Salvieslekta
| Salvieslekta | |||
|---|---|---|---|
 Salvia glabrescens
| |||
| Nomenklatur | |||
| Salvia L. | |||
| Populærnavn | |||
| salvieslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | leppeblomstordenen | ||
| Familie | leppeblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Nepetoideae | ||
| Tribus | Mentheae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | over 900 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | nesten hele verden | ||
| Inndelt i | |||
|
se tekst | |||
Salvieslekta (Salvia) er ei slekt i leppeblomstfamilien. Slekta omfatter mer enn 900 arter og er den største i familien.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Disse plantene er urter, halvbusker eller busker. Bladene er enkle eller fjærflikede. Blomstene har støtteblad og sitter i klaser, topper eller aks, eller mer sjeldent enkeltvis. Begeret er rør- eller klokkeformet med to lepper. Krona har også to lepper. Den øvre minner om ei hette, og den nedre har tre fliker. Det er som regel to pollenbærere. Griffelen er todelt.[1][2][3]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Salvieslekta har en nesten kosmopolitisk utbredelse, men den mangler i områder med tropisk regnskog og langt nord og sør. Omfattende radiasjoner har skjedd i tre områder: Mellom- og Sør-Amerika (500 arter), Sentral-Asia og middelhavsområdet (250 arter) og Øst-Asia (90 arter). Det er likevel ingen arter som forekommer naturlig i Norge eller andre steder i Norden.[4][1][5][2][3][6][7]
Pollinering og systematikk
[rediger | rediger kilde]
Tradisjonelt har alle arter i stammen Mentheae med bare to pollenbærere blitt plassert i salvieslekta, mens artene i de andre slektene som regel har fire. Reduksjonen henger sammen med den spesielle pollineringsmekanismen. Pollenbærerne har to greiner. Den øverste har to pollensekker og sitter som regel under den øvre leppa. Den nedre greina er ofte steril og sperrer adgangen til nektaren.[8]
Pollineringen utføres av insekter eller fugler. Når en pollinator skyver unna den nedre greina for å komme til nektaren, senkes den øvre greina, og pollensekkene festes på pollinatoren. Hos eldre blomster er ofte arret i samme posisjon som pollensekkene var, og pollenet blir dermed overført. Mekanismen gjør at ulike bestander raskt kan bli reproduktivt adskilt og kan være en årsak til det høye artsmangfoldet.[8]
Fylogenetiske studier basert på molekylærgenetikk viser at Salvia i tradisjonell oppfatning er en parafyletisk gruppe, noe som ikke ønskes i moderne systematikk. Pollineringsmekanismen har utviklet seg minst to ganger. For å unngå å splitte Salvia er derfor fem mindre slekter blitt inkludert. Det gjelder Dorystaechas, Meriandra, Perovskia, Rosmarinus og Zhumeria. Krydderplanten rosmarin regnes derfor nå til salvieslekta.[4][9][10]
Nytte
[rediger | rediger kilde]Kryddersalvie (Salvia officinalis) fra Sør-Europa har en lang tradisjon som krydder- og medisinplante. Chiasalvie (Salvia hispanica) fra Mellom-Amerika dyrkes for de spiselige frøene. Profetsalvie (Salvia divinorum) fra Mexico blir brukt som rusmiddel. Mange av artene dyrkes i hager som stauder eller ettårige sommerblomster.[11][12]
Noen arter
[rediger | rediger kilde]_001.jpg)
.jpg)
_001.jpg)
Blant artene kan nevnes:[5][13][7][11][12]
- Salvia aethiopis – Sør-Europa, Vest- og Sentral-Asia; innført til USA
- Salvia azurea – USA
- Salvia canariensis – Kanariøyene
- Salvia candelabrum – Sør-Spania
- skarlagensalvie (Salvia coccinea) – sørvestlige USA til nordlige Argentina
- honningsalvie (Salvia × digenea [Salvia × superba]) – menneskeskapt hybrid mellom S. amplexicaulis og steppesalvie
- profetsalvie (Salvia divinorum) – Oaxaca i Mexico
- ananassalvie (Salvia elegans) – Mexico
- ullsalvie (Salvia farinacea) – sørlige USA, nordøstlige Mexico
- Salvia fruticosa – det sentrale og østlige middelhavsområdet; innført til Kanariøyene og det vestlige middelhavsområdet
- Salvia glutinosa – Europa, Vest-Asia
- chiasalvie (Salvia hispanica) – Mexico, Guatemala
- Salvia macrosiphon – sørøstlige Tyrkia til Sentral-Asia og østlige deler av Den arabiske halvøy
- steppesalvie (Salvia nemorosa) – Europa til Vest-Sibir og Afghanistan
- kryddersalvie (Salvia officinalis) – Europa
- blåsalvie (Salvia patens) – Mexico, Guatemala
- engsalvie (Salvia pratensis) – Europa
- Salvia reflexa – USA, Mexico
- rosmarin (Salvia rosmarinus [Rosmarinus officinalis]) – middelhavsområdet
- rusalvie (Salvia scabra) – Sør-Afrika
- muskatsalvie (Salvia sclarea) – middelhavsområdet til Sentral-Asia og vestlige Himalaya
- Salvia spinosa – Nord-Afrika til Sentral-Asia og nordvestlige Afghanistan
- praktsalvie (Salvia splendens) – Rio de Janeiro i Brasil
- hybridsalvie (Salvia × sylvestris) – Europa, naturlig hybrid mellom steppesalvie og engsalvie
- Salvia verbenaca – Makaronesia, Nord-Afrika, Europa, Vest-Asia, Eritrea; innført mange andre steder
- kranssalvie (Salvia verticillata) – Europa til Sentral-Asia og Iran
- spraglesalvie (Salvia viridis) – middelhavsområdet til Turkmenistan
- Salvia yangii [Perovskia atriplicifolia] – Afghanistan, Pakistan, Tibet, vestlige Himalaya, Xinjiang
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Salvia». Flora of China. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ a b M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 401–403. ISBN 0-7136-7015-0.
- ^ a b C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 346–347. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ a b Walker, Jay B.; Sytsma, Kenneth J.; Treutlein, Jens; Wink, Michael (2004). «Salvia (Lamiaceae) is not monophyletic: implications for the systematics, radiation, and ecological specializations of Salvia and tribe Mentheae». American Journal of Botany. 7 (på engelsk). 91: 1115–1125. doi:10.3732/ajb.91.7.1115.
- ^ a b «Salvia». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 1. oktober 2023.
- ^ World Checklist of Selected Plant Families (2010). «Salvia». Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 1. oktober 2023. [uten Dorystaechas og Rosmarinus]
- ^ a b O.A. Turdiboev m.fl. (2022). «Synopsis of the Central Asian Salvia species with identification key». Phytotaxa. 543 (1): 1–20. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.543.1.1.
- ^ a b R. Claßen-Bockhoff m.fl. (2004). «The staminal lever mechanism in Salvia L. (Lamiaceae): a key innovation for adaptive radiation?». Organisms Diversity & Evolution. 4 (3): 189–205. ISSN 1439-6092. doi:10.1016/j.ode.2004.01.004.
- ^ J.B. Walker og K.J. Sytsma (2007). «Staminal evolution in the genus Salvia (Lamiaceae): molecular phylogenetic evidence for multiple origins of the staminal lever». Annals of Botany. 100 (2): 375–391. ISSN 1095-8290. PMC 2735309
. PMID 16926227. doi:10.1093/aob/mcl176.
- ^ B.T. Drew m.fl. (2017). «Salvia united: the greatest good for the greatest number». Taxon. 66 (1): 133–145. ISSN 0040-0262. JSTOR 90010915. doi:10.12705/661.7.
- ^ a b K. Langeland (2018). Stauder i norske hager (2 utg.). Vigmostad & Bjørke. s. 305–306. ISBN 978-82-529-3277-5.
- ^ a b L. Månsson og B.K. Johanson (1996). Sommerblomstene våre. Oversatt av I. Handegård. Gyldendal. s. 118–120. ISBN 82-05-23237-7.
- ^ «Salvieslekta Salvia». Navnetre. Artsdatabanken. Besøkt 1. oktober 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Salvieslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Salvieslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Salvieslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Salvieslekta hos Dyntaxa
- (en) Salvieslekta hos ITIS
- (en) Salvieslekta hos NCBI
- (en) Salvieslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Salvieslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Salvia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Salvia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Salvia – detaljert informasjon på Wikispecies
