Sergej Kirov
| Sergej Kirov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mars 1886[1][2][3][4] Urzjum[5] | ||
| Død | 1. des. 1934[6][1][2][7] (48 år) Leningrad | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (1904) | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Medlem av | Politbyrået i Sovjetunionen All-Union Society of Old Bolsheviks | ||
| Utmerkelser | Leninordenen Røde fane-ordenen Order of the Red Banner of Labour of the Azerbaijan SSR (1932) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Sergej Mironovitsj Kirov (født 15. marsjul./ 27. mars 1886greg. i Urzjum, død 1. desember 1934 i Leningrad) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Kirov ble myrdet, og dette ble den direkte foranledningen til Moskvaprosessene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kirov kom fra en fattig familie.[trenger referanse] Han mistet tidlig begge sine foreldre, og ble oppdratt av sin bestemor og senere tatt hånd om på et hjem for foreldreløse barn. Etter å ha gjort en god eksamen fra realskolen,[trenger referanse] ble han i 1901 tatt inn på yrkesskolen i tatarbyen Kazan. Der ble han kjent med den revolusjonære ideologi.
Etter en god eksamen også fra yrkesskolen dro han i 1904 til Tomsk, der hans plan var å la seg immatrikulere ved statsuniversitetet der.[trenger referanse] Dette ble det ingenting av.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Han gikk i stedet inn i det russiske arbeiderpartiet i 1904 og begynte med illegalt politisk arbeid, det er ikke klart om han tok avgjort parti for bolsjevikene mot mensjevikene før etter revolusjonen.[trenger referanse] I årene fram til den russiske revolusjonen var han i flere perioder arrestert for sitt politiske virke.
Etter revolusjonen deltok han i den russiske borgerkrigen. I 1921 ble han leder for kommunistpartiet i Aserbajdsjan, i 1926 ble han leder for partiets avdeling i Leningrad blant annet for å få orden på partiavdelingen der, og i 1930 ble han medlem av politbyrået. I denne perioden markerte Kirov seg som en sterk tilhenger av Stalin. Mange hevder at Kirov hadde begynt å markere uenighet med Stalins til tider brutale metoder utover på trettitallet, men dette er ikke dokumentert.[trenger referanse]
Drap
[rediger | rediger kilde]Kirov ble myrdet i 1934, og omstendighetene rundt mordet, som var den direkte foranledningen til Moskvaprosessene, har vært gjenstand for mye spekulasjon. Stalin mistenkte en trotskistisk konspirasjon.[trenger referanse] Kritikere av Stalin og Sovjetunionen mente tvert om at det var Stalin selv som sto bak, fordi Kirov truet makten hans, og Khrusjtsjov uttalte at sporene etter Kirovs mordere ledet opp til Stalin selv.[8] Denne hypotesen er imidlertid ikke blitt bekreftet etter åpningen av de sovjetiske arkivene, og den tidligere sovjetiske etterretningsagenten Pavel Sudoplatov mener det rett og slett dreide seg om et sjalusidrap som Stalin så sitt snitt til å utnytte til sin fordel. Stalin hadde neppe noe med mordet å gjøre.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Historical Encyclopedia of Siberia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Sergei Mironovich Kirov, Find a Grave-ID 18040755, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Sergey Kirov, SNAC Ark-ID w6mh1b3f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Киров Сергей Миронович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sergei Kirov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sergey-Mironovich-Kirov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 14238, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Pierre Broué: The «Bloc» of the Oppositions against Stalin in the USSR in 1932
- ^ Nielsen, Jens Petter (2012): Døden løser alt. Nye perspektiver på Stalins terror. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 978-82-304-0094-4
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Åsmund Egge: Kirov-gåten. Mordet som utløste Stalins terror (2009)
- Stalin och mordet på Kirov. Stockholm: Prisma. 1991. ISBN 91-518-2435-3.
- Origins of the Great Purges: the Soviet Communist Party Reconsidered, 1933–1938. Cambridge: Cambridge University Press. 1985. ISBN 0-521-25921-5.