Hopp til innhold

Seilduksgata (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seilduksgata
Seilduksgata sett fra krysset med Markveien (Oslo)
Basisdata
NavnSeilduksgata (132)
LandNorge
StrøkGrünerløkka
BydelGrünerløkka
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1864
NavnebakgrunnChristiania Seildugsfabrik
TilstøtendeFossveien, Steenstrups gate, Markveien, Thorvald Meyers gate, Birkelunden, Bjerkelundgata, Toftes gate, Nissens gate, Københavngata, Johan Throne Holsts plass (og inne på Freia: Verksgata, Teglverksgata)

Kart
Seilduksgata
59°55′32″N 10°45′26″Ø

Seilduksgata (1–31, 2a–32) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Fossveien like ved Akerselva til Københavngata. Herfra «fortsetter» den inn på fabrikkområdet til Freia. Gata starter ved hovedporten til den gamle Christiania Seildugsfabrik (nå Kunsthøgskolen i Oslo), derav navnet.

Gata består i stor grad av klassisk leiegårdsbebyggelse fra tiåra rundt 1900. Den utgjør sørgrensa av parken Birkelunden, og mange av gårdene inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø.

Bygninger:

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
1A Seilduksgata 1A Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) på hjørnet vis-à-vis Seilduksfabrikken, byggemeldt 1895 for murmester Hagbarth Hansen.[1] Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss) med avrundet hjørne. Nyrenessanse. Det måtte utføres reparasjoner etter en brann i 1981. Gården er listeført.[2]
1B Seilduksgata 1B Også nabogården ble tegnet av Rudolf Haeselich og byggemeldt i 1895.[3] Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss). Stilmessig lik nr. 1, altså nyrenessanse. Listeført.[4]
2 Seilduksgata 2 Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) på hjørnet øst for Steenstrups gate byggemeldt 1893.[5] Fire etsjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt utbygget loftsetasje. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Fredet.[6]
3 Seilduksgata 3 Listeført boliggård[7] på hjørnet vest for Steenstrups gate. Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje. Brukket hjørne med takark.
4 Seilduksgata 4 Bolig- og forretningsgård (ark. Anselm Liljeström) på hjørnet vest for Markveien. Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss) samt loftsetasje. Enkel nyrenessanse. Fredet.[8]
5A/B Seilduksgata 5A/B Listeført hjørnegård på østsiden av Steenstrups gate.[9] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første) samt loftsetasje med karakteristiske takarker. Brukket hjørne.
5C/D Seilduksgata 5C/D Listeført bolig og forretningsgård[10] på hjørnet vest for Markveien. (Tidligere nr. 7.) Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Nyrenessanse.
6 Seilduksgata 6 Boliggård (ark. Anselm Liljeström) på hjørnet øst for Markveien byggemeldt 1889 for O. Nielsen.[11] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første og andre). Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Fredet.[12]
7B Seilduksgata 7B Fredet bolig- og forretningsgård fra 1800-tallets siste kvartal.[13] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.
8 Seilduksgata 8 Boliggård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1889–90 for O. Nielsen.[14] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første og andre). Nyrenessanse. Fredet.[15]
9 Seilduksgata 9 Bolig- og forretningsgård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1894 for byggmester Hauge.[16] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Nyrenessanse. Fredet sammen med bakgårdsbygninger.[17]
10 Seilduksgata 10 Stor boliggård (ark. Carl Aaman) oppført 1890–91.[18] Fire etasjer i pusset tegl (dels kvaderpuss) samt loftsetasje, med en lengde på fasaden som er omtrent det dobbelte av andre gårder i området. Fredet.[19]
11 Seilduksgata 11 Bolig- og forretningsgård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1891 for byggmester H. Hansen.[20] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takraker. Første etasjes fasade er blitt endret, for øvrig nyrenessanse. Fredet sammen med bakgårdsbygninger.[21] Sjakklubben Stjernen holder til i denne gården.
13 Seilduksgata 13 Bolig- og forretningsgård (ark. N.M. Larsen) fra 1800-tallets siste kvartal.[22] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takraker. Fredet.
14 Seilduksgata 14 Boliggård (ark. Frithjof Aslesen) byggemeldt 1880 for murmester Tøger Christian Killde.[23] Fire etasjer i pusset tegl, symmetrisk fasade i enkel nyrenessanse. Fredet.[24]
15 Seilduksgata 15 Bolig- og forretningsgård (ark. C. Johansen)[25] på hjørnet ved Thorvald Meyers gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takarker, også på det brukne hjørnet. Fredet.
16 Seilduksgata 16 Nummeret er ikke i bruk, men ble tidligere[26] brukt om gården som har adresse Thorvald Meyers gate 33D: Bolig- og forretningsgård (ark. Frithjof Aslesen) fra 1880[27] på hjørnet mellom Seilduksgata og Thorvald Meyers ved Birkelunden. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje med takarker og hjørnetårn med takterrasse. Fredet.[28]
17 Seilduksgata 17 Bolig- og forretningsgård (ark. Anton Thoresen) oppført 1879[29] på hjørnet øst for Thorvald Meyers gate nedenfor Birkelunden. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Her holdt Biorama kino til fra 1913 til 1930-årene.[30] Fredet.[31]
19 Seilduksgata 19 Bolig- og forretningsgård (ark. Anton Thoresen) oppført 1881[29] på hjørnet vest for Bjerkelundgata nedenfor Birkelunden. Fire etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Nyrenessanse. Fredet.[32]
22 Seilduksgata 22 Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) byggemeldt 1895 for K. Carlsen & J. Ødegaard.[33] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje.Nyrenessanse. Fredet.[34]
23 Seilduksgata 23 Bolig- og forretningsgård oppført 1889[29] på hjørnet ved Toftes gate. Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne. Fredet.[35]
24 Seilduksgata 24 Boliggård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1896 for byggmester Carlsen.[36] Fire etasjer i pusset tegl (kvaderpuss i første). Stilmessig blandet, med trekk fra nybarokk og nyrenessanse. Vinduene i tredje etasje er omgitt av kanellerte pilastre med joniske kapiteler, mens pilastrene i fjerde etasje er av en annen type. Frikirken hadde en periode fra 1906 lokaler i en bakgårdsbygning som er revet. Fredet.[37]
25 Seilduksgata 25 Hjørnegård fra 1800-tallets siste kvartal[38] ved Toftes gate, også med adresse Toftes gate 52. Tre etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse. Vinduene i andre etasje er omgitt av kanellerte pilastre med korintiske kapiteler. Næringslokaler i gateetasjen, for øvrig boliger. Fredet.
26 Seilduksgata 26 Bolig- og forretningsgård (ark. Sigurd Gulbransen) byggemeldt 1896 for tømmermester Ødegaard og byggmester Carlsen.[39] Fire etasjer i pusset tegl. Stilmessig lik nr. 24 , med samme kombinasjon av pilastre, men de to nedre etasjene bærer mer preg av forenkling. Fredet.[40]
27 og 29 Seilduksgata 27 I området for dagens nr. 27 og 29 (tidligere med nr. 25) lå De forenede Norske Laase- og Beslagfabriker.[41][42] Bygningene er ominnredet til boliger organisert i sameiet Gruner Village.[43] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[41]
28 Seilduksgata 28 Boliggård (ark. O.H. Holm) fra 1800-tallets siste kvartal[44] på hjørnet ved Falsens gate. Fire etasjer i pusset tegl. Enkel fasade. Brukket hjørne. Fredet.
30 Seilduksgata 30 Tidligere adresse for Dælenenga idrettsplass, omregulert til Falsens gate 21.[45] Klubbhuset, som var klassifisert som verneverdig, ble revet våren 2022, og en flerbrukshall blir oppført i dets sted.[46][47]
31 Seilduksgata 31 31A–F betegner to boligblokker fra 2012 organisert i sameie.[48]
32 Seilduksgata 32 Tidligere adresse for Grünerhallen, ishall åpnet 1995. Den er omregulert til Schleppegrells gate 21, og Seilduksgata 32 betegner nå Seilduken barnehage, som ligger sørvest for idrettsplassen.[49]
33 Seilduksgata 33 To boligblokker fra 2012[50] i samme stil som nr. 31.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 1 (Arkitekturhistorie.no)
  2. ^ (no) «Seilduksgata 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 1b (Arkitekturhistorie.no)
  4. ^ (no) «Seilduksgata 1B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 2 (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ (no) «Seilduksgata 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ (no) «Seilduksgata 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  8. ^ (no) «Seilduksgata 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ (no) «Seilduksgata 5A–B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  10. ^ (no) «Seilduksgata 5C–D». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 6 (Arkitekturhistorie.no)
  12. ^ (no) «Seilduksgata 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ (no) «Seilduksgata 7B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 8 (Arkitekturhistorie.no)
  15. ^ (no) «Seilduksgata 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 9 (Arkitekturhistorie.no)
  17. ^ (no) «Seilduksgata 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  18. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 10 (Arkitekturhistorie.no)
  19. ^ (no) «Seilduksgata 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 11 (Arkitekturhistorie.no)
  21. ^ (no) «Seilduksgata 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  22. ^ (no) «Seilduksgata 13». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 14 (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ (no) «Seilduksgata 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  25. ^ (no) «Seilduksgata 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, kartblad 2 (Byarkivet i Oslo kommune)
  27. ^ Geir Tandberg Steigan: [https://www.arkitekturhistorie.no/arkitekter/norge/aslesen.frithjof.html Arkitekter: Frithjof Kossuth Aslesen (1854–1921)] Arkitekturhistorie.no)
  28. ^ (no) «Thorvald Meyers gate 33D». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ a b c Ole Daniel Bruun (1999). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (1. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 99. ISBN 978-82-573-0948-0. 
  30. ^ Oslo byleksikon: Seilduksgata
  31. ^ (no) «Seilduksgata 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ (no) «Seilduksgata 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 22 (Arkitekturhistorie.no)
  34. ^ (no) «Seilduksgata 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ (no) «Seilduksgata 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 24 (Arkitekturhistorie.no)
  37. ^ (no) «Seilduksgata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ (no) «Seilduksgata 25 og Toftes gate 25». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ Geir Tandberg Steigan: Seilduksgaten 26 (Arkitekturhistorie.no)
  40. ^ (no) «Seilduksgata 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ a b (no) «Seilduksgata 27 og 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ Trio Fabrikker (Industrimuseum)
  43. ^ Sameiet Gruner Village (Vibbo.no)
  44. ^ (no) «Seilduksgata 28». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Jf. nettbaserte kartverk.
  46. ^ Oslo byleksikon: Dælenenga idrettsplass
  47. ^ Dælenenga flerbrukshall (Oslo kommune)
  48. ^ Seilduksgata 31 (Vibbo.no)
  49. ^ Seilduken barnehage (Oslo kommune)
  50. ^ Smart boliganalyse om Seilduksgata 33A

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]