Hopp til innhold

San Vitale-basilikaen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
San Vitale-basilikaen
Basilica di San Vitale
OmrådeRavenna[1][2]
BispedømmeRoman Catholic Archdiocese of Ravenna-Cervia
Byggeår526-547
Arkitektur
Periodebysantinsk, romansk
Teknikkmur
Beliggenhet
Kart
San Vitale
44°25′14″N 12°11′47″Ø
San Vitale-basilikaen på Commons

San Vitale eller Basilica di San Vitale er en kirke fra år 547 i Ravenna i Italia. Den er et av de viktigste eksemplene på tidlig kristen bysantisk kunst og arkitektur i Europa, og det viktigste bysantinske monumentet i Italia. Dette var i en epoke i Italia som kalles det bysantinske pavedømmes tid.

Den er en åttekantet sentralkirke[3] og skiller seg ut fra de treskipede basilikaene som var det vanlige.[4] Den har status som basilika innenfor den romersk-katolske kirke selv om den ikke har grunnplan som basilika. Bygget er et av åtte i Ravenna som i 1996 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.[5]

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Grunnplan

Bygget er oktogonalt og kombinerer romanske element (kuppel, døråpninger og trinnvise tårn) med bysantinske elementer som polygonal apside, kapitéler og tynne mursteiner. Kirken er kjent for sin rike bysantinske mosaikk, den største og best bevarte utenfor Istanbul. Den er den eneste viktige kirke fra Justinian Is tid som har overlevd nesten intakt til i dag. Det antas at bygget dels er utformet på samme måte som Chrysotriklinos (Χρυσοτρίκλινος), seremonihallen i Det store palasset i Konstantinopel. Tårnet har fire klokker. Ifølge legenden ble kirken reist på martyren Sankt Vitalis' dødssted.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ catalogo.beniculturali.it[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ archINFORM, archINFORM project ID 3956, besøkt 31. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «San Vitale – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 6. februar 2016. 
  4. ^ «Det bysantinske blikket». Dag og Tid. 22. januar 2016. s. 24. 
  5. ^ Centre, UNESCO World Heritage. «Early Christian Monuments of Ravenna - UNESCO World Heritage Centre». whc.unesco.org (på engelsk). Besøkt 6. februar 2016. 
  6. ^ Kleiner, Fred, Fred S. (2008). Gardner's Art Through the Ages (12 utg.). Mason, OH: Wadsworth. s. 332. ISBN 0-495-46740-5. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]