Hopp til innhold

Sammy Cahn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sammy Cahn
FødtSamuel Cohen
18. juni 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York
Død15. jan. 1993[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseKomponist, låtskriver, pianist, sangtekstforfatter, sanger og låtskriver, fiolinist Rediger på Wikidata
Utdannet vedSeward Park High School
BarnSteve Khan
NasjonalitetUSA
GravlagtWestwood Village Memorial Park Cemetery
Medlem avSongwriters Hall of Fame (1972–)
Utmerkelser
7 oppføringer
Oscar for beste sang (1955) (for verk: Three Coins in the Fountain, sammen med: Jule Styne, sangtekstforfatter, tema for: 27th Academy Awards)[5]
Oscar for beste sang (1958) (for verk: All the Way, sammen med: Jimmy Van Heusen, sangtekstforfatter, tema for: 30th Academy Awards)[6]
Oscar for beste sang (1960) (for verk: High Hopes, sammen med: Jimmy Van Heusen, sangtekstforfatter, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)[7]
Oscar for beste sang (1964) (for verk: Call Me Irresponsible, sammen med: Jimmy Van Heusen, sangtekstforfatter, tema for: 36th Academy Awards)[6]
Theatre World Special Award (1974)[8]
Johnny Mercer Award (1983)[9]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Sammy Cahn på Commons

Sammy Cahn (født 18. juni 1913 i New York City, død 15. januar 1993 i Los Angeles) var en amerikansk lyriker, tekstforfatter og musiker. Han er best kjent for sine romantiske tekster til filmer og Broadway-sanger, såvel som selvstendige sanger, utgitt av plateselskaper i Los Angeles. Han og hans samarbeidspartnere hadde en serie med innspillinger med Frank Sinatra under Sinatras kontrakt med Capitol Records. Han hadde også hits med Dean Martin, Doris Day og mange andre. Han spilte piano og fiolin.

Cahn vant Oscar for beste sang fire ganger, hvor en var for sangen «Three Coins in the Fountain».

Blant hans mest kjente sanger er «Let It Snow! Let It Snow! Let It Snow!», skrevet sammen med Jule Styne i 1945.[10]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Cahn ble født Samuel Cohen i New York City som eneste sønn av Abraham og Elka Reiss. Cohen var jødiske innvandrere fra Galicia, som den gang var under keiserriket Østerrike-Ungarn.[11] Hans fire søstre Sadye, Pearl, Florence og Evelyn tok alle pianotimer. Hans mor likte ikke at Sammy spilte piano, fordi hun følte at piano var en kvinnes instrument. På grunn av dette begynte han derfor med opplæring i fiolin. Etter bare tre timer og etter hans bar mitzvah, sluttet han seg til et mindre dixieland-band kalt Pals of Harmony som turnerte Catskill-fjellene om sommeren. I tillegg spilte han også i private selskaper. Cahns nye drøm knuste foreldrenes håp at han skulle bli en profesjonell musiker.[12]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Noen av ekstrajobbene han hadde, var å spille i orkestergraven på en kino. Han arbeidet også i en hermetikkfabrikk, var vaktmann og billettselger på kino, finsmed, elevatoroperatør, kasserer i en restaurant og sjauer i et bokbinderi. 16 år gammel så han et vaudeville-teater, noe han hadde likt siden ti-årsalderen da han hørte Jack Osterman synge en ballade, som Osterman selv hadde skrevet. Cahn ble inspirert og på veien hjem fra teateret skrev han sin første sangtekst som hadde tittelen «Like Niagara Falls, I'm Falling for You – Baby». Senere uttalte han:

«I think a sense of vaudeville is very strong in anything I do, anything I write. They even call it 'a vaudeville finish,' and it comes through in many of my songs. Just sing the end of 'All the Way' or 'Three Coins in the Fountain'—'Make it mine, make it mine, MAKE IT MINE!' If you let people know they should applaud, they will applaud.»[12]

Mange av Cahns tidlige arbeider ble skrevet i samarbeid med Saul Chaplin. De møttes første gang da Cahn inviterte Chaplin til Henry Street Settlement.

Cahn uttalte:

«I'd learned a few chords on the piano, maybe two, so I'd already tried to write a song.

Something I called 'Shake Your Head from Side to Side.»

De opptrådte som Cahn and Chaplin i «Rodgers and Hart». Sammen komponerte de en musikal for Warner Brothers', som ble filmet i Warners' Vitaphone studio i Brooklyn i New York.

«Det var et legendarisk lokale på West 46th Street, Beckman og Prasky ... Det var MCAs

studio, hvor William Morris fra Borscht Belt holdt til. Jeg fikk plass i deres kontorer og vi

startet med å skrive spesiell musikk.»

Sammy sa senere:

«For anybody who'd have us — at whatever price. They did not make much money, but they did work with up-and-comers Milton Berle, Danny Kaye, Phil Silvers, and Bob Hope.»[12]

Venner

[rediger | rediger kilde]

En av hans venner fra barndommen var Lou Levy som hadde gått fra å være nabolagets bums, til å bli blackface-danser med Jimmie Luncefords orkester.

Å skrive lyrikk har alltid vært en lystig opplevelse for meg, og noe jeg gjorde med letthet og glede! Fra starten har det hjulpet meg i min karriere Lou Levy, den eminente musikkforlegger bodde like rundt hjørnet, og vi møttes den dagen jeg forlot min første musikkutgivers kontor. Dette førte til et partnerskap som har vart i mange år. Lou og jeg skrev "Rhythm is Our Business," et verk for Jimmie Luncefords orkester. Det ble mitt første verk som ble lovbeskyttet for meg (copyright) av ASCAP." Han produserte «spesiell lyrikk» for spesielle anledninger i flere år, og dette satte han istand til å holde sitt høye tempo i skrivingen. Mange kunne ha skrevet dette bedre, men ingen hurtigere! Glen Gray og Tommy Dorsey ble faste kunder, og gjennom Tommy kom det varige, og kanskje mest tilfredsstillende, forhold i hans karriere som lyrisk skribent.[13]

Sangen ble orkesterets kjenningsmelodi. Paret arbeidet så for Glen Grays Casa Loma Orkester til deres premiere på Paramount Theatre. De arbeidet også for Andy Kirk og hans Clouds of Joy og sammen skrev de «Until the Real Thing Comes Along».[12]

Cahn skrev teksten til «Love and Marriage», som ble brukt som kjenningsmelodi i situasjonskomedienVåre verste år. Sangen ble første gang benyttet i en fjernsysoppsetning i 1955: Our Town, og vant Emmy-prisen i 1956. Denne er bare en av mange sanger som Cahn og Jimmy Van Heusen skrev for Frank Sinatra. De var nærmest betraktet som hans personlige tekstforfattere.[14]

Cahn bidro med tekster til to, ellers urelaterte filmer som Land of Oz, Journey Back to Oz (1971) og The Wizard of Oz (1982). Den første var komponert sammen med Van Heusen, de siste med Allen Byrns, Joe Hisaishi og Yuichiro Oda.

Cahn ble innvalgt i Songwriters Hall of Fame i 1972. Han tok senere over presidentskapet av organisasjonen fra Johnny Mercer da Mercer ble syk.[15].[16]

Personlig liv

[rediger | rediger kilde]
Sammy Cahns grav i Westwood Village Park Cemetery

Cahn døde 15. januar 1993, 79 år gammel i Los Angeles, California. Han ble begravet i Westwood Village Memorial Park Cemetery.[17]

Han var gift to ganger, først med sangerinnen Gloria Delson[18] i 1945 som han hadde to barn med, senere med Virginia «Tita» Basile i 1970. Han endret sitt navn fra Cohen til Kahn for å unngå sammenblanding med komikeren og MGM-filmskuespilleren Sammy Cohen[19], og igjen fra Kahn til Cahn for å unngå sammenblanding med lyrikeren Gus Kahn.

Hans andre kone, Virginia «Tita» Curtis var tidligere moteskaper for designeren Donald Brooks.

Cahn var far til Laurie Cahn og til jazz-gitaristen Steve Khan[14]. Tidlig i sin karriere endret han stavemåten i sitt navn til Khan for å skape en «separat identitet» fra (sin) berømte far og «fordi han var så såret og sint på ham for så mange ting fra barndommen».[20]

Komponisten Garrison Hintz utvekslet utallige brev med Cahn angående komposisjon, og han ga kredit til Cahn som hadde lært ham kunsten å skrive lyrikk.[21]

Ære, belønning og etterminne

[rediger | rediger kilde]

I løpet av karrieren ble sangene hans nominert til Oscar for beste sang 26 ganger. Fem Golden Globe-priser og en Emmy-pris. Han ble også nominert til en Grammy-pris sammensetning med Van Heusen, for beste originaltekst skrevet for film eller et fjernsynshow: Robin and the 7 Hoods.

I 1988 ble «Sammy-prisen», en årlig utmerkelse for filmmelodi etablert til hans ære. Da han fikk beskjed om dette av Roger Lee Hall, sa Cahn at han var «ydmyk og beæret» over at prisen hadde fått hans navn.[22] Han ble valgt fordi han hadde fått flere Oscar enn noen annen tekstforfatter, og også fordi han hadde fått fire Oscar for sine sangtekster.

I 1993 tok han opp skrev han sangen «High Hopes» da Cahn etablerte «High Hopes Fund» ved Joslin Diabetes Center i Boston. Den tidligere Joslin-pasient og tekstforfatters mål var å oppmuntre barn med diabetes og bidra til forskning for denne sykdommen.

Musikk

[rediger | rediger kilde]

Cahn skrev en rekke melodier og fire fikk Oscar for beste sang. 23 ble Oscar-nominert, og hans produksjon omfatter ytterligere et trettitalls velkjente sanger.

Oscar for beste sang

[rediger | rediger kilde]

Tekstene han skrev for Sinatra er omtalt i et avsnitt i Gilbert Gigliottis: A Storied Singer: Frank Sinatra as Literary Conceit, "Come [Fly, Dance, and Waltz with] Us on Equal Terms: The Whitmanesque Sinatra of Sammy Cahn," utgitt av Greenwood Press i 2002. Den omtaler disse fire prisbelønte tekstene:

  • 1954 – "Three Coins in the Fountain" (music by Jule Styne) introduced by Frank Sinatra in the film Three Coins in the Fountain.
  • 1957 – "All the Way" (music by Jimmy Van Heusen) introduced by Frank Sinatra in the film The Joker Is Wild.
  • 1959 – "High Hopes" (music by Van Heusen) introduced by Frank Sinatra and Eddie Hodges in the film A Hole in the Head.
  • 1963 – "Call Me Irresponsible" (music by Van Heusen) introduced by Jackie Gleason in the film Papa's Delicate Condition.

Oscar-nominerte

[rediger | rediger kilde]
  • 1942 – "I've Heard That Song Before" (music by Styne) from the film Youth on Parade.
  • 1944 – "I'll Walk Alone" (music by Styne) from the film Follow the Boys.[23]
  • 1945 – "Anywhere" (music by Styne) from the film Tonight and Every Night.
  • 1945 – "I Fall in Love Too Easily" (music by Styne) introduced by Frank Sinatra in the film Anchors Aweigh.
  • 1948 – "It's Magic" (music by Styne) introduced by Doris Day in the film Romance on the High Seas.
  • 1949 – "It's a Great Feeling" (music by Styne) introduced by Doris Day in the film It's a Great Feeling.
  • 1950 – "Be My Love" (music by Nicholas Brodszky) introduced by Mario Lanza and Kathryn Grayson in the film The Toast of New Orleans.
  • 1951 – "Wonder Why" (music by Brodszky) introduced by Jane Powell and Vic Damone in the film Rich, Young and Pretty.
  • 1952 – "Because You're Mine" (music by Brodszky) introduced by Mario Lanza in the film Because You're Mine.
  • 1955 – "I'll Never Stop Loving You" (music by Brodszky) introduced by Doris Day in the film Love Me or Leave Me.
  • 1955 – "(Love Is) The Tender Trap" (music by Van Heusen) introduced by Frank Sinatra in the film The Tender Trap.
  • 1956 – "Written on the Wind" (music by Victor Young) for the film Written on the Wind.
  • 1958 – "To Love and Be Loved" (music by Van Heusen) for the film Some Came Running.
  • 1959 – "The Best of Everything" (music by Alfred Newman) for the film The Best of Everything.
  • 1960 – "The Second Time Around" (music by Van Heusen) for the film High Time.
  • 1960 – "Ain't That a Kick in the Head?" (music by Van Heusen) for the film Ocean's 11 (1960 film)
  • 1961 – "Pocketful of Miracles" (music by Van Heusen) for the film Pocketful of Miracles.
  • 1964 – "Where Love Has Gone" (music by Van Heusen) for the film Where Love Has Gone. (Also Golden Globe nominee)
  • 1964 – "My Kind of Town" (music by Van Heusen) for the film Robin and the 7 Hoods.
  • 1967 – "Thoroughly Modern Millie" (music by Van Heusen) for the film Thoroughly Modern Millie. (Also Golden Globe nominee)
  • 1968 – "Star" (music by Van Heusen) for the film Star!. (Also Golden Globe nominee)
  • 1973 – "All That Love Went to Waste" (music by George Barrie) for the film A Touch of Class. (Also Golden Globe nominee)
  • 1974 – "Now That We're In Love" (music by Barrie) for the film Whiffs. (Also Golden Globe nominee)

Andre velkjente sanger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sammy-Cahn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 255312, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ besøkt 9. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b besøkt 1. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ besøkt 21. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.theatreworldawards.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ besøkt 10. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Jule Styne» 2013-12-16, New York Times.
  11. ^ Bloom, Nate (19. desember 2006). «The Jews Who Wrote Christmas Songs». InterfaithFamily. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 19. desember 2006. 
  12. ^ a b c d Nolan, Frederick, American Song Lyricists, 1920–1960, Gale, ISBN 978-0-7876-6009-3, 2002
  13. ^ Sammy Cahn Songbook. Warner Bros. Publications Inc. 1986. ASIN B000EA1TTW. 
  14. ^ a b Holden, Stephen, "Sammy Cahn, Word Weaver Of Tin Pan Alley, Dies at 79",The New York Times, January 16, 1993.
  15. ^ «Songwriters Hall of Fame». Arkivert fra originalen 1. oktober 2006.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 1. oktober 2006. Besøkt 19. juli 2015. 
  16. ^ .Sammy Cahn's signed letters to Garrison Hintz from Beverly Hills, New York, and Chicago all dated prior to 1992 relating to song writing.
  17. ^ (en) Sammy Cahn hos Find a Grave
  18. ^ Gloria Delson, IMDb.
  19. ^ "Sammy Cohen (I) (1902–1981)", IMDb.
  20. ^ http://www.stevekhan.com/20qs.htm
  21. ^ Ascap Composer Sammy Cahn's signed letters to Garrison Hintz from Beverly Hills, New York, and Chicago all dated prior to 1992 relating to song writing.
  22. ^ A Guide To Film Music: Songs and Scores. PineTree Press. 2007. s. 60. 
  23. ^ Gilliland, John (1994). Pop Chronicles the 40s: The Lively Story of Pop Music in the 40s (audiobook). ISBN 978-1-55935-147-8. OCLC 31611854.  Tape 2, side A.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sammy_Cahn&oldid=24398193»