Primadonna
Primadonna, eller prima donna, (italiensk: «førstedame») ble opprinnelig brukt om den ledende kvinnelige sangeren i et operahus; det vil si den personen som tildeles de viktigste rollene. Primadonnaen var normalt, men ikke nødvendigvis, en sopran.
Den tilsvarende betegnelsen på den ledende mannlige sangeren – oftest en tenor – er primo uomo.[1]
Tradisjonelt ble prime donne sett på som egoistiske, urimelige og utstyrt med et romslig selvbilde, og i dag brukes betegnelsen «primadonna» ofte om en forfengelig, motbydelig og temperamentsfull person som man tross alt ikke kan være foruten.[2]
Kjente primadonnaer har ofte fått operaentusiaster til å dele seg inn i rivaliserende partier som støtter en sanger over en annen. Et av de mest kjente tilfellene er rivaliseringen mellom tilhengerne av Maria Callas og Renata Tebaldi – tross vennskapet mellom de to sangerne.[3]
Et annet kjent eksempel er de ville tilstandene som i 1700-tallets London eksisterte mellom tilhengerne av på den ene siden sopranen Francesca Cuzzoni og på den andre siden mezzosopranen Faustina Bordoni. Den 6. juni 1727 ble de to divaene så oppildnet av sine respektive tilhengergrupper at de gikk løs på hverandre for åpen scene under oppføringen av Giovanni Battista Bononcinis opera Astianatte. Episoden vakte så stor oppsikt og interesse for dem begge at de i tiden etter fikk en mengde godt betalte oppdrag over hele Europa.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ H. Rosenthal, H. and J. Warrack, The Concise Oxford Dictionary of Opera, 2nd Edition, Oxford University Press, 1979. p. 398. ISBN 019311321X
- ^ Susan Rutherford, The Prima Donna and Opera, 1815-1930, Cambridge University Press, 2006. ISBN 052185167X
- ^ Se eksempelvis George Jellinek, Callas: Portrait of a Prima Donna, Dover, 1986, p. 96 and passim. ISBN 0486250474
Videre lesing
[rediger | rediger kilde]- Rupert Christiansen, Prima Donna: A History, Viking, 1985. ISBN 0670804827