Risto Ryti

Risto Ryti
Født		Risto Heikki Ryti 3. feb. 1889[1][2] Vittis
Død		25. okt. 1956[1][2] (67 år) Helsingfors
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, samfunnsøkonom, bankier
Embete		Medlem av Finlands riksdag (1919–1924) Finlands president (1940–1944) Finlands statsminister (1939–1940) medlem av Finlands riksdag (1927–1929) Finlands finansminister (1921–1922) Finlands finansminister (1922–1924) Governor of the Bank of Finland (1924–1943) Governor of the Bank of Finland (1944–1945)
Utdannet ved		University of Oxford Imperial Alexander University Pori Lyceum
Ektefelle		Gerda Ryti
Søsken		Elsa Ryti (familierelasjon: søster)[3]
Barn		Eva Saxén Henrik Ryti Niilo Ryti[4]
Parti		Framstegspartiet
Nasjonalitet		Finland
Gravlagt		Sandudds begravningsplats[5]
Utmerkelser		16 oppføringer Kommandørridder av Royal Victorian Order (1934)[6][7] Grand Cross of the Order of the Cross of Liberty (1940)[8] Grand Cross of the Order of the German Eagle in Gold (1942)[9] Knight Grand Cross with Collar of the Order of Carol I (1942)[10] Kong Zvonimirs kroneorden (1942)[11] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1940)[12] Storkors av Finlands løves orden (1942)[13] Storkors av Finlands hvite roses orden (1936)[14] Den sivile fortjenstorden[15] Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1937)[16] Storridder med stjerne av Den islandske falkeorden (1928)[17] Grand Cross of the Order of Merit of the Kingdom of Hungary (1942)[18] Storoffiser av Oranje-Nassau-ordenen[15] Storbånd av Krysantemumsordenen (1942)[19] Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden (1922)[20] Vinterkrigens minnemedalje[21]
Signatur
Risto Ryti på Commons

Risto Heikki Ryti (født 3. februar 1889 i Vittis, død 25. oktober 1956 i Helsingfors) var en finsk politiker og jurist. Han tilhørte det liberale partiet Kansallinen Edistyspuolue og var Finlands femte president, fra 1940 til 1944.

Ryti var en begavet jurist som tidlig fikk store oppgaver, som finansminister 1921-22 og styreformann for Finlands Bank fra 1925. Han ble statsminister i 1939, under vinterkrigen, og måtte ta over som president da forgjengeren Kyösti Kallio ble syk høsten 1940. Det er i dag en allmenn oppfatning at han ofret sin egen karriere og stilling for å sikre en akseptabel løsning for Finland under fredsslutningen i 1944/45.

Han var bondesønn, men var sykelig og lite egnet for praktisk arbeid. Han fikk studere, som den eneste av syv brødre. Han ble cand.jur. i 1909 og avla ytterligere eksamener i 1912. Allerede i 1909 etablerte han eget firma i Raumo og ble raskt tett knyttet til den svært rike forretningsmannen Alfred Kordelin. Da Kordelin i 1917 ble drept av en bolsjevik, ble det Rytis oppgave å være testamentfullbyrder og å etablere Kordelinstiftelsen.

Han ble valgt inn i Riksdagen i 1919, som dens nest yngste representant, og fikk raskt store oppgaver: han ble leder av justiskomiteen og var 1921-22 finansminister i Juho Vennolas regjering, og igjen i en senere regjering. Han satt i riksdagen 1919-23 og 1927-29, og i Helsingfors bystyre 1924-27. I 1925 ble han utnevnt til styreformann for Finlands Bank, et verv han hadde inntil han ble statsminister i 1939.

Han var utpreget britiskvennlig og hadde planlagt å studere sjørett i Oxford i 1914, en plan som ble avbrutt av krigen. I 1934 ble han tildelt ordenen Royal Victorian Order av nest laveste grad, for sine fortjenester for finsk-britiske forbindelser. Rity hadde også flere verv i Folkeforbundet.

Ryti ble utnevnt til statsminister ved begynnelsen av vinterkrigen. Hans pragmatiske, realistiske tilnærming gjorde at han lyktes med å forhandle fram en fredsavtale som isolert sett var i finsk disfavør. Avtalen ble undertegnet i mars 1940. Fredsforhandlingene ble lenge trenert av at Sovjetunionen ikke anerkjente Rytis regjering, men fremholdt sin marionett, Terijokiregjeringen, som Finlands lovlige regjering.

Da president Kallios helse forverret seg høsten 1940 ble Ryti valgt til president. Valget ble med riksdagens samtykke gjennomført med de samme valgmenn som ved presidentvalget i 1937.

Høsten 1940 ble det inngått en hemmelig allianse med Tyskland, med sikte på felles krigsinnsats mot Sovjetunionen. Opinionen i Finland ønsket revansj, og fikk anledningen da Sovjetunionen angrep Finland med bombefly 25. juni 1941. Fortsettelseskrigen var derved et faktum. Under Kallios sykdom hadde kontrollen med de væpnede styrkene blitt delegert til Mannerheim, og Ryti lyktes aldri med å bli Mannerheims overordnede. De to delte ledelsen av landet i begge krigene. Da Ryti ble gjenvalgt i 1943, han skulle opprinnelig bare sitte ut Kallios periode 1937-43, var det med overveldende flertall, men likevel med Mannerheim som hypotetisk motkandidat i skyggene.

Da Edwin Linkomies regjering ble utnevnt i 1943, begynte den å arbeide med ulike modeller for fredsslutning. I 1944 ankom den tyske utenriksministeren Joachim von Ribbentrop Helsingfors og krevde en avtale om at Finland ikke skulle inngå en separat fredsavtale med Sovjetunionen, den såkalte Ryti-Ribbentrop-avtalen. Ryti formulerte sine forpliktelser som knyttet til sin presidenttid, og ytte derved et personlig offer og tok rollen som krigens og fredens syndebukk.

Da Mannerheim overtok som president i august 1944 gikk Ryti først tilbake til styreledervervet i Finlands Bank og begynte et arbeid med å gjenreise økonomien. Han ble imidlertid arrestert våren 1945 og anklaget for «krigsforbrytelser». Anklagene kom både fra sovjetisk hold og fra finske kommunister, og dommene mot ham og andre hadde preg av behovet for å finne syndebukker. Han ble dømt til ti års fengsel, men ble benådet av president Paasikivi i mai 1949. Da var han en syk og nedbrutt mann og vendte aldri tilbake til det offentlige liv, til tross for mange henvendelser og hyllester. I 1956, noen måneder før han døde, ble han utnevnt til æresdoktor i samfunnsvitenskap ved Helsingfors universitet.

Ryti var teosof av religiøs overbevisning, og frimurer. Med sin kone Gerda Paula Serlachius (1886–1984) hadde han tre barn. Begge sønnene ble professorer, datteren ble lege.

• Finlands nasjonalbiografi
• Tihonen, Seppo: The Finnish Presidency as an Institution, 1999
• (sv) Risto Ryti hos Finlands riksdag
• (sv) Risto Ryti hos Finlands statsråd