Rawya Ateya
Rawya Ateya | |||
---|---|---|---|
Født | 19. april 1926 Al Jizah, Egypt | ||
Død | 9. mai 1997 (71 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Kairo | ||
Parti | Det nasjonaldemokratiske parti | ||
Nasjonalitet | Egypt | ||
Utmerkelser | ميدالية 6 أكتوبر 1973 | ||
Medlem av Egypts parliament | |||
14. juli 1957–1959 | |||
Medlem av Egypts folkeforsamling | |||
1984–? | |||
Forgjenger | Farkhounda Hassan[1] | ||
Rawya Ateya (født 19. april 1926 i Giza i Egypt, død 9. mai 1997) var en egyptisk politiker som i 1957 ble valgt inn som den første kvinnelige parlamentariker i hele den arabiske verden.
Ateya vokste opp i en politisk aktiv familie. Hennes far var generalsekretær i det liberale partiet Wafd i Gharbia, og hans politiske aktiviteter førte til at han for en kortere periode satt i fengsel. Ateya selv deltok i politiske protest-demonstrasjoner fra svært tidlig alder, og hun ble lettere skadet under anti-britiske protester i 1939. Ateya studerte på et avansert nivå, noe som var høyst uvanlig for egyptiske kvinner på denne tiden.
Ateya ble tildelt flere universitetsgrader innenfor flere ulike felt, blant annet en mastergrad i journalistikk og en høyere grad innenfor studier av islam. Ateya begynte etter studiene å arbeide som lærer og journalist. I 1956 ble Ateya den første egyptiske kvinnen som ble utnevnt til offiser i den egyptiske frigjøringshæren. Hun spilte en aktiv rolle under Suez-krigen i 1956, der Egypt ble invadert av Israel med hjelp fra Storbritannia og Frankrike. Ateya ble tildelt flere utmerkelser for hennes militære prestasjoner.
Stemmerett og valgbarhet til forskjellige tillitsverv ble utvidet for egyptiske kvinner av president Gamal Abdel Nasser da den nye egyptiske Grunnloven ble vedtatt i 1956. De første valgene etter den nye grunnloven ble holdt året etter, den 3. juli 1957. Det var bare seksten kvinner som stilte under dette valget samtidig som det var mer enn 2000 mulige kandidater. Meningsmålinger som ble utført den gang viste at over 70% av alle egyptiske menn var imot ideen om at kvinner skulle kunne få et sete i parlamentet.
I tillegg til hennes religiøse argumenter brukte Aleya sin lange militære erfaring som en politisk ressurs. Ateyas seier under parlamentsvalget var betydelig siden hennes motstander under valget var den pro-kommunistiske advokaten og bankmannen Ahmed Fuad, en nær og personlig venn av president Gamal Abdel Nasser. Ateya ble innsatt i den egyptiske nasjonalforsamlingen den 14. juli 1957. Selv om en annen kvinne (Amina Shukri) også ble valgt inn i den egyptiske nasjonalforsamlingen under valget i 1957, ble hennes seier annonsert først den 22. juli, og dermed ble Ateya den første kvinnelige politikeren som ble valgt inn til nasjonalforsamlingen i Egypt og i hele den arabiske verden.
I hennes tid i parlamentet, kjempet Ateya hele tiden for kvinners grunnleggende rettigheter. Hun insisterte på gjennomføringen av preferansebehandling for kvinnelige arbeidere, blant annet en to måneder lang fødselspermisjon med full lønn. I juli 1958 presenterte hun en lov om å avskaffe polygami. Selv om denne loven ble støttet av de aller fleste parlamentarikere fra bydeler som Kairo og Alexandria, ble loven sterkt motarbeidet av parlamentarikere som representerte bygder og denne loven fikk ikke nok stemmer til å bli innført. Ateya var også usedvanlig pro-amerikansk i en tid med intens arabisk nasjonalisme og anti-imperialisme.
Etter å ha besøkt flere store kommunistiske og sosialistiske orienterte land som for eksempel Kina, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og India fortalte hun til fremmøtte journalister at hun ønsket at Egypt skulle se mer ut som USA fremmfor Russland. Hun uttalte offentlig at hun likte USA og dets daværende president Dwight D. Eisenhower, en uttalte som ikke falt i god jord blant hennes egne landsmenn. Samtidig viste hun stor støtte til president Nasser. Under det neste valget i 1957 ble ikke Ateya gjenvalgt. Imidlertid forble hun aktiv i egyptisk politikk. Ateya døde i mai 1997 i en alder av 71 år. Rawya Ateya regnes som en banebrytende skikkelse innenfor så vel egyptisk som arabisk feminisme. I desember 2007 ble en seremoni avholdt i det egyptiske parlamentet for å feire 50-årsjubileet for Ateyas valgseier som den første kvinnen i den egyptiske nasjonalforsamlingen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Sullivan 1986, p. 197