Rigstula

Rigstula eller Rigsmál (nørrønt Rígsþula, «Rigs ramse») er et gudedikt i Den eldre Edda. Diktet forteller om hvordan «Rig», som er et annet navn på åsen Heimdall, blir stamfar til tre stender. De tre stendene er: trell, bonde («karl») og jarl. Rigstula gir videre et bilde av hva de spiste, hvordan de så ut og hvordan de bodde i hver enkel av stendene (eller klassene).

Rig, guden Heimdall i forkledning, går rundt blant menneskene, og kommer først til trellene Åe og Edda («oldemor»). Der ligger Rig med Edda, som ni måneder senere får sønnen Trell. Trell får som voksen barn med trellkvinnen Tir, og disse blir stamfedre til trelleætten.^[1] Rig fortsetter videre til bøndene Ave og Amma («bestemor»). Rig ligger med Amma, og ni måneder senere får hun sønnen Karl («mann»). Som voksen blir Karl gift med Snør, og disse blir stamfedre til bøndene.^[2] Rig fortsetter til Far og Mor, og forløpet gjentar seg også her. Ni måneder senere får Mor en sønn, som de kaller Jarl. Jarl gifter seg med Erna, og de får 12 sønner og blir stamfedrene til høvdingene. Den yngste sønnen, Kon, har eksepsjonelle egenskaper, og han blir opphav til konungene, et ordspill med konge (norrønt konungr).^[3]

Rigstula er ikke overlevert i håndskriftet Codex Regius, slik de fleste Eddadiktene er, men i håndskriftet AM 242 fol.^[4] Rigstula er ikke fullstendig bevart, men slutter ganske brått midt i handlingen.^[5]

Diktet er oversatt til både bokmål, nynorsk, dansk og svensk.

• Rígsþula på norrønt hos Heimskringla.no
• Rígsþula på norsk hos Heimskingla.no