Hopp til innhold

Sex Pistols

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sex Pistols
UtmerkelserRock and Roll Hall of Fame (2006)[1]
OpphavLondon, Storbritannia (1975)
Musikalsk karriere
SjangerPunkrock
Aktive år1975–
PlateselskapEMI Records, A&M Records, Virgin Records, Warner Bros. Records, Universal Music Group, EMI
InnflytelseThe Stooges, The Small Faces, David Bowie, Mott the Hoople, The Ramones, Chuck Berry, Kiss, Slade, The Fugs, The Modern Lovers, The Velvet Underground, Dr. Feelgood, Edgar Broughton Band, Faces, New York Dolls, The Deviants, Alice Cooper, Hawkwind, MC5, T. Rex, The Kinks, The Rolling Stones, The Who, Eddie Cochran, Pink Fairies
Nettstedhttps://www.sexpistolsofficial.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
John Lydon, Glen Matlock, Steve Jones, Paul Cook, Sid Vicious, Frank Carter
Logo
Sex Pistolss logo
Sex Pistols på Commons

Sex Pistols var et britisk punkrockband som ble startet i London i 1975. Bandet besto opprinnelig av vokalist Johnny Rotten, gitarist Steve Jones, trommeslager Paul Cook og bassist Glen Matlock. Sistnevnte ble senere erstattet med Sid Vicious.

Selv om karrieren deres bare varte i tre år og resulterte i beskjedne fire singler og ett studioalbum, regnes Sex Pistols av mange for å være det definitive engelske punkrockbandet. Flere ser på bandet som starten på punkbevegelsen i Storbritannia og for å ha skapt det første generasjonsgapet innen rock and roll.[trenger referanse]

Sex Pistols oppsto som et svar på hva mange så på som pompøs, progressiv rock og masseprodusert popmusikk fra midten av 1970-tallet. De hadde en rekke kontroverser som fascinerte mange, men som ofte satte bandets musikk i skyggen. Noen av bandets kjennetegn var banning på TV, outrert klesstil, fyll, slåssing, narkotika samt kaotiske konserter. Showene og turneene møtte vanskeligheter fra autoriteter, og offentlige opptredener endte ofte i kaos og bråk. Singelen «God Save the Queen» ble av mange sett på som et angrep på det britiske monarkiet og på britisk nasjonalisme.[trenger referanse]

Rotten forlot bandet i 1978, midt i en turbulent USA-turne. De tre gjenstående medlemmene fortsatte resten av året, med vokal fra Jones, Edward Tudor-Pole og Ronnie Biggs, men oppløste bandet tidlig i 1979. Med Rotten som vokalist dro Sex Pistols på gjenforeningsturne i 1996, og de dro på nye turneer både i 2002 og i 2003. Den 24. februar 2006 ble bandet innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame, men de dro ikke på tildelingen, og de kalte museet for en «piss stain».[trenger referanse]

Kort historikk

[rediger | rediger kilde]
Sex Pistols på Studentersamfundet i Trondhjem, 21. juli 1977.
Foto: Billedbladet NÅ

Manageren Malcolm McLaren, som tidligere hadde jobbet med The New York Dolls, startet Sex Pistols i 1975. Jones og Cook var de første han fikk med i bandet. Hovedmålet deres var å spille rå, aggressiv rock & roll (punk), nokså inspirert av New York Dolls og The Ramones fra USA, og å sjokkere Storbritannia så mye som mulig. McLaren, Jones og Cook fikk med seg Rotten (Lydon) og Matlock, som var bandets dyktigste låtskrivere. (Steve prøvde å skrive noen låter, men det endte i at Rotten ikke klarte å lese håndskriften hans, og at Jones ikke husket teksten. Etter å ha skapt seg et navn ved spillejobber i London, fikk de kontrakt med et stort selskap og ga ut singelen Anarchy in the U. K. i 1976. Etter å ha skapt skandale både på riksdekkende fjernsyn og i Londons gater, for ikke å snakke om jukebokser, og skiftet bassist (til Vicious, som var fullstendig umusikalsk. Steve Jones måtte spille bass på platen i stedet for Vicious som heller ble et sex/dop-symbol for bandet) ga de ut singlene God Save the Queen, Pretty Vacant og Holidays in the Sun og det legendariske albumet Never Mind the Bollocks, Here's the Sex Pistols (som for øvrig ble bandets eneste studioalbum) i 1977. Dessuten dro de på omfattende Storbritannia-turnéer, og overalt hvor de dro spratt det opp punkgrupper (blant andre The Clash i London og Buzzcocks og Joy Division i Manchester).[trenger referanse]

På omtrent samme tid begynte det å oppstå intern splid i gruppa. Rotten, som var bandets musikalske hjerne, røk uklar med de andre, særlig McLaren og Vicious, blant annet fordi McLaren ville at gruppa skulle dreie seg mer om (ofte iscenesatt) provokasjon enn om musikk. Dessuten var Rotten direkte uvenn med Matlock. Under bandets første USA-turné, i 1978, trakk Rotten seg ut av bandet, og mange setter oppløsningen til dette tidspunktet. McLaren fortsatte riktignok å bruke navnet, bl. a. på Vicious sin solosingel My Way (1978) og filmen The Great Rock 'n' Roll Swindle (1979), men da Vicious døde av en heroinoverdose i 1979 var det definitivt slutt. McLaren fortsatte med cash-in-prosjekter utover 80-tallet, til medlemmene stoppet ham ved rettssak.[trenger referanse]

Lydon startet i 1978 Public Image Ltd. for å spille den musikken han ville, og også dette bandet skrev seg inn i rockehistorien. Jones og Cook startet The Professionals og Matlock The Rich Kids – begge punkgrupper med korte karrierer. Det originale Sex Pistols ble gjenforent i 1996 og 2003 og har i november 2007 spilt flere konserter i Storbritannia. Bandet frontet også diverse festivaler i 2008. McLaren prøvde seg som manager for flere andre band, som kunstner og som musiker uten noe større suksess.[trenger referanse]

I 2008 turnerte Sex Pistols med originalbassisten Glen Matlock.

Konserter i Norge

[rediger | rediger kilde]

Sex Pistols har spilt i Norge tre ganger:

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

I tillegg finnes det en svært lang rekke samle- og liveplater av ymse slag.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID sex-pistols[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sex_Pistols&oldid=24328910»