Riskekverven sognekommune

Riskekverven eller Riska sognekommune var en selvstendig kommunal enhet i Norge som eksisterte fra den 27. november 1877 til opphevelsen av sognekommuner den 15. desember 1950.^[1] Sognekommunen opererte som en del av Hetland herred i Stavanger og hadde sitt utspring i et ønske om selvstendighet fra innbyggerne i Riska, en bygd som tidligere hadde vært underlagt Stavanger.

Riska ble utskilt som en egen sognekommune den 27. november 1877, samtidig med innvielsen av Riskekverven kirke. Denne utskillelsen ga Riska selvstendig styring over kirke, skole, og fattigvesen. Sognekommunen opererte som en del av Hetland herred i Stavanger. Denne administrative strukturen fulgte den nye kommuneloven fra 1837, som ga sogn med egen kirke rett til selvstyre.

Fra 1877 av hadde Riska sitt eget kommunestyre, valgt ved ordinære kommunevalg. Riska ble styrt av et formannskap, og kommunestyret tok seg av kirke, skole, og fattigvesen, samt andre offentlige funksjoner. Navnet Riskekverven ble brukt om bygda og sognekommunen inntil det offisielt ble endret til Riska i 1936.

I 1912 ble et nytt kommunehus innviet. Det var bygget av Gabriel Aanensen, og sognekommunens kommunestyremøter ble avholdt der. Huset ble også brukt som lasarett under krigen, og mange barn ble født der. Etter krigen rommet huset helsestasjon og spebarnskontroll. Kommunen kjøpte huset i 1939.

Etter avviklingen av landets sognekommuner ble andre etasje i huset ledig og ble overdratt til privat bruk.

• Træk av Hetlands historie 1814-1914. Dreyers boktrykkeri. 1914.