Hopp til innhold

Sibilanter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikulasjonsmåter
Obstruent
Plosiv
Affrikat
Frikativ
Sibilant
Sonant
Nasal
Flapper og flikker
Vibrant
Approksimant
Likvid
Vokal
Halvvokal
Lateral
Ikke-pulmoniske:
Ejektiv
Implosiv
Klikkelyd
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp]
[Rediger]

Sibilanter er en gruppe språklyder som utgjør en undergruppe av frikativer. De skiller seg fra de øvrige frikativene ved at de uttales med avrunda tunge slik at luftstrømmen går gjennom en kanal som utgjøres av sidene av tunga og munntaket. Dette produserer en høyfrekvent hvislelyd, med en høyere tone enn de andre frikativene.

Norsk har sibilantene [s] og [ʂ] (mest i øst- og nordnorsk) eller [ʃ] (mest i vestlandsk).

Det internasjonale fonetiske alfabetet har følgende symboler for sibilantene:

Norsk ortografi

[rediger | rediger kilde]

Sibilanten [s] skrives vanligvis som s i norsk, og av og til som c i importord. [ʂ] (i øst- og nordnorsk) og [ʃ] (i vestlandsk) skrives vanligvis sj, skj eller sk. I øst- og nordnorsk uttale kan [ʂ] også svare til rs i skriftbildet.

Genitivs-apostrof

[rediger | rediger kilde]

I norsk offisiell rettskrivning brukes genitivs-apostrof kun etter ord som slutter på [s]. Aftenposten benytter genitivs-apostrof ved alle sibilantlyder.[1]

Eksempel Aftenposten Offisiell rettskrivning
Bush Bush’ Bushs
Kampusch Kampusch’ Kampuschs
Milošević Milošević’ Miloševićs
Pljusjtsj Pljusjtsj’ Pljusjtsj
Sjostakovitsj Sjostakovitsj’ Sjostakovitsjs

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «I Aftenposten bruker vi det også etter hvislelyd (sibilant): Bush' taler og Sjostakovitsj' symfonier.» «Spørsmål til Per Egil Hegge – Eieforms-s». Aftenposten. 4. mars 2006. Besøkt 26. juli 2006. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]