Renault 5

Renault 5
Produsent		Renault
Produsert		1972–1996
Klasse		Supermini
Forgjenger(e)		Renault 4
Lengde		3 521 millimeter
Renault 5 på Commons

Renault 5 (også kjent som «R5») var en bilmodell i supermini-klassen produsert av den franske bilprodusenten Renault mellom 1972 og 1996. Den ble solgt i mange land, som regel under navnet «Renault 5», mens den i USA hadde navnet «Le Car» mellom 1976 og 1986.

Renault 5 ble introdusert i januar 1972, og var Renaults første supermini. Bilen fikk raskt oppmerksomhet for sitt spesielle design, tegnet av Michel Boue, med sin svært bratte hekk og markerte front. Boue ønsket opprinnelig at baklyktene skulle strekke seg hele veien fra støtfangeren og inn i C-stolpen, slik de senere Fiat Punto og Volvo 850 gjorde det, men lysene ble til slutt utformet på en mer konvensjonell måte.

Under skallet var mye av teknikken hentet fra Renault 4, med en langsmontert motor som drev forhjulene, og torsjonsfjæring. Motorene, med overliggende ventiler, var hentet fra Renault 4, Renault 8 og Renault 12. Tidlige R5-utgaver hadde girspaken montert på dashbordet, men dette ble senere droppet til fordel for en gulvmontert girstang.

Spesielle utgaver av første generasjon var blant annet Renault 5 Alpine (kalt Gordini i Storbritannia), Renault 5 Alpine Turbo, og en firedørs sedanmodell kalt Renault 7 som ble bygget av FASA-Renault i Spania.

Renault «Le Car» ble markedsført i USA av American Motors (AMC), hvor den konkurrerte mot andre forhjulsdrevne småbiler som Honda Civic (som også ble introdusert i 1972) og den nylig introduserte Volkswagen Rabbit. Den amerikanske introduksjonen ble lagt til 1976.

Navnet, «Le Car», ble latterliggjort fordi det var fransk for «kjerren». Den amerikanske utgaven var utstyrt med en 1 397 cm³ stor motor med en effekt på 55 hestekrefter, og en mer tradisjonell, gulvmontert girstang til fordel for den dashbordmonterte varianten i den europeiske utgaven. Modellen var i salg frem til 1986.

Den opprinnelige Renault 5 fortsatte i produksjon i Iran, av SAIPA og Pars Khodro, under navnet Sepand. I 2002 ble Sepand erstattet av P.K, en bil som hadde et design svært likt andre generasjon, men med enkelte forandringer. P.K har senere blitt erstattet av New P.K, som er ytterligere noe endret i designet.

Renault 5 i sin 1,4 liters Alpine-utgave ble benyttet i Gruppe 2-racing, og det beste resultatet var en 1.- og 2.-plass i Monte Carlo Rally i 1977 til tross for et betydelig handikap i effekt sammenliknet med andre fabrikksbiler.

I 1978 ble en Gruppe 4 (senere Gruppe B)-versjon introdusert. Den ble kalt Renault 5 Turbo, men fordi den var midtmotorisert og bakhjulsdrevet hadde den ikke mye teknisk til felles med gatemodellen. Selv om den hadde beholdt utseendet fra Renault 5 var kun dørpanelene delt med standardutgaven. Ført av Jean Ragnotti vant denne bilen Monte Carlo Rally i sitt aller første løp i World Rally Championship. Den tohjulsdrevne R5 Turbo fikk snart konkurranse av nye firehjulsdrevne biler som var raskere på grus, men den forble blant de raskere bilene i perioden på asfalt.

Andre generasjon, ofte kalt «Supercinq» eller «Superfive», ble introdusert i 1985. Selv om karosseriet var helt nytt (plattformen var basert på Renault 9/11) var de klassiske designelementene beholdt uendret. Designet var ført i pennen av Marcello Gandini, og den største endringen i forhold til forgjengeren var at den nå hadde en tverrmontert motor, hentet direkte fra Renalt 9 og 11, pluss et mindre sofistikert understellsdesign med MacPherson-oppheng.

Andre generasjon ble også produsert i varebilutgave, kalt «Renault Extra», «Renault Express» eller «Renault Rapid». Denne bilen skulle erstatte varebilutgaven av Renault 4, som ble tatt ut av produksjon i 1986.

I 1990 ble den langt mer moderne Renault Clio introdusert, og dermed var Renault 5 i praksis erstattet av nykommeren. R5-produksjonen ble flyttet til Renaults fabrikk i Slovenia, men forble på markedet frem til 1996 som et billigere alternativ til Clio.

• (en) Renault 5 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons