Raoul II de Tosny

Raoul II de Tosny
Død		1102[1]
Beskjeftigelse		Militært personell
Ektefelle		Isabel of Montfort[1][2]
Far		Roger I of Tosny[3][1]
Mor		Godehildis[1]
Søsken		Robert de Stafford[1] Guillaume av Evreaux[1] Agnes, Countess of Evreux[1]
Barn		Roger II of Tosny[1] Raoul III of Tosny[3][1] Godehild[1]

Raoul III de Tosny (født før 1040, død 1102), kalles også for Ralph de Tosny i engelske kilder^[4], seigneur de Conches-en-Ouche^[5], var en normannisk adelsmann, aktiv i både Normandie, England og Wales.

Raoul kjempet i slaget ved Hastings. Tradisjonen sier han ga opp posisjonen som fanebærer, hans arvelige posisjon, for muligheten til å kjempe nærmere Vilhelm Erobreren, hertug av Normandie.^[6]

Selv om det ikke finnes nedtegnelser om hvordan han skikket seg i slaget, må han ha gitt et godt inntrykk. Orderic Vitalis forteller at Raoul de Tosny utmerket seg i flere kriger og ble belønnet blant de fremst av de normanniske adelsmenn med ære og rikdom. Han fikk flere eiendommer i Norfolk, og han gjorde siden Flamstead i Hertfordshire sitt fremste bosted i England, noe som er nedtegnet i Dommedagsboken.

Han tjenestegjorde for tronen i seksti år, også for Vilhelms sønn hertug Robert Curthose, og sistnevnte tok han sammen med flere andre adelige parti med i hertug Roberts første opprør mot Vilhelm Erobreren. For dette ble han utvist og hans eiendommer ble konfiskert av kongen. Gjennom venner fikk han etterhvert nåde og sine eiendommer tilbake.

Raoul de Tosny giftet seg med Elisabeth eller Isabel de Montfort, datter av Simon I de Montfort, i 1077. Robert de Stafford var hans bror. Hans andre sønn, Raoul IV de Conches, var hans overlevende arving, og som giftet seg med Alice av Huntingdon, datter av Waltheof, jarl av Northumbria og Judith av Lens. Hans datter Godehilde ble gift med Baldwin I av Jerusalem.

Clifford Castle var en normannisk festning som ble reist av William FitzOsbern i 1070. Dennes arving fikk sine eiendommer konfiskert grunnet opprør i 1075, og festningen ble da gitt til Raoul de Tosny som holdt den direkte for kronen.

I henhold til Orderic Vitalis hadde han en feide med William eller Guillaume av Evreaux, greve av Évreux, og dennes hustru Helvise av Nevers som var «dyktig og overbevisende, men grusom og gjerrig».^[7] Grunnen til striden var et kvinnerov, bortførelsen av Agnes, datter av Richard av Evreux, bror til Guillaume. Det var spesielt Helvise som tok anstøt av kvinnerovet og benyttet all sin innflytelse hos sin mann og hos andre normanniske adelsmann for å få hevn. På motsatt side var Isabel de Montfort motstanderen. «Begge disse kvinnene», forteller Orderic Vitalis, «hadde store talegaver (...) De styrte sine menn, undertrykket deres vasaller, og inspirerte redsel på mange måter».

Det kom til åpen krig i 1091–1092 da Guillaume av Evreux angrep, men det ble oppnådd forsoning senere.^[8] De gikk dog sammen om å angripe Robert de Beaumont, 1. jarl av Leicesters land, grevskapet i Meulan. Sammen med sine to sønner Halbert og Elinance ble Raoul de Tosny drept i konflikten med Roger de Beaumont. Hans enke Isabel skal ha gått i kloster i Haute Bruyère (Belgia).

• Remfry, P.M.: Clifford Castle, 1066 to 1299 (ISBN 1-899376-04-6)