Revolusjon

Revolusjon (fra fransk révolution via senlatin revolutio, «omveltning»)^[1][2] er et begrep som brukes om en grunnleggende endringsprosess som foregår i løpet av et meget kort tidsrom. Uttrykket brukes særlig om politiske, sosiale eller økonomiske omveltninger. Ordet brukes i mange sammenhenger, men knyttes ofte til opprør som fører til regimeskifte og grunnleggende endringer i samfunnsstrukturen.^[3] Tilhengere av revolusjoner omtales gjerne som revolusjonære (fra fransk révolutionnaire).^[4]

Revolusjoner har skjedd gjennom menneskets historie og varierer mye når det gjelder metoder, suksess eller fiasko, varighet og motiverende ideologi. Resultatene innbefatter store endringer i kultur, økonomi og sosiopolitiske institusjoner, vanligvis som reaksjon på det som er oppfattet som overveldende autokrati eller plutokrati.

En revolusjon kan kun gjennomføres med stor folkelig forankring. Det er sagt at hva som avgjør en revolusjon er hvilken vei soldatene retter geværløpene. Dette i motsetning til et statskupp eller et væpnet opprør. En revolusjon behøver ikke å medføre en total utskifting av de eksisterende politiske institusjoner eller byråkrati, eksempelvis styrte det samme byråkrati i Russland først i tsarens navn, dernest i mensjevikenes navn og til slutt i bolsjevikene navn.

Kjente revolusjoner de siste århundrene er blant annet opprettelsen av staten USA gjennom den amerikanske revolusjonskrigen (1775–1783), den franske revolusjonen (1789–1799), den haitiske revolusjon (1791–1804),^[5] de spansk-amerikanske uavhengighetskrigene (1808– 1826),^[6] de europeiske revolusjonene i 1848, den russiske revolusjonen i 1917, den kinesiske revolusjonen på 1940-tallet, den cubanske revolusjonen i 1959, den iranske revolusjonen i 1979 og de østeuropeiske revolusjonene i 1989 med Berlinmurens fall og Sovjetunionens sammenbrudd.

Ofte omtales dyptgående endringer i tankesett som en revolusjon, men dette er ofte mer å kalle et paradigmeskifte. Betegnelser som revolusjonært eller revolusjonerende er i overført betydning det som representerer noe helt nytt, en gjennomgripende endring eller lignende.^[4]

Fra fransk révolution via senlatin revolutio, avledet av latin revolvere, «rulle tilbake», som bygger på re-, «igjen, tilbake, på nytt» + 'volvere', «snu, rulle». Volvere finnes også i andre ord av latinsk opprinnelse, som revolt, revolver, evolusjon, konvolutt (egentlig «sammenrullet ettersom tidlige brev var rullet sammen), volum og volvo, «jeg ruller». Det spores tilbake til indoeuropeisk *wel-, «dreie, rulle» og beslektet med norske velte.^[1]

Ordet «revolusjon» er kjent på fransk fra 1200-tallet, og på engelsk på slutten av 1300-tallet, og da i en helt annen betydning enn i dag, men som den roterende bevegelsen til himmellegemer i en bane eller akse.^[7][8] Revolusjon i betydningen å representere brå endring i en sosial orden er bevitnet fra minst 1450.^[9][8] Politisk bruk av begrepet i England hadde blitt godt etablert i 1688 i beskrivelsen av erstatningen av den katolske kong Jakob II av England ble erstattet av protestantiske Vilhelm av Oranien i den omveltningen som ble kalt for Glorious Revolution, «Den ærerike revolusjon», ærerik ved at den var ikke blodig.^[10]

Akademiske debatter om hva som gjør og ikke utgjør en revolusjon hviler på flere spørsmål. Tidlige studier av revolusjoner analyserte først og fremst hendelser i europeisk historie fra et psykologisk perspektiv, men mer moderne undersøkelser omfatter globale hendelser og innbefatter perspektiver fra flere samfunnsvitenskaper, blant dem også sosiologi og statsvitenskap. Flere generasjoner av vitenskapelig tankegang om revolusjoner har generert mange konkurrerende teorier og bidratt mye til den nåværende forståelsen av dette komplekse fenomenet. Det er mange forskjellige typologier^[11] for revolusjoner innen samfunnsvitenskap og litteratur.

Den franske politiske filosofen Alexis de Tocqueville (1805–1859) skilte mellom:

• politiske revolusjoner, plutselige og voldelige revolusjoner som ikke bare søker å etablere et nytt politisk system, men å omformet et helt samfunn, og;
• langsomme, men gjennomgripende transformasjoner av hele samfunnet som det tar flere generasjoner å få til (som endringer i religion).^[12]

En av flere forskjellige marxistiske typologier,^[13] deler revolusjoner inn i:

• førkapitalistisk
• tidlig borgerlig
• borgerlig
• borgerlig-demokratisk
• tidlig proletarisk
• sosialistisk

Den amerikanske sosiologen og politiske forskeren Charles Tilly (1929–2008) skilte mellom;

• statskupp (et toppstyrt maktovertakelse)
• borgerkrig
• opprør, og
• «stor revolusjon» (en revolusjon som transformerer økonomiske og sosiale strukturer så vel som politiske institusjoner, slik som den franske revolusjonen i 1789, den russiske revolusjonen i 1917 eller den islamske revolusjonen i Iran).^[14][15]

Den amerikanske professor i politikk, Mark N. Katz (f. 1954),^[16] identifiserte seks former for revolusjon:

• rural revolusjon
• urban revolusjon
• statskupp, som den egyptiske revolusjonen i 1952
• revolusjon ovenfra, som Maos det store spranget framover i 1958
• revolusjon utenfra, som de alliertes invasjoner av Italia, 1944 og Nazi-Tyskland, 1945.
• revolusjon ved osmose, som gradvis islamisering av flere land.^[17]

Disse kategoriene utelukker ikke hverandre; den russiske revolusjonen i 1917 begynte med en urbane revolusjon for å avsette tsar Nikolaj II, etterfulgt av rural revolusjon, deretter av bolsjevikkuppet i november. Katz kryssklassifiserte også revolusjoner som følger;

• sentrale revolusjoner; land, vanligvis stormakter, som spiller en ledende rolle i en revolusjonær bølge; som Sovjetunionen, Nazi-Tyskland, Iran siden 1979.^[18]
• aspirerende revolusjoner, som følger den sentrale revolusjonen
• underordnede eller marionettrevolusjoner
• rivaliserende revolusjoner, som kommunistiske Jugoslavia og Kina etter 1969

En ytterligere dimensjon ved typologi til Katz^[19] er at revolusjoner enten er imot (antimonarkiet, antidiktatoriske, antikommunistiske, antidemokratiske) eller for (profascisme, kommunisme, nasjonalisme etc.). I sistnevnte tilfeller er det ofte nødvendig med en overgangsperiode for å ta stilling til retningen.

Andre typer revolusjoner, skapt for andre typologier, er de sosiale revolusjonene; proletariske eller kommunistiske revolusjoner (inspirert av marxismens ideer som tar sikte på å erstatte kapitalisme med kommunisme); mislykkede eller mislykkede revolusjoner (revolusjoner som ikke klarer å sikre makten etter midlertidige seire eller storstilt mobilisering); eller voldelige vs. ikke-voldelige revolusjoner.

Begrepet revolusjon har også blitt brukt for å betegne store endringer utenfor den politiske sfæren. Slike revolusjoner er vanligvis forstått for å ha transformert samfunn, kultur, filosofi og teknologi mye mer enn politiske systemer; de er kjent som sosiale revolusjoner.^[20] Noen kan være globale, mens andre er begrenset til enkeltland. Et av de klassiske eksemplene på bruken av ordet revolusjon i en slik sammenheng er den neolittiske revolusjonen, den industrielle revolusjonen, den vitenskapelige revolusjonen eller den kommersielle revolusjonen, og den digitale revolusjonen. Merk at slike revolusjoner også passer med definisjonen av «langsom revolusjon» av Tocqueville.^[21]

• Beck, Colin J. (2018): «The Structure of Comparison in the Study of Revolution», Sociological Theory. 36 (2): 134–161. doi:10.1177/0735275118777004. S2CID 53669466.
• Ness, Immanuel, red. (2009): The International Encyclopedia of Revolution and Protest: 1500 to the Present. Malden, MA: Wiley & Sons. ISBN 978-1-4051-8464-9.
• Katz, Mark N. (1997): Revolutions and Revolutionary Waves. St Martin's Press. ISBN 978-0312173227.
• Popovic, Srdja (2015): Blueprint for Revolution: How to use rice pudding, Lego men, and other nonviolent techniques to galvanize communities, overthrow dictators, or simply change the world. New York: Spiegel and Grau. ISBN 978-0-8129-9530-5.