Radiofrekvensidentifikasjon

Radiofrekvensidentifikasjon (engelsk: radio frequency identification, RFID) er en metode for å lagre og hente data ved hjelp av små enheter kalt RFID-brikker. En RFID-brikke er en liten brikke som kan festes til eller bygges inn i et produkt, et dyr eller en person. RFID-brikker inneholder antenner som gjør dem i stand til å motta og svare på radiofrekvenssignaler fra en RFID-sender. Passive brikker svarer med et svakt radiosignal og trenger ingen strømkilde, mens aktive brikker sender et kraftigere svarsignal muligens over litt større avstand og behøver en strømkilde.

Kjente bruksområder for RFID er sporing, logistikk, klær, pass, billettering, elektronisk betaling, konteiner-terminaler, varesikring / tyverialarm, evakueringssystemer, adgangskontroll-systemer og dyreidentifisering.

Innen dagligvarehandelen har flere norske bedrifter, blant annet Nortura arbeidet for å ta teknologien i bruk. Det er spesielt i forbindelse med sporing, logistikk, verdikjedestyring og lagerkontroll at det store potensialet er funnet. «Gildekassen» for kjøttvarer er en av Norges første RFID-merkede lastebærere med permanent innstøpt RFID teknologi siden 2008. Norturas forsknings- og utviklingsarbeid er i dag å finne i selskapet HRAFN (rådgiver og utdanningstjenester).

Norsk Lastbærerpool (NLP) er dagligvarebransjen i Norge sitt felles drifts- og eierselskap for lastbærerne i denne bransjen. Foreløpig har de eierskap over trepaller og plastpaller. Alle plastlastbærere fra NLP er RFID-merket og inneholder en unik GRAI-kode. Norsk Lastbærerpool har gjennomført Norges største prosjekt med langdistanse passiv RFID-teknologi. NLP har her engasjert HRAFN og Lexit Group^[1] for å levere infrastruktur for dagligvarebransjen med funksjonalitet som blant annet:

• Varemottak^[2]
• Informasjonsdeling
• Gjennomsiktighet i verdikjede
• Økt datakvalitet.
• Temperatursporing

EPCIS, en standardisert hendelseslogg, skal sikre deling av informasjon mellom aktørene i verdikjeden.

Klesbutikken Bogart i Trondheim er Norges første butikk til å ta i bruk RFID-teknologi med langdistanselesbarhet. Bogart benytter Norsk Lastbærerpool< sin standardiserte RFID-Infrastruktur til å følge klær fra de når butikken, via opptil flere lagerlokasjoner, til plagget, gjerne sammen med andre, selges ved hjelp av RFID-brikken som er festet på henge-etiketten på tøyet. Kunder og ansatte i butikken har også muligheten til å se informasjon om plagget ved å vifte det foran en informasjonskiosk som står i butikklokalet.

Parkeringsløsningen Vizum, etablert av Olav Thon Gruppen, benytter også RFID-teknologi. En RFID-brikke festes i frontruten på bilen, og gir automatisk grønt lys eller åpen bom i parkeringsanlegg som har løsningen ^[4]. Brikken registrerer hvor lenge man parkerer, og betaling blir trukket automatisk fra bank- eller kredittkort.

RFID-brikker benyttes også innen identifisering av kjæle- og produksjonsdyr. En passiv mikrobrikke responderer med sin unike ID når denne blir skannet. Det eksisterer i dag en egen ISO-standard for dyreidentifisering (11784/785).

Den ledende aktøren på dette området i Norge^{[trenger referanse]} er selskapet Dyreidentitet som er eies av Den norske veterinærforening og har siden stiftelsen i 1993 driftet et sentralt register over ID-merkede husdyr i Norge.

• EPCIS
• GS1
• Transponder
• Q-Free

• NLP – RFID-merket lastbærer
• Bogart – Schrødingers Katt