Hopp til innhold

Réginald Garrigou-Lagrange

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Réginald Garrigou-Lagrange
Født21. feb. 1877[1][2]Rediger på Wikidata
Auch
Død15. feb. 1964[1][2]Rediger på Wikidata (86 år)
Roma
BeskjeftigelseFilosof, teolog, katolsk prest Rediger på Wikidata
Utdannet vedFaculté des lettres de Paris
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCampo Verano[3]
Réginald Garrigou-Lagrange på Commons

Réginald Garrigou-Lagrange (opprinnelig Gontran Garrigou-Lagrange; født 21. februar 1877 i Auch i Frankrike, død 15. februar 1964 i Roma) var en fransk katolsk dominikanerprest, filosof og teolog.

Garrigou-Lagrange var thomist og bekjempet filosofisk og teologisk modernisme. Han var i den første av den 20. århundre en av dominikanerordenens viktigste teologer og thomister. Han beskjeftiget seg også med fundamentalteologi og kristen mystikk.

Han skrev over 500 bøker og tidskriftsartikler. Mellom 1909 og 1960 underviste pater Garrigou-Lagrange ved Angelicum i Roma. En av hans elever var Karol Wojtyła, den senere pave Johannes Paul II.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Mens han studerte medisin i Bordeaux opplevde han det han betegnet som en religiøs konversjon etter å ha lest Life, Science, and Art av den bretonske forfatter Ernest Hello (1828–85).

Han sluttet seg til dominikanerordenen, og underviste ved ordenens teologiske høyskole Le Saulchoir før han flyttet til Roma. Der underviste han ved ordenens universitet Angelicum fra 1909 til han trakk seg tilbake i 1960. I 1917 ble det opprettet et professorat særlig tilpasset ham der, innen asketisk og mystisk teologi; dette var det første i verden av sitt slag.[4]

Tenkning

[rediger | rediger kilde]

Han er best kjent for sin spirituelle teologi. Hans hovedverk innen feltet er Les Trois Ages de la Vie Interieure (Det indre livs tre veier),[5] idet han fremfører den tese at inngydt kontemplasjon og det derav følgende mystiske liv er i den normale hellighetens vei mot kristen fullkommenhet. Dette fikk innflytelse på andre vatikankonsils dogmatiske konstitusjon om Kirken, Lumen gentium der kapittel V behandler Kirkens universette kall til hellighet.[6]

Pater Réginald Garrigou-Lagrange presterte å utvikle en syntese mellom Thomas Aquinas' svært abstrakte skrifter og Johannes av Korsets eksperimentelle skrifter, og påvise art de harmonerer med hverandre.[7]

Garrigou-Lagrange var den ledende talsmann for en thomisme av en strikt observans. Han ble gitt mer oppmerksomhet da han i 1946 kritiserte den teologiske bevegelse kalt Nouvelle théologie, som han mente var modernistisk.[8] Han sies også å ha skrevet utkastet til pave Pius XIIs encyklika Humani generis av 1950, «vedrørende noen feilaktige oppfatninger so truer med å undergrave den katolske læres fundamenter».[9]

Verker i utvalg

[rediger | rediger kilde]

Kommentarer til Thomas av Aquinos Summa Theologica

[rediger | rediger kilde]
  • The One God, kommentar til I. 1-26
  • The Trinity and God the Creator, kommentar til I. 27-119
  • Beatitude (1951), kommentar til I-II. 1-54
  • Grace (1947), kommentar til I-II. 109-114
  • The Theological Virtues - Vol. 1: Faith (1948), kommentar til II-II 1-16
  • Christ the Saviour (1945), kommentar til III. 1-26, 31-59

Annet

[rediger | rediger kilde]
  • God, His Existence and Nature: A Thomistic Solution of Certain Agnostic Antinomies (1914)
  • Christian Perfection and Contemplation according to St Thomas Aquinas and St John of the Cross (1923)
  • The Love of God and the Cross of Jesus (1929)
  • Providence (1932)
  • Predestination (1936)
  • The Three Ways of the Spiritual Life (1938)
  • The Three Ages of the Interior Life: Prelude of Eternal Life (1938), synthesis of Christian Perfection and Contemplation and Love of God and the Cross of Jesus
  • Life Everlasting and Immensity of the Soul (1947)
  • The Mother of the Saviour and our Interior Life (1948)
  • The Priest in Union with Christ (1948)
  • Reality: A Synthesis of Thomistic Thought
  • Life Everlasting

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Marie Aubin Gontran Garrigou-Lagrange, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id garrigou-lagrange-marie-aubin-gontran, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12041295k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 81728610[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopedia of Catholic Social Thought, Social Science, and Social Policy: Supplement. Scarecrow Press. 2012. s. 124–. ISBN 978-0-8108-8266-9. 
  5. ^ The Three Ages of the Interior Life Tekst online.
  6. ^ Mullady, Brian, O.P.. «Rehabilitation of Garrigou-Lagrange». Besøkt 26. juli 2012. 
  7. ^ "A saint in Heaven", by Fr. Thomas Crean, http://www.christendom-awake.org/pages/thomas-crean/saint-in-heaven.htm Accessed 4-10-2012
  8. ^ See “Where is the New Theology Leading Us? Arkivert 2013-10-04 hos Wayback Machine.” Se også "The structure of the encyclical Humani generis Arkivert 20. februar 2020 hos Wayback Machine." and
  9. ^ Carrasquillo, Francisco J. Romero (23. oktober 2010). «Quaeritur: Who are the Post-Conciliar Traditional Catholic Thomists?». Ite ad Thomam: "Go to Thomas!". "Maritain's Thought and Fr. Garrigou-Lagrange". Besøkt 19. juni 2011. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

The Sacred Monster of Thomism. South Bend, Indiana: St. Augustine's Press. 2005. ISBN 1-58731-752-4. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Réginald_Garrigou-Lagrange&oldid=23702141»