Hopp til innhold

Rundormer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rundormer
Nomenklatur
Nematoda
Rudolphi, 1808
Synonymi
Nemata,
Nemates,
Nematoides,
Nematoidea
Populærnavn
rundormer[1]
(nematoder)
Klassifikasjon
RikeDyr
GruppeProtostomier
GruppeEcdysozoa
Økologi
Antall arter: over 15 000
Habitat: flere forskjellige
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Rundormer eller nematoder er en rekke virvelløse dyr. Det finnes over 15 000 arter, trolig er det langt fler. Målt i biomasse er rundormene muligens den vanligste typen dyr på planeten. De kjennetegnes med langstrakt, glatt kropp. Rundormer ser ut som bittesmå ormer eller marker. De kan leve fritt i jord og vann, og mange av dem snylter på planter og dyr.

Kroppen er omgitt av en komplisert og hardfør ytterhud av keratin, det samme materialet som hår og negler er laget av. Denne muliggjør samtidig et høyt, indre trykk som gjør at kroppens tverrsnitt ikke deformeres under bevegelse, hvilket er grunnen til at kroppens ringmuskler er forsvunnet, og kun fire knipper med langsgående muskler er tilbake. Det høye, indre trykket er samtidig grunnen til at dyrene er har et relativt avansert munnapparat hvor maten må pumpes ned i svelget. Rundomer har en såkalt «falsk» sekundær kroppshule.

De lever hvor det er fuktighet. Flere snylter på planter og dyr. De blir ofte kalt «naturens renholdsvesen» og er viktige i nedbrytingsprosessen.

Potetcyste-nematoden (potetål/potetråte) skaper store problemer for dyrkere av poteter.

Krok-nematoider ødela gressrøttene på Ullevaal Stadion så grundig i 1996 at gresset måtte bli skiftet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]