Shortland-øyene

Shortland-øyene er ei øygruppe i Vestprovinsen i Salomonøyene i Stillehavet. Dette er de vestligste øyene i staten. De ligger bare ni kilometer fra Bougainville i Papua Ny-Guinea. Øyene har et flateinnhold på om lag 340 kvadratkilometer. Folketallet er rundt 3500.

De viktigste øyene er Shortland (Alu) og Fauro.

Nærheten til Papua Ny-Guinea gjør det sannsynlig at det har vært tidlig bosetting her. Arkeologisk er øyene imidlertid mest kjent for tallrike funn av keramikk fra perioden 800-1000 e.Kr. På dette grunnlaget har en har kartlagt et førtitall tidligere landsbyer.

De første europeerne kom med skipet Alexander i 1788, under kommando av John Shortland. Kontakten de neste 50 åra var bare sporadisk.

Som på Salomonøyene generelt var det hyppige stammekriger. I 1878 inngikk høvding Gorai en avtale om å levere arbeidskraft til plantasjer i Australia (blackbirding). Til gjengjeld fikk han moderne våpen, noe som gjorde det mulig for ham å få herredømme over heile øygruppa.

Shortland-øyene var de første av Salomonøyene som blei tatt av Japan under andre verdenskrig. De allierte klarte i løpet av 1943 å erobre det meste av de japansk-okkuperte territoriene, men ikke Shortland-øyene. Disse forblei under japansk herredømme til 1945, men i lang tid uten mulighet til å få forsyninger eller forsterkninger.

Øya, med det lokale navnet Alu, er nokså rektangulær av form, ca. 22 x 16 km. Høyeste punkt er Balo Hill på 185 meter.

Den største byen er Korovou på østsida. Området her og nærliggende øyer var det sentrale området for de japanske troppene, og det er tallrike spor etter krigen, både til lands og til vanns.

Vestkysten er prega av små øyer og rev. Det er gode fiskemuligheter og et rikt fugleliv. Den viktigste byen er Harapa.

Ei mindre øy ved sørøstkysten av Shortland. Området rundt landsbyen Maleai var kjerneområdet for keramikkproduksjonen på øyene.