sri Lankas statsminister
1994–2000
Forgjenger		Chandrika Kumaratunga
Etterfølger		Ratnasiri Wickremanayake
Sirimavo Bandaranaike på Commons

Sirimavo Ratwatte Dias Bandaranaike, kjent som Sirimavo Bandaranaike eller bare Mrs. B, (født 17. april 1916, død 10. oktober 2000) var en srilankisk politiker og verdens første kvinne valgt til å styre et land. Gjennom et langt politisk liv ble hun opphøyet til landsmoder og elsket av mange, men ble også beskyldt for maktmisbruk og å så splid mellom de ulike folkegruppene i landet. Bandaranaike var statsminister i periodene 1960–1965 og 1970–1977, og hadde samme stilling fra 1994 frem til året hun døde. Hennes datter, Chandrika Kumaratunga, har vært president i Sri Lanka siden 1994 og frem til 2005.

Sirimavo Ratwatte ble født inn i toppen av den sinhalesiske overklassen. De var buddhister, men hun ble utdannet ved en katolsk skole i Colombo. Tjuefire år gammel giftet hun seg med landeieren Solomon Bandaranaike, og de fikk tre barn.

Hun kom inn i politikken etter at ektemannen, som da var statsminister, ble myrdet av en ekstrem buddhistisk munk i september 1959. Sirimavo erstattet mannen som leder for Det srilankiske Frihetspartiet (SLFP), som han hadde grunnlagt, og holdt denne posten i hele 40 år. Hun ble valgt til statsminister året etter, den 20. juli 1960.

I 1962 slo Sirimavo Bandaranike ned et kuppforsøk. To år seinere ble hun felt av et mistillitsforslag og nedstemt i valget som fulgte. Men i 1970 fikk alliansen hennes et solid flertal i parlamentsvalget, og Bandaranaike ble statsminister igjen. I 1972, i den andre perioden til Bandaranike, fikk landet en ny grunnlov, og Ceylon ble til republikken Sri Lanka.

Etter 16 måneder ved makten truet et marxistisk opprør med å avsette Bandaranike, ettersom den srilankiske hæren ikke var i stand til å slå det ned, men Bandaranike fikk hjelp av utenlandske venner — utroleg nok sendte erkefiendene India og Pakistan begge militærhjelp til Colombo. En regner med at oppimot 20 000 ble drept, de fleste opprørere, da oppstanden ble slått ned.

Sri Lanka opplevde år med arbeidsledighet, inflasjon, matmangel og økende etnisk konflikt, og Bandaranaike fikk mye av skylden. Hennes parti SLFP tapte valget i 1977, og i 1980 ble Sirimavo Bandaranaike dømt for maktmisbruk som statsminister og fradømt retten til å ha politiske poster i syv år. Hun mistet dermed også sin plass i parlamentet. De neste sytten årene hørte hun til den srilankiske opposisjonen.

I 1986 fikk Bandaranaike igjen retten til å ha politiske verv. Hun tapte såvidt valget om presidentembetet i 1988, men fikk den mindre viktige statsministerposten igjen da datteren Chandrika Kumaratunga, ble valgt til president i 1994. Bandaranaike, som led av diabetes og smerter i føttene som gjorde at hun måtte bruke rullestol, trakk seg ut av politikken en måned før hun døde. Like etter at hun hadde stemt ved parlamentsvalget i 2000 fikk hun hjerteslag og døde, 84 år gammel.

Som den avdøde ektemannen fremsto Bandaranaike som en overbevist sosialist. Hun nasjonaliserte store deler av økonomien, som bankvesen og forsikring, og senere te- og gummiproduksjon, private selskaper, aviser og religiøse skoler. Som følge av nasjonalisering av utenlandske selskap innledet USA og Storbritannia en uhjelpsblokkade av landet, noe som igjen fikk Bandaranaike til å nærme seg Kina og Sovjetunionen.

Bandaranaike stod òg bak vedtaket om å gjøre singalesisk til det eneste statsspråket i Sri Lanka, der en tidligere òg hadde brukt engelsk. Av den tamilske minoriteten i landet ble dette sett på som et ledd i en kampanje for å marginalisere dem, og en tid med uro fikk Bandaranaike til slutt til å erklære unntakstilstand i landet.

Sirimavo Bandaranaike var kjent for å spille på følelser, gråtende kunne hun erklære at hun skulle videreføre sin manns politiske linje. Blant motstanderne ble hun derfor kjent som «the weeping widow» (den gråtende enken).

Mens hun etterhvert mistet mye tillit i hjemlandet, var Bandaranaike stadig respektert internasjonalt, og i 1976 ble hun valgt til formann i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (Non-Aligned Movement, NAM).

Mens datteren Chandrika Kumaratunga ble med i morens parti ble sønnen Anura Bandaranike med i det rivaliserende United National Party (UNP). Begge har hatt ledende stillinger i srilankisk politikk. Mora er blitt beskyldt for å spille de to ut mot hverandre og gikk selv politisk mot dem.

Sirimavo Bandaranike stod nær den indiske statsministeren Indira Gandhi. De var begge kvinnelige makthavere i mannsdominerte samfunn, hadde begge blitt enker tidlig, og kom fra samme slags overklassemiljø.

• World's first female prime minister dies in Sri Lanka, fra CNN (engelsk
• Tearful farewell to Sri Lanka's 'mother', fra BBC (engelsk)