Sardis

Sardis
	Det greske gymnasion i Sardes
Land	Tyrkia
Nettside	sardisexpedition.org
	; Sardis; 38°29′18″N 28°02′25″Ø
	Sardis på Commons

Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa. Sardis var hovedstaden i oldtidskongedømmet Lydia, ^[1]en av de viktigste byene i det persisk riket, setet for en prokonsul under Romerriket, og metropolis i provinsen Lydia i senere romersk og bysantinsk tid.

Som en av de syv kirkene i Asia ble den adressert av forfatteren av Johannes' åpenbaring i Det nye testamente hvor den synes å antyde at dens befolkning var åpenbart veike og fryktsomme. Byens betydning var grunnet først og fremst til dens militære styrke, deretter til dens lokalisering ved den viktige handelsvegen som ledet fra det indre av Lilleasia og ut til kysten av Egeerhavet, og sist til at den lå ved den vide og fruktbare sletten langs elven Gediz (i antikken kalt for Hermos). En av de tidligste referansene til Sardis er i dramaet Perserne av den greske tragedieforfatteren Aiskhylos (472 f.Kr.).

Arkeologi

Sardis har vært bosatt for minst 3500 år. I løpet av denne tiden svingte stedet mellom å være en velstående by av internasjonal betydning og en samling av beskjedne landsbyer.^[2]

På 1800-tallet e.Kr. lå Sardis i ruiner som viste konstruksjoner hovedsakelig fra den romerske perioden. Den første storstilte arkeologiske undersøkelsen i Sardis ble ledet av en gruppe fra det amerikanske Princeton University, ledet av Howard Crosby Butler, i årene 1910-1914. Disse avdekket et tempel for Artemis, og mer enn et tusen lydiske graver. Verdenskrigen forhindret videre undersøkelser, og deretter av den tyrkiske frigjøringskrigen, skjønt den kortvarig kom i gang igjen i 1922. En del bevarte oldtidsgjenstander fra Butler-undersøkelsen ble lagt til samlingen til Metropolitan Museum of Art i New York.

De undersøkelser som i dag pågår (per 2012) er under ledelse av Nick Cahill, professor ved Universitetet i Wisconsin–Madison. Dagens juridiske lover for arkeologiske undersøkelser i Tyrkia sikrer at funn også blir værende i Tyrkia. En del viktige funn fra Sardis er i dag huset i det arkeologiske museum i Manisa, blant annet senromersk mosaikk og skulptur, en hjelm fra midten av 500-tallet f.Kr. og keramikk fra ulike perioder.

Referanser

^ Rhodes, P.J. (2010): A History of the Classical Greek World 478-323 BC. 2. utg. Chichester: Wiley-Blackwell, s. 6.
^ Greenewalt (2011), s. 1114–1115.

Litteratur

Greenewalt, Crawford (2011): «Sardis: A First Millenium B.C.E. Capital In Western Anatolia», Steadman, Sharon; McMahon, Gregory, red.: The Oxford Handbook of Ancient Anatolia. Oxford University Press. doi:10.1093/oxfordhb/9780195376142.013.0052.
Hanfmann, George M.A., et al. (1983): Sardis from Prehistoric to Roman Times: Results of the Archaeological Exploration of Sardis 1958-1975, Harvard University Press. ISBN 0-674-78925-3. Nedlastbar som PDF fra University of Wisconsin–Madison

Eksterne lenker

Offisielt nettsted
(en) Sardis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
De arkeologiske undersøkelsene av Sardis, Harvard University Art Museums. Arkivert fra originalen 21. februar 2009.
«The Search for Sardis», historien til de arkeologiske utgravningene ved Sardis, i Harvard Magazine
«Sardis», hos Metropolitan Museum of Art, New York
«Sardis Turkey», en omfattende fototur ved stedet
«Sardis», The Princeton Encyclopedia of Classical Sites
«Sardes», antikke tekster og bilder, Livius.org

[1] Rhodes, P.J. (2010): A History of the Classical Greek World 478-323 BC. 2. utg. Chichester: Wiley-Blackwell, s. 6.

[2] Greenewalt (2011), s. 1114–1115.

[1]