Setesdalsheiene
| Setesdalsheiene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Høyde | Sæbyggjenuten 1 507 moh. | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Agder | ||
| Kommune(r) | Bykle, Valle, Bygland, Åseral | ||
| Område | Skogløse områder i Setesdal | ||
 Setesdalsheiene 59°06′00″N 7°34′00″Ø | |||
Setesdalsheiene er en samlebetegnelse for fjellområdene vest og øst for Setesdalen i Agder fylke. Otra renner gjennom dalen mellom fjellene. Grensen mot sør går omtrent ved Tonstad-Knaben-Åseral-Evje, mens avgrensningen i nord er Hardangervidda ved Haukelifjell. De viktigste kommunene hvor fjellene ligger, er Sirdal, Kvinesdal, Åseral, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Mot vest grenser heiene mot Ryfylkeheiene, skillet er ikke skarpt og ofte betrakter man Setesdalsheiene-Ryfylkeheiene samlet.
Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiene dekker om lag 6 155 km², med dype fjorder og daler og noen tydelig oppstikkende, avgrensede fjelltopper. Øst for Setesdalen dekker Setesdal Austhei et areal på 2370 km², og deles i to av Bjørnevatnveien (Riksvei 45 Valle-Tokke) hvor Nordområdet på 770 km² har mye høyfjell på 1000-1500 meter, mens Sørområdet på 1.645 km² er lavere og mer rolig topografisk.
Høyeste fjell i Setesdalsheiene er Sæbyggjenuten, 1507 meter over havet, ellers er få topper over 1300 meter. Heiene består av grunnfjell, og har typisk høyfjellsflora. Det er flokker av vill rein i Setesdalsheiene, og en mengde vandreruter og turisthytter. Setesdalsheiene er utbygd med meget betydelig vannkraft-produksjon, landets kraftigste[trenger referanse] vannkraftverk ligger i Ryfylke- og Setesdalsheiene. Magasinkompleksene Suldal I-II, Brokke, Blåsjø (Ulla-Førrekraftverkene med bl.a Saurdal og Kvilldal, Norges kraftigste[trenger referanse]) og Tonstad (Norges nest kraftigste[trenger referanse]) har alle effekt over 300 MW.
Natur og geografi
[rediger | rediger kilde]Setesdalsheiene er den del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sør-gående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av istider og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Setesdalen og de andre større elvedalene i Vest-Agder.[1]
For ca 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kapp over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket helt i nord mot Haukeli, nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper utover dette.[1]
Siste istid avsatte både flyttblokker og bunnmorene, og noen steder finner man dødisgroper. Trollgaren er en to kilometer lang morene skapt i yngre dryas for 9700 år siden. Det er også noen steder avsatt eskere. Mange steder er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedne mengder jord-dekke og en relativt sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng. I de mer basiske (kalkrike) fyllitt-områdene og fyllitt-morenene finner vi mer kalkkrevende fjellarter som reinrose, snøsildre og gulsildre. Helt i nord vokser søterot, som er en gammel legeplante med bitter rotknoll.
Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. Det har historisk vært forekomster av bjørn og ulv men dette har vært lite observert de siste tiårene.[når?] I Ryfylke- og Setesdalsheiene finnes en villreinstamme på 3-4.000 dyr - i kommunene Odda, Suldal, Hjelmeland, Forsand, Gjesdal, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Hægebostad, Bygland, Bykle, Valle, Vinje, Tokke, Fyresdal og Åmli. Kraftutbyggingen har redusert beitemarkene og stengt trekkveier, med det resultat at reinstammen er presset og i dårlig form.[2] Området har også kongeørn. Sur nedbør har også redusert mange ørret-stammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene.
Historie
[rediger | rediger kilde]Setesdalsheiene er et eldgammelt jakt-område, i steinalderen var fjellområdene her og lengre nord viktige reinområder for de tidlige nordmennene. Nær Byrkjedal i vest (Ryfylkeheiene) er det funnet rester etter jakt for 9.600 år siden. Viktige kulturminner fra denne tiden er hellere, dyregraver, ledegjerder og bogesteller - levegger som jegerne gjemte seg bak i ly for reinens synsfelt. Det er dyregraver ved Krossvatnhytta og øst for Blåsjø. Ferdselsveiene gikk ofte i fjellet - det er lettere å vandre der enn i skogen nede i dalene. De aller viktigste ferdselsveiene går øst-vest, ikke minst mellom «Skinnvegen» mellom Setesdalen og Lysebotn i vest. Her førte setesdølene skinn og andre naturprodukter, som de byttet mot korn, salt og tekstiler fra folk i dagens Rogaland.[3] Hellere ved stedsnavn som ender på hidleren, vitner om ferdsel og vandringsveger med overnatting i fjellet for minst 8.000 år siden.
Senere ble driftekarer vanlige i fjellet - de kjøpte unge storfe ved kysten i vest, og lot disse gresse i fjellet hele sommeren for så å selge dem om høsten i Kristiansand, Arendal eller på Østlandet. De overnattet under hellere eller i enkle steinhytter. I vikingtiden ble støler mer vanlige, mens faktiske fjellgårder oppstod fra middelalderen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Setesdalsheiene - Norsk villreinsenter.
- A. Mossing, NVS Rapport 6/2010 Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal vesthei-Ryfykleheiene og Setesdal austhei.
- Arealbrukskart - over villreinstammen i Setesdalsheiene.